|
Ultramafittene ved Tillermoen ved Øverbygd i Målselv ligger i kontaktsonen mellom Mauken-vinduet og overliggende kambro-siluriske bergarter. Dette er et tektonostratigrafisk nivå hvor det finnes mange ultramafittkropper både i Troms og nordlige deler av Nordland. Forekomsten er ikke tidligere registrert i NGUs database, ikke beskrevet i oversikter over naturstein i Troms og finnes heller ikke på kartblad Narvik (Gustavson 1974d) på tross av det megetsigende stedsnavnet - Kleberberget - som finnes på 1:5000 økonomisk kartverk. Området ble detaljkartlagt av Søvegjarto (1996b) i målestokk 1:5 000 og han har registrert 18 steder med blotninger av kleber.
Ultramafittkroppene består hovedsakelig av serpentinitt. De er omvandlet til kleber i deler av randsonene og dels også inne i kroppene, sannsynligvis langs tidligere sprekker, sprekkesoner eller skjærsoner. De to største arealene med kleber ligger på selve Kleberberget og i nedre kontakt til den lavestliggende kroppen i terrenget. I den mellomliggende ultramafitt-kroppen på 150 x 150 m er det en del områder med god kleber, men blotningsgraden er så dårlig at det er vanskelig å bestemme noe eksakt areal på utgående.
Kleberen på Kleberberget er massiv, relativt mørk og kan være en aktuell stein til Nidarosdomen. I denne massive kleberen finnes også tynne skifrige deler i sene skjærsoner. Der skogsveien går gjennom kleberen har utgående en linseform med dimensjoner på ca. 15 x 30 m.
Den større kleberen i forbindelse med den lavestliggende ultramafitten (lavest tektonisk og i lia) er litt lysere og litt mer foliert, men fremdeles homogen. Den er mer talkrik enn den i Kleberberget. Kleberen har skinnende flater, nærmest en silkekleber. Den har en utstrekning på ca. 5 x 60 m.
De største arealer av utgående kleber i tilknytning til den største ultramafitten er kartlagt til 10 x 20 m inne i kroppen og til 4 x 30 m i randsonen.
Det er ikke observert nålformede mineraler i noen av kroppene.
Området har en del overdekke, og det er vanskelig å bestemme helt nøyaktig hvor omfattende serpentinittene er kleberomvandlet. Detaljkartet til Søvegjarto (1996b) synes å være så godt som det lar seg gjøre. Omkringliggende bergarter er skifer og gneiser, amfibolitt, lys granitt og gabbro, dels med granittiske pegmatitter. Langs skogsveien opptrer prekambriske bergarter som en del av Mauken-vinduet (Gustavson 1974d). Dette er gneiser, gabbroer og amfibolitter gjennomsatt av trondhjemittiske og diorittiske ganger.
Vurdering
Det er ikke avdekket særlig store reserver i forbindelse med de tre kroppene ved Tillermoen, men samtidig er det funnet en god talkrik kleber av en mørk og sjeldent forekommmende type. Forekomsten ligger gunstig til; kort fra fylkesvei og rett ved skogsvei. Det vil kunne ligge an til et mindre uttak. Det vil være en reserve av en annen kvalitet enn det som finnes i eksisterende uttak ved Grunnes. Kleberen ved Tillermoen er langt rikere på talk enn den i Grunnes-forekomsten. Det bør i første omgang foretas røsking og uttak av prøveblokk ( i første omgang med motorsag) for framvisning til NDR (Nidarosdomens Restaureringsarbeider) for vurdering.
Lindahl & Nilsson 2002
Forekomsten ved Tillermoen ligger innenfor Mauken-vinduet nær kontakten mellom
grunnfjellet og overliggende kaledonske bergarter. Tidligere er det antatt at forekomsten
ligger i de laveste tektoniske dekkene rett over skyvekontakten mot grunnfjellet (Vedlegg 5).
Etter å ha undersøkt sidebergartene nærmere synes det nå klart at de omvandlede ultramafittlinsene
ligger i grunnfjellet. Bergartene både under, mellom og noen titalls meter over de
ultramafiske linsene i lia her tilhører grunnfjellet. Dette utgjøres av gneiser, lys granitt, gabbro
og amfibolitt som er gjennomsatt av ganger med felsisk (trondhjemitt og granittisk pegmatitt)
og mafisk-intermediært (diorittisk) materiale, dvs. et typisk net-veined kompleks. Disse
gangene er ikke funnet i ultramafittene hvilket tilsier at ultramafittene er intrudert under en
senere hendelse i grunnfjellet.
Klebersteinen ved Tillermoen er uvanlig som type og har en helt spesiell kvalitet som
naturstein. Den er dels finkornet og tett med svak foliasjon. I enkelte andre deler er den
grovkornet samt også ganske massiv med en finkornet matriks mellom større omvandlede
pyroksenkrystaller. Talkinnholdet er mindre enn 50 %, og klebersteinstypene er hele tiden
mørke med en svakt grønnlig farge. Området har en del moreneoverdekke, og det er
vanskelig å bestemme helt nøyaktig hvor omfattende de forskjellige serpentinittlinsene er
kleberomvandlet. Detaljkartet til Søvegjarto (1996) synes å være gjort så godt som det lar seg
gjøre innenfor feltet uten grøfting. En tolket utgave av dette er gitt i Vedlegg 5.
Prøver av klebersteinen fra Tillermoen ble våren 2005 presentert for steinhoggere fra Nidaros
Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR). De mener at den tette finkornede klebersteinen kan
ha en kvalitet som er meget interessant for dem. Det ble avtalt at de skulle dra til Tillermoen
for å gjøre prøveuttak dersom det ble oppnådd en avtale med grunneier. Dette ble gjennomført
11.-12. oktober 2005. I. Lindahl introduserte da NDR’s folk til klebersteinsfeltet. Det ble
saget ut blokker fra to forskjellige lokaliteter, begge med kleberstein av den finkornede tette
typen (Fig. 3 og 4). Steinen er senere testet ut i Trondheim, og NDR ønsker å ta ut større
blokk til sommeren. NGU vil holde kontakten åpen, og det vil bli diskutert videre planer
første gang i desember 2005.
Kartleggingen, prøvetakingen og markedsføringen av klebersteinen fra Tillermoen er
sannsynligvis det mest positive resultatet av det arbeidet som så langt er gjort på kleberstein i
Troms. NDR har behov for en kleberstein som er egnet til restaurering av
nasjonalhelligdommen. De har så langt testet et stort antall norske forekomster, men ingen har
kommet godt nok ut. NDR mangler egnet kleberstein etter at en del andre klassiske
uttakssteder (bl. a. Bubakk i Kvikne, Klungen ved Øysand i Melhus og Bakkaune innen
Trondheim by) nå er fredet som kulturminner. I denne sammenhengen kan Tillermoenkleberen
vise seg å være unik etter norske forhold og bli nettopp den forekomsten som kan
sørge for at råstoffbehovet ved NDR tilfredsstilles. Antallet kubikkmeter per år er lite, men
det tyder på at NDR har funnet den spesielle kvaliteten de trenger.
Nilsson & Lindahl 2005
|
