English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 3909 - 654 Massåsen
	(Objekt Id: 14812) (Sist oppdatert: 11.01.2024)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	ukjent	Klassifikasjon: blokker	Farge: Lys grå
		Fargespill:Sølv- og blåfarget	Homogenitet: Middels god
		Litologi: Monzonitt	Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm)

Mineralogi:

		Kalifeltspat	Hovedmineral (>10%)
		Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
		Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Augitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Nefelin	Underordnet mineral (1-10%)
		Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Hornblende	Underordnet mineral (1-10%)
		Ilmenitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Serisitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Olivin	Aksessorisk mineral (<1%)
		Epidot	Aksessorisk mineral (<1%)
		Klinozoisitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Titanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Amfibol	Aksessorisk mineral (<1%)
		Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	To gamle brudd, driftsperiode og firma ukjent.
	1998 - 1998	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1998 - 2001	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart

	Litologi:	Monzonitt	Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Perm
	Genese:	Dypbergart	Form:	Massiv
	Hovedtekstur:	Strukturløs

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Osloregionen
	Geotek.enhet:	Vestfold-Ringerikegraben
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:	Larvik-Skrimbatolitten

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Massåsen-forekomsten består av en lys larvikittvariant vi betegner Kjerringvik-typen. Denne har svakt farvespill og hører med blant de mindre kjente larvikittypene. Det er ingen drift i Massåsen i dag, men det har vært uttak i forekomsten tidligere. Her finnes et par gamle brudd (se underlokaliteter). Forekomsten tilhører det store intrusivkomplekset med larvikittbergarter som omgir Larvik. Larvikittkomplekset er halvsirkelformet og oppbygd av flere måneskalkformede intrusivkropper. Kjerringvik-typen utgjør hele eller deler av en slik kropp lengst øst i komplekset. Den danner en ytre sone som buer seg fra Sandefjord sørover Vester- og Østerøya og videre sørvestover halvøya Kjerringvik ¿ Ula ¿ Rønningen, hvor Massåsen-forekomsten ligger. Bergarten larvikitt består i hovedsak av en spesiell type feltspat, kalt kryptopertitt, der mikroskopiske lameller av plagioklas og kalifeltspat opptrer i veksling i feltspatkrystallene. Når lys brytes i krystallene oppstår en optisk effekt, kalt schiller-effekt, som gir det velkjente fargespillet. Jo sterkere fargespill, jo mer attraktiv og verdifull er steinen. Ikke alle typene av larvikitt har et fremtredende fargespill. Kjerringvik-typen er en av disse. Denne sonen inklusive Massåsen-forekomsten har et fargespill av svak til veldig svak intensitet i lyseblått og sølv. Kjerringvik-typen har videre en lys grå egenfarge/bunnfarge og er grovkornet med opptil 3-4 cm store feltspatkrystaller. Utenom feltspat inneholder den noen prosent av andre, hovedsaklig mørke mineraler som er fin- til middelskornige. Det kan også forekomme omvandlingsmineraler (dannet senere). Disse er svært finkornige. Larvikittene innehar en mer eller mindre velutviklet orientering av feltspatkrystallene. Planet som krystallenes største flate danner, samsvarer med det som industrien kaller ¿kløv¿ eller ¿fargeplan¿. Naturlig nok er kløven den letteste retningen å splitte larvikittene. I Kjerringvik-typen er feltspatkrystallenes orientering ofte variabel, slik at kløven er diffus, men i partier er den svært tydelig. Ved Massåsen svinger kløvplanets retning mellom vest og sørvest. Planets helningsretning er tilsvarende mellom nord og nordvest, og helningsvinkelen er ca. 60 grader. Tilsvarende orientering og helning har også fargebåndingen som er nokså vanlig i området. Båndingen er en magmatisk lagning og ses som en veksling mellom lysere, mer feltspatrike bånd og mørkere bånd mer anriket på mørke mineraler enn vanlig. Forekomsten er ganske homogen, men viser noe variasjon i grad av fargebånding og fargespill. Steinen er i partier også litt bleket pga. omvandling. Omvandling kan opptre i variabel grad og ofte usystematisk og er ugunstig pga. endring i egenfarven og ofte reduksjon eller ¿oppspisning¿ av fargespillet. Potensiale: Massåsen inneholder fremdeles mulige reserver i tilstrekkelig avstand fra bebyggelse. Med sitt svake til nesten fraværende fargespill er imidlertid ikke Kjerringvik-typen larvikitt så attraktiv, og vi vil anta den er lite aktuell i dagens marked. Forekomsten anses derfor som lite viktig i dag.

Brukseksempler

Steintypen kan brukes til mange formål både inne og ute, som f.eks. fasadestein, gulvflis, trapper, skulpturer, uteanlegg. Feltspaten har uregelmessige korngrenser, og dette gjør at kornene er godt sammenbundet. Kjerringvik-typen er blant de mer motstandsdyktige larvikittyper. Brukseksempler: Utendørs: Innendørs:

Referanser

Petersen J. S. 1978: Structure of the larvikite-lardalite complex, Oslo-region, Norway, and its evolution. Geologische Rundschau. 67; 1, s. 330-342.

Beliggenhet

Forekomsten omfatter en kolle, Massåsen, som ligger sør for Sandefjord og like nordvest for Kjerringvik. Veiadkomsten er god.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Heldal, Tom ; Kjølle, Idunn ; Beard, Les ; Tegner, Christian; Lynum, Rolf , 1999

	Kartlegging av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.059;68 sider

Abstrakt:

Regionale undersøkelser av larvikittforekomster mellom Sandefjord og Porsgrunn har blitt utført 1997 - 1999. Undersøkelsene har omfattet typekartlegging av larvikitt i felt, geofysiske målinger fra helikopter (magnetiske og radiometriske egenskaper samt VLF-målinger), tolkning av sprekke- og forkastningssoner samt undersøkelser av problemstillinger knyttet til omvandling av larvikittene. De ulike data er samtolket og sammenstilt i et geologisk kart. Totalt er 14 typer larvikitt kartlagt, vesentlig på basis i larvikittenes variasjoner i farge og tekstur. I rapporten vises utstrekningen til de ulike larvikittypene, og det gis en vurdering av reserve grunnlaget for de ulike typene. Videre beskrives også hvordan oppsprekning og omvandling fordeler seg i området, og det gis til slutten kortfattet oppsummering av hvilke aspekter som er av stor betydning i prospektering etter larvikittforekomster.

Kjølle, Idunn; Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 2003

	Forekomster av larvikitt - ressurskart

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.066;9 sider

Abstrakt:

På oppdrag fra Statens vegvesen Region sør, Vestfold distrikt, har NGU foretatt videre undersøkelser av larvikittforekomstene mellom Farrisvann og fylkesgrensa Vestfold/Telemark og har utarbeidet steinressurskart. Larvikittressursene er et vesentlig tema i konsekvensutredningen for ny E18 gjennom området. Ressurskartet som er laget er en sammenstilling ikke bare av feltdata fra oppdragsperioden, men av data samlet gjennom flere års kartlegging av hele regionen av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn. Kartet gjelder for hele området og angir de partier vi ut fra overflatekartlegging anser som mest sannsynlig for opptreden av larvikitt med ressurspotensiale. Ressurskart er vist som tre temakart: ett som viser kun lokalitet og utstrekning på forekomstene, ett som antyder en gradering av forekomstene etter viktighet, og ett som angir driftsstatus. Det er meningen at disse kartene skal danne et grunnlag for forvaltning av larvikittforekomstene i fremtiden, og NGU kommer fremover til å gå inn i en dialog med lokale og regionale myndigheter og larvikittindustrien med sikte på fremstilling av fullstendig råstoffkart. Kartene presentert her er følgelig å betrakte som et forslag fra NGU til andre parter.

Beard, Les P. , 1999

	Data acquistion and processing - Helicopter geophysical surveys, Larvik, 1998

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.026;13 sider

Abstrakt:

In september, 1998, two helicopter geophysical survey were carried out over parts of Larvik and Porsgrunn municipalities. The purpose of the survey was to provide geophysical information to improve geological mapping in the area. A combined total of 3684 line-kilometres of VLF, radiometric, and magnetometric, and VLF data were collected in June, 1997, in a test area east from Larvik. The 1997 survey covered approximately 64 square km with a 100-m line spacing. In both areas, the average flying height was 80 m above ground level. The data were collected by Geological survey of Norway (NGU) personnel and processed at NGU using software developed by Geosoft, Inc. Magnetic data, consisting of total field measurements collected by a cesium vapor magnetometer, were leveled by removing diurnal variations as recorded at a magnetic base station at an airfield near Larvik. Radiometric data were reduced using standard procedures recommended by the International Atomic Energy Association. All data were gridded using square cells with 30-m sides. The grids produced by three surveys were stiched together, and geophysical maps were produced at a scale of 1:50 000. This report covers aspects of data acquisition and processing. In order to examine structures in Eidangerfjord, the magnetic data from this area has been gridded separately and maps were produced at scales for 1:25 000 and 1:10 000.

Dahlgren, Sven; Corfu, Fernando; Heaman, Larry , 1998

	Datering av plutoner og pegmatitter i Larvik pluton-kompleks, sydlige Oslo Graben, ved hjelp av U-Pb isotoper i zirkon og baddeleyitt.

;Norsk Bergverksmuseum;ARTIKKEL;Skrift; Kongsberg mineralsymposium 1998; No.14;32-39 sider

Mogaard, John O. , 1998

	Geofysiske målinger fra helikopter ved Larvik, Vestfold, teknisk rapport

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.021;11 sider

Abstrakt:

NGU utførte helikoptermålinger i 1997 over et område ved Larvik, Vestfold fylke. Oppdragsgivere var NGU, Vestfold fylkeskommune, Larvik kommune og Porsgrunn kommune. Målingene var et ledd i NGUs arbeider med å lage et kartverk over larvikittforekomstene til bruk i fremtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdriften. Det ble målt totalt ca. 480 profilkilometer med profilavstand 100 meter. Flyhøyden var nominelt 60 meter, og det ble foretatt magnetiske, elektromagnetiske (VLF) og radiometriske målinger. Måledata er prosessert og det er laget fargekart i målestokk 1: 20 000. Nedfotograferte versjoner av disse kartene i målestokk 1:50 000 er vedlagt rapporten.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Petersen J. S. 1978: Structure of the larvikite-lardalite complex, Oslo-region, Norway, and its evolution. Geologische Rundschau. 67; 1, s. 330-342.

Navn på lokalitet: Massåsen nord

(Objekt Id: 14820 654,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Vestfold

Kommune:

Larvik (3909)

Kart 1:50000:

Sandefjord (1813-3)

Kart 1:250000:

Oslo

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

569337 m.

Nord:

6546424 m.

Lengdegrad:

10.2087130

Breddegrad:

59.0515910

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Granitt og andre størkningsbergarter	Ressursundertype:	Larvikitt
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Driftsperiode og firma ukjent
	2001 - 2001	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Gammelt brudd på nord-nordøst-sida av Massåsen, like ved grusvei. Larvikitt-typen er Kjerringvik-type; en lys larvikitt omtrent fri for farvespill, kun veldig svakt i lyseblått/sølv. Bergarten har en tydeligere kløv enn vanlig i de østlige larvikitter. Den er litt skjemmet av omvandling (bleking). Forekomsten virker forøvrig lite forurenset og lite oppsprukket.

Navn på lokalitet: Massåsen vest

(Objekt Id: 14821 654,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Vestfold

Kommune:

Larvik (3909)

Kart 1:50000:

Sandefjord (1813-3)

Kart 1:250000:

Oslo

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

569080 m.

Nord:

6546148 m.

Lengdegrad:

10.2041470

Breddegrad:

59.0491550

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Granitt og andre størkningsbergarter	Ressursundertype:	Larvikitt
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Driftsperiode og firma ukjent
	2001 - 2001	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Gammelt brudd på vestlige side av Massåsen. Steinen virker relativt lite oppsprukket. Larvikitten er av Kjerringvik-type (lys), men graderer tildels over mot Bergan-type (mørk) både i farve og kornstørrelse. Mørkheten synes å veksle noe i og ved bruddområdet. I forhold til bruddet på nord-nordøst-sida av åsen virker larvikitten noe mørkere og kløven er mindre tydelig.

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse