English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1839 - 618 Nordland
	(Objekt Id: 14858) (Sist oppdatert: 07.03.2013)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Marble	Klassifikasjon: blokker	Farge: Hvit
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi: Kalkspatmarmor	Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm)

Foto nr. 1 viser "Polerte plate"

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Dolomit-marmoren er en del av en karbonatenhet som stryker NØ-SV med et fall på 30 – 40 grader mot NV. Dolomittmarmoren kiler ut ca. 1 km oppover dalen fra stranda i følge det geologiske kartet (Solli 1990). Marmoren ligger i en del av en enhet med kambro-siluriske bergarter. Utenom det er det granitter i området som er en del av Saltstraumen batolitt-område. Dolomittmarmoren er en uvanlig grovkornet. Den er hvit med nesten glassaktige gjennomsiktige krystaller på opptil ½ cm. Det ses ikke forurensninger makroskopisk i den hviteste dolomitt-marmoren. Forekomsten er undersøkt som ressurs for industrimineral med prøvetaking i veiskjæringen og med korte diamantborhull. Analyse av prøvene viser at det er fra svært lite til opp mot 4 % uløst. En del av det må være kvarts og helt lys muskovitt. Skofteland (1986) sier i sin rapport at deler av marmoren er blålig i farge som ikke ses i veiskjæringen. Det er en del ganger av granitt i marmoren som kan være metertykke. I kontakten med marmoren kan det da være dannet tremolitt. I tillegg er det i den østre enden av veiskjæringen en diabasgang som har intrudert dolomitten. Det finnes også litt kis i tilknytning til diabas-gangen gjennom marmoren. Særlig på grunn av granittgangene var ikke forekomsten interessant for Norwegian Talc AS som industrimineral. Det er ikke kjent bruk av marmoren som bygningsstein. Dolomittmarmoren er rent hvit men ved polering ser bergarten litt glassaktig ut. Det er usikkert hvordan den vil fungere i markedet. Fordi den er så grovkornet kan det være problem å unngå utfall av korn på skarpe kanter. Bergarten ser mekanisk god ut i felt, teknisk bedre enn dolomittmarmoren i Løvgavlen. Dolomittmarmoren er massiv og homogen i farge i veiskjæringen over en mektighet på ca. 100 m. Volumet av marmor er stort med hensyn til bygningsstein og selve lokaliteten ligger gunstig til for bryting topografisk sett. Logistikken ellers er vanskelig i veiløst område. Mineralogi Marmoren er grovkornet med dolomitt som hovedmineral. I tillegg opptrer i aksessorisk mengde kalkspatt, kvarts og muskovitt.

Historikk

Det er boret et par korte diamantborhull (Packsack av NGU) på forekomsten (Skofteland 1986). Det er sannsynligvis Hammerfall Dolomitt AS som har rettighetene til forekomsten, erhvervet i forbindelse med oppkjøpet av Ankerske fra Bjørkåsen Gruber AS. Det er tatt ut et par blokker på et par hundre kg hver av Hammerfall Dolomitt AS (Lindahl 1999b). I 2010 fikk NGU tillatelse av Hammerfall Dolomitt AS til å ta prøve av disse blokkene som det er laget polerte plater av.

Beliggenhet

Lokaliteten ligger ved Beiarfjorden ca. 500 m vest for gården Nordland. Det er ikke vei i området som er tilknyttet veinettet, men en kort bygdevei fra gården Nordland vestover til til Agnes på ca. 5 km hvor det er bygd ei kai for å ta i land varer og utstyr. Den indre delen av Beiarfjorden er oftest islagt på vinteren. Den enkleste adkomst til uttaket er med skyssbåt fra Tverrvika innerst i Beiarfjorden. Den hvite dolomittmarmoren ses i ei ny veiskjæring på bygdeveien.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Oversiktsbilde"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Lindahl, Ingvar , 2003

	Hvit og sort marmor i Salten-regionen

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.084;37 sider

Abstrakt:

Det er i rapporten laget en oversikt over registrerte lokaliteter med marmor i de 10 kommunene i Salten-regionen. Videre er det sammenstilt en oversikt for berggrunnsgeologiske kart og rapportmateriale for marmorforekomstene. Et berggrunnsgeologisk oversiktskart i M 1:250 000 som er satt sammen av A. Solli. Denne informasjonen er vedlagt rapporten. 11 forekomster av hvit dolomittmarmor er befart og vurdert som naturstein. Kritiske faktorer for den hvite dolomittmarmoren i Salten er at den er hvit nok og at den er teknisk god nok. Småblokk er samlet fra forekomstene som det er saget og polert plater av. Det er gjort vurderinger av forekomstene fra feltundersøkelsene, av de innsamlede prøvene samt logistikk. For å lokalisere den beste forekomsten av hvit marmor bør forekomstene i Buvika i Sørfold kommune og Breidmoen i Saltdal kommune prioriteres. Det vil si uttak av blokk som ikke er overflatepåvirket. Området Kaldkinn i Skjerstad kommune bør evalueres etter at pågående nykartlegging av berggrunnen er gjennomført, og den grovkornede hvite dolomittmarmoren fra Nordland i Beiarn kommune bør testes i markedet. To områder i Saksenvika i Saltdal kommune hvor sort marmor var beskrevet er undersøkt. Kalkspattmarmoren er sort men det er for tett mellom båndene med gråhvit kalkspatt til at den kan utnyttes industielt. Det anbefales ikke videre undersøkelser. I rapporten er det i den første delen laget et sammendrag fra undersøkelsen for Salten Mineral. Den mer fyldige delen av rapporten er for databasebruk for NGU og for selskap som ønsker å gå dypere inn i materialet.

Solli, A. , 1990

	Saltstraumen. Berggrunnskart; Saltstraumen; 20293; 1:50 000; trykt i farger;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lindahl, Ingvar , 1999

	Mineralressurser i Beiarn kommune, Nordland. Mineralressurser generelt, naturstein samt boring på takskifer i Molid-området.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.095;25 sider

Abstrakt:

Det er gjort en vurdering av mulighetene for utnyttelse av mineralske ressurser i Beiarn kommune. Beiarn kommune er rik på sjeldne mineraler hvorav informasjon om noen av forekomstene kan trekkes fram innenfor turisme. Kommunene har mange typer stein som kan brukes for framstilling av husflidsprodukter. "Hammernes grønn" er det mest spesielle råstoffet for Beiarn, men det finnes en rekke andre typer stein som kan brukes. Satsing på husflidsprodukter kan skje gjennom 2-3 personer som er samvittighetsfulle og interesserte. Produkter med god design er viktig. En meny for innhold i et informasjonshefte om geologi for kommunen er satt opp. Av ressursundersøkelser er det gjort arbeider med naturstein. Det er kartlagt og valgt ut en lokalitet for uttak av svart pyroksenitt i Skaret i Tollådalen. Det er gitt prospekteringsstøtte til selve uttaket som vil bli rapportert i en egen rapport. Skiferforekomstene i Beiarn er vurdert og den anbefalte diamantboringen som ble anbefalt er gjennomført. 150 meter er boret fordelt på tre hull. Tykke soner av skifer har god spaltbarhet. For den endelige vurdering av forekomstens egnethet til forskjellige formål må det gjøres prøveuttak som må utføres av vante skiferdrivere. Hvit dolomitt fra Nordland gård bør vurderes som naturstein.

---

Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse