English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1804 - 612 Nedre Kalkinn
(Objekt Id: 14860)
(Sist oppdatert: 07.02.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Bodø (1804)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 514500 m. Nord: 7452300 m.
Lengdegrad: 15.3351320 Breddegrad: 67.1873080
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Marmor Klassifikasjon: Farge:
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Polerte plater"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Marmoren er en grovkornet (2 – 5 mm) gråhvit kalkspat-marmor som ligger i marmor med mørkere grå fargetoner. Utgående av den gråhvite marmoren har et stort areal. Det er få blotninger i området. Geologien er meget kompleks med intens foldning og overskyvninger. Det er også den aller siste tiden funnet at det er forskjellig alder på en del av marmorenhetene, også med eldre enheter overskjøvet yngre enheter. Ved polering viser det seg at marmoren dels får en gullig fargetone og blir ikke helt hvit. Krystallene av kalkspat er gjennomsiktige og gir platene et glassaktig inntrykk. Ikke kjent bruk utenom uttak og framstilling av plater for vurdering. Marmoren på Nedre Kladkinn er ikke spesielt godt egnet som marmor bygningstein på grunn av at den er grovkornet med gjennomsiktige glassaktige krystaller. I polerte flater får den også en svakt gullig farge. Som industrimineral kan den muligens være et utmerket råstoff. Forekomsten ligger helt inntil den etablerte skogsbilveien med bom som er bygd fram til området. Mineralogi Marmoren har svært lite andre mineraler enn kalkspat. Noen få hvite flak av muskovitt er observert.
Historikk
Det er tatt ut småblokk av NGU for polering av slabs.
Beliggenhet
Fra Rognan går det en fylkesvei utover på vestsiden av Saltfjorden til Vik og Skipmannsvik. Fra Skipmannsvik går det fra denne veien en bomvei mot vest som er en kombinert skogsvei og oppstart på bygging av vei til den fraflyttede bygda Kvanndalen. Langs denne veien ligger lokaliteten Nordre Kaldkinn, lokalt kalt Kvitsvingen.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Lindahl, Ingvar , 2003
Hvit og sort marmor i Salten-regionen
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.084;37 sider
Abstrakt:
Det er i rapporten laget en oversikt over registrerte lokaliteter med marmor i de 10 kommunene i Salten-regionen. Videre er det sammenstilt en oversikt for berggrunnsgeologiske kart og rapportmateriale for marmorforekomstene. Et berggrunnsgeologisk oversiktskart i M 1:250 000 som er satt sammen av A. Solli. Denne informasjonen er vedlagt rapporten. 11 forekomster av hvit dolomittmarmor er befart og vurdert som naturstein. Kritiske faktorer for den hvite dolomittmarmoren i Salten er at den er hvit nok og at den er teknisk god nok. Småblokk er samlet fra forekomstene som det er saget og polert plater av. Det er gjort vurderinger av forekomstene fra feltundersøkelsene, av de innsamlede prøvene samt logistikk. For å lokalisere den beste forekomsten av hvit marmor bør forekomstene i Buvika i Sørfold kommune og Breidmoen i Saltdal kommune prioriteres. Det vil si uttak av blokk som ikke er overflatepåvirket. Området Kaldkinn i Skjerstad kommune bør evalueres etter at pågående nykartlegging av berggrunnen er gjennomført, og den grovkornede hvite dolomittmarmoren fra Nordland i Beiarn kommune bør testes i markedet. To områder i Saksenvika i Saltdal kommune hvor sort marmor var beskrevet er undersøkt. Kalkspattmarmoren er sort men det er for tett mellom båndene med gråhvit kalkspatt til at den kan utnyttes industielt. Det anbefales ikke videre undersøkelser. I rapporten er det i den første delen laget et sammendrag fra undersøkelsen for Salten Mineral. Den mer fyldige delen av rapporten er for databasebruk for NGU og for selskap som ønsker å gå dypere inn i materialet.

Kollung, S.; Gustavson, Magne , 1995
Rognan. Berggrunnskart; Rognan; 21293; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART


Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse