English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 3909 - 656 Solumåsen
(Objekt Id: 14825)
(Sist oppdatert: 26.01.2005)

Lokalisering
Fylke: Vestfold Kommune: Larvik (3909)
Kart 1:50000: Porsgrunn (1713-2) Kart 1:250000: Skien
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 549149 m. Nord: 6548650 m.
Lengdegrad: 9.8573570 Breddegrad: 59.0743820
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Granitt og andre størkningsbergarter Ressursundertype: Larvikitt
Murestein(Y/N):
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Blue Pearl Fjord Klassifikasjon: Farge:
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Solumåsen har ikke vært i drift. Forekomsten tilhører det store dypbergartskomplekset av larvikitter som omgir Larvik. Solumåsen består av en larvikittype vi betegner Bassebutypen. Denne typen har utbredelse både nord og sør for sonen med Tvedalstype larvikitt, og dens nordlige avgrensning er ca. langs E18. Bassebutypen har mellomgrå til lys grå egenfarge og fargespill i lyseblått og sølv/bronse med middels til god intensitet. I forhold til Prestskjeggtypen som opptrer på nordsiden av E18, har den et sterkere fargespill og ofte litt mørkere egenfarge, men er ellers lik. Tvedalstypen derimot, har et fargespill dominert av blått og med en intensitet som normalt er bedre enn i Bassebutypen. Larvikittenes fargespill overlever selv betydelig forvitring, og er et sentralt, diagnostisk trekk under kartlegging av ulike typer. Larvikitt består i hovedsak av mineralet feltspat. Bergartens fargespill kommer av den spesielle typen feltspat. Feltspatkrystallene inneholder mikroskopiske lameller av plagioklasfeltspat og kalifeltspat i veksling, og fargespillet er en optisk effekt, kalt schiller-effekt, som oppstår når lys brytes i disse krystallene. Utenom feltspaten, som er grovkornet, inneholder bergarten noen prosent av andre, hovedsaklig mørke mineraler som er fin- til middelskornige. Det kan også forekomme omvandlingsmineraler (dannet senere). Disse er svært finkornige. Bassebutypen har opptil 3 cm store feltspatkrystaller. Disse er parallelt til subparallelt orientert og gir larvikittypen en nokså tydelig og relativt god kløv (letteste splitteretning og plan hvor fargespillet kommer best fram). Innen forekomsten heller kløven/fargeplanet rundt 75 grader mot nordøst. Larvikitten virker nokså homogen i Solumåsen, men en prøve tatt på vestsiden nær grusveien viser litt sterkere fargespill med dypere blått enn vanlig. Bassebutypen inneholder enkelte soner med noe bedre fargespill enn normalt, og det er mulig prøven tilhører en av disse. Det forekommer også utseendevariasjoner i ugunstig retning, som forvitring og omvandling. Omvandlet larvikitt kan opptre i mindre partier og er av redusert verdi pga. fargeendring (bleket, grønnlig eller rødlig) og ofte reduksjon eller "oppspisning" av fargespillet. Bassebutypen danner relativt høye åspartier i terrenget. Det er i åsene/forhøyningene det er størst sannsynlighet for å finne fjell som er massivt og "helt" nok til at det er mulig å ta ut kommersielle blokker. Solumåsen synes å ha god massivitet. Selv i et parti med "helt" fjell, relativt sett, er utnyttelsesgraden i denne larvikittypen likevel lav, oftest mindre enn 10 %. Dette har sammenheng med innslag av pegmatittårer, ganger, omvandlet stein, hvite stikk og oppsprekning - dvs. urenheter i fjellet som minker tilgangen på hele, feilfrie emner til blokk. I dagfjellsonen (øverste 10-20 m) finnes i tillegg ofte tynne, parallelle sprekker parallelt med fargeplanet, kalt "åpen kløv". Fenomenet antas å skyldes spenningsavlastning i fjellet langs terrengoverflaten, og er særlig vanlig i de "sprøeste" (minst porøse) larvikittypene. Potensiale: Solumåsen inneholder en larvikittype med relativt bra potensiale, og reservegrunnlaget synes å være tilstede.
Brukseksempler
Bassebutypen larvikitt kan brukes til alle formål som bygningsstein, både innvendig og utendørs, - som fasadestein, gulvflis, interiør- og eksteriør-utsmykning, gravmonumenter, skulpturer, uteanlegg etc. Bassebutypen regnes som meget holdbar, også utendørs i norsk klima. Dette har sammenheng med at feltspaten har uregelmessige korngrenser, hvilket gir god binding mellom kornene og gjør larvikittypen motstandsdyktig mot forvitring.
Beliggenhet
Forekomsten omfatter Solumåsen som ligger ca. 10 km vest for Larvik, rett sør for E18 og inntil fylkesgrensa mot Telemark.


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse