English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1839 - 619 Moldforvika
(Objekt Id: 14859)
(Sist oppdatert: 07.03.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Beiarn (1839)
Kart 1:50000: Saltstraumen (2029-3) Kart 1:250000: Bodø
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 482350 m. Nord: 7438749 m.
Lengdegrad: 14.5941100 Breddegrad: 67.0655940
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Historisk: Nei , (Stadfestet 22.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Marmoren er en grovkornet kalkspatt-marmor. Det finnes flere smale (mindre enn ½ m) ganger av granitt i marmoren. Marmorsonen er ca. 30 m mektig og fortsetter oppover fjellsiden fra sjøen. Marmoren faller steilt mot NV. Linsen med marmor ligger omgitt av granitt som tilhører Saltstraumen batolittområde og er av kaledonsk alder. Marmoren har et mer eller mindre markert blålig fargeskjær. Ikke kjent anvendelse av marmoren, men den ble sikkert testet av Ankerske. Forekomsten ligger helt ved stranden i et bratt område, kanskje til og med rasfarlig. De topografiske forholdene er derfor vanskelige og reservene er begrensede. Steinen virker god teknisk sett, og er lite forvitret etter 100 år i fjæra, men det vil bli ekstra mye skrotstein ved uttak på grunn av de granittiske gangene. Marmoren har derfor ikke noe potensial for drift i dag. Mineralogi Marmoren virker som en ren marmor med lite andre mineraler enn kalkspatt.
Historikk
Det er gjort uttak av blokk av Ankerske, sannsynligvis omkring år 1900. Uttaksstedet ligger helt i sjøkanten. Det er sannsynligvis kun prøveblokker som er tatt ut. Mindre prøver er samlet av NGU (Lindahl 1999b).
Beliggenhet
Lokaliteten ligger ved Beiarfjorden ca. 1,5 km SV for gården Nordland. Det er ikke vei tilknyttet veinettet, men en bygdevei fra gården Nordland til Agnes på ca. 5 km hvor det ei kai for å ta i land varer og utstyr. Fra gården Nordland er det en bygdevei på ca 1 km innover fjorden til gården Sandvika og derfra er det gjort en påbegynt bygging av vei til Moldforbukta. Det er enklest tilgang til uttaket med skyssbåt fra Tverrvika innerst i Beiarfjorden. Uttaket av den svakt blålige marmoren er gjort i standsonen.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Oversiktsbilde"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Lindahl, Ingvar , 2003
Hvit og sort marmor i Salten-regionen
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.084;37 sider
Abstrakt:
Det er i rapporten laget en oversikt over registrerte lokaliteter med marmor i de 10 kommunene i Salten-regionen. Videre er det sammenstilt en oversikt for berggrunnsgeologiske kart og rapportmateriale for marmorforekomstene. Et berggrunnsgeologisk oversiktskart i M 1:250 000 som er satt sammen av A. Solli. Denne informasjonen er vedlagt rapporten. 11 forekomster av hvit dolomittmarmor er befart og vurdert som naturstein. Kritiske faktorer for den hvite dolomittmarmoren i Salten er at den er hvit nok og at den er teknisk god nok. Småblokk er samlet fra forekomstene som det er saget og polert plater av. Det er gjort vurderinger av forekomstene fra feltundersøkelsene, av de innsamlede prøvene samt logistikk. For å lokalisere den beste forekomsten av hvit marmor bør forekomstene i Buvika i Sørfold kommune og Breidmoen i Saltdal kommune prioriteres. Det vil si uttak av blokk som ikke er overflatepåvirket. Området Kaldkinn i Skjerstad kommune bør evalueres etter at pågående nykartlegging av berggrunnen er gjennomført, og den grovkornede hvite dolomittmarmoren fra Nordland i Beiarn kommune bør testes i markedet. To områder i Saksenvika i Saltdal kommune hvor sort marmor var beskrevet er undersøkt. Kalkspattmarmoren er sort men det er for tett mellom båndene med gråhvit kalkspatt til at den kan utnyttes industielt. Det anbefales ikke videre undersøkelser. I rapporten er det i den første delen laget et sammendrag fra undersøkelsen for Salten Mineral. Den mer fyldige delen av rapporten er for databasebruk for NGU og for selskap som ønsker å gå dypere inn i materialet.

Solli, A. , 1990
Saltstraumen. Berggrunnskart; Saltstraumen; 20293; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lindahl, Ingvar , 1999
Mineralressurser i Beiarn kommune, Nordland. Mineralressurser generelt, naturstein samt boring på takskifer i Molid-området.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.095;25 sider
Abstrakt:
Det er gjort en vurdering av mulighetene for utnyttelse av mineralske ressurser i Beiarn kommune. Beiarn kommune er rik på sjeldne mineraler hvorav informasjon om noen av forekomstene kan trekkes fram innenfor turisme. Kommunene har mange typer stein som kan brukes for framstilling av husflidsprodukter. "Hammernes grønn" er det mest spesielle råstoffet for Beiarn, men det finnes en rekke andre typer stein som kan brukes. Satsing på husflidsprodukter kan skje gjennom 2-3 personer som er samvittighetsfulle og interesserte. Produkter med god design er viktig. En meny for innhold i et informasjonshefte om geologi for kommunen er satt opp. Av ressursundersøkelser er det gjort arbeider med naturstein. Det er kartlagt og valgt ut en lokalitet for uttak av svart pyroksenitt i Skaret i Tollådalen. Det er gitt prospekteringsstøtte til selve uttaket som vil bli rapportert i en egen rapport. Skiferforekomstene i Beiarn er vurdert og den anbefalte diamantboringen som ble anbefalt er gjennomført. 150 meter er boret fordelt på tre hull. Tykke soner av skifer har god spaltbarhet. For den endelige vurdering av forekomstens egnethet til forskjellige formål må det gjøres prøveuttak som må utføres av vante skiferdrivere. Hvit dolomitt fra Nordland gård bør vurderes som naturstein.


Faktaarket ble generert 28.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse