English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 3909 - 660 Åros
(Objekt Id: 14829)
(Sist oppdatert: 28.01.2005)

Lokalisering
Fylke: Vestfold Kommune: Larvik (3909)
Kart 1:50000: Porsgrunn (1713-2) Kart 1:250000: Skien
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 550750 m. Nord: 6542849 m.
Lengdegrad: 9.8839250 Breddegrad: 59.0221130
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Granitt og andre størkningsbergarter Ressursundertype: Larvikitt
Murestein(Y/N):
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Blue Pearl Fjord Klassifikasjon: Farge:
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Åros-forekomsten har ikke vært i drift. Den tilhører det store dypbergartskomplekset av larvikitter som omgir Larvik. Forekomsten består av en larvikittype vi betegner Bassebutypen. Denne typen har utbredelse både nord og sør for sonen med Tvedalstype larvikitt, og dens nordlige avgrensning er ca. langs E18. Bassebutypen har mellomgrå til lys grå egenfarge og fargespill i lyseblått og sølv/bronse med middels til god intensitet. I forhold til Prestskjeggtypen som opptrer på nordsiden av E18, har den et sterkere fargespill og ofte litt mørkere egenfarge, men er ellers lik. Tvedalstypen derimot, har et fargespill dominert av blått og med en intensitet som normalt er bedre enn i Bassebutypen. Larvikittenes fargespill overlever selv betydelig forvitring, og er et sentralt, diagnostisk trekk under kartlegging av ulike typer. Larvikitt består i hovedsak av mineralet feltspat. Bergartens fargespill kommer av den spesielle typen feltspat. Feltspatkrystallene inneholder mikroskopiske lameller av plagioklasfeltspat og kalifeltspat i veksling, og fargespillet er en optisk effekt, kalt schiller-effekt, som oppstår når lys brytes i disse krystallene. Utenom feltspaten, som er grovkornet, inneholder bergarten noen prosent av andre, hovedsaklig mørke mineraler som er fin- til middelskornige. Det kan også forekomme omvandlingsmineraler (dannet senere). Disse er svært finkornige. Bassebutypen har opptil 3 cm store feltspatkrystaller. Disse er parallelt til subparallelt orientert og gir larvikittypen en nokså tydelig og relativt god kløv (letteste splitteretning og plan hvor fargespillet kommer best fram). Innen forekomsten heller kløven/fargeplanet rundt 70 grader mot nord-nordøst. Bassebutypen danner et terreng med mange og ofte høye åser. Det er i disse det er størst sannsynlighet for å finne fjell som er massivt og "helt" nok til at det er mulig å ta ut kommersielle blokker. Forsenkninger fører mer oppsprukket fjell. Selv i et parti med "helt" fjell, relativt sett, er utnyttelsesgraden i denne larvikittypen likevel lav, oftest mindre enn 10 %. Dette har sammenheng med innslag av pegmatittårer, ganger, omvandlet stein, hvite stikk og oppsprekning - dvs. urenheter i fjellet som minker tilgangen på hele, feilfrie emner til blokk. Omvandlet larvikitt er av redusert verdi pga. fargeendring (bleket, grønnlig eller rødlig) og ofte reduksjon eller "oppspisning" av fargespillet. I dagfjellsonen (øverste 10-20 m) finnes i tillegg ofte tynne, parallelle sprekker parallelt med fargeplanet, kalt "åpen kløv". Fenomenet antas å skyldes spenningsavlastning i fjellet langs terrengoverflaten, og er særlig vanlig i de "sprøeste" (minst porøse) larvikittypene. Potensiale: Åros-forekomsten kan utgjøre en interessant ressurs av Bassebutypen larvikitt; en type med relativt bra potensiale.
Brukseksempler
Bassebutypen larvikitt kan brukes til alle formål som bygningsstein, både innvendig og utendørs, - som fasadestein, gulvflis, interiør- og eksteriør-utsmykning, gravmonumenter, skulpturer, uteanlegg etc. Bassebutypen regnes som meget holdbar, også utendørs i norsk klima. Dette har sammenheng med at feltspaten har uregelmessige korngrenser, hvilket gir god binding mellom kornene og gjør larvikittypen motstandsdyktig mot forvitring.
Beliggenhet
Forekomsten ligger sørvest for Larvik, rett vest for sørenden av Hallevatnet. I nord grenser den mot østre del av Tvedalen-forekomsten og i vest mot Tvedalsveien. Den består av to separate felt som omfatter åsene nord og øst for Åros-gården. Tilgjengeligheten er bra.


Faktaarket ble generert 28.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse