English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 1840 - 606 Nestbyfjellet | |||||
(Objekt Id: 14861) (Sist oppdatert: 25.04.2013) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Saltdal (1840) |
Kart 1:50000: | Rognan (2129-3) | Kart 1:250000: | Sulitjelma |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 511949 m. | Nord: | 7438449 m. |
Lengdegrad: | 15.2747810 | Breddegrad: | 67.0631830 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Marmor og kalkstein | Ressursundertype: | Marmor | |
Murestein(Y/N): | N |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Nei , (Stadfestet 23.okt.2012 av Leif Furuhaug) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
Marmor | Klassifikasjon: | Farge: | |
Fargespill: | Homogenitet: | ||
Litologi: | Kornstørrelse: |
|
Forekomstbergart |
Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Dolomittmarmoren ligger i den tykke marmorsekvensen som ligger på vestsiden av Saltdalen og strekker seg nordover mot Saltfjorden og Fauske. Den hvite dolomittmarmoren er en tynn sone der den krysser Rv. 812 og tiltar i mektighet nordover Nestbyfjellet og finnes igjen på Breidmoen og Vik vest for Rognan. Dolomitten er finkornet med sukkerkornet forvtring i overflaten og homogent hvit. Forvitringen kan strekke seg 1 m nedover. Det er ikke undersøkt hvordan kvaliteten på uforvitret marmor er. I den aktuelle lokaliteten ved enden av bomveien er marmoren 20 – 30 m mektig og har utgående i kanten av en ås. Den hvite dolomitttmarmoren er kun vurdert i felt. Dolomittmarmoren i forekomstområdet har utgående har dårlige kornbindinger. Det er hytter i området som gjør det problematisk med utnyttelse. Dolomitten på Nestbyfjellet er nær identisk med dolomitt-marmoren på Breidmoen ovenfor Vik ved Saltenfjorden. Denne bør heller prioriteres for eventuell økonomisk evaluering. Mineralogi Det dominerende mineral i marmoren er dolomitt. Små mengder kvarts, feltspatt og muskovitt er også til stede. |
Historikk |
Kartlegging av området er gjort av Gjelle et. al (1999) og sonen vurdert av Lindahl (2003a). |
Beliggenhet |
Lokaliteten ligger ved enden av en 1,5 km lang bomvei som fortsetter innover Nestbyfjellet som traktorvei. Bomveien tar av fra fra Rv. 812 fra Saltdalen til Skjerstad ved Skar(d) som ligger ca. 6 km fra kryss med E6 ved Medby. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Lindahl, Ingvar , 2003 |
Hvit og sort marmor i Salten-regionen |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.084;37 sider |
Abstrakt: | |
Det er i rapporten laget en oversikt over registrerte lokaliteter med marmor i de 10 kommunene i Salten-regionen. Videre er det sammenstilt en oversikt for berggrunnsgeologiske kart og rapportmateriale for marmorforekomstene. Et berggrunnsgeologisk oversiktskart i M 1:250 000 som er satt sammen av A. Solli. Denne informasjonen er vedlagt rapporten. 11 forekomster av hvit dolomittmarmor er befart og vurdert som naturstein. Kritiske faktorer for den hvite dolomittmarmoren i Salten er at den er hvit nok og at den er teknisk god nok. Småblokk er samlet fra forekomstene som det er saget og polert plater av. Det er gjort vurderinger av forekomstene fra feltundersøkelsene, av de innsamlede prøvene samt logistikk. For å lokalisere den beste forekomsten av hvit marmor bør forekomstene i Buvika i Sørfold kommune og Breidmoen i Saltdal kommune prioriteres. Det vil si uttak av blokk som ikke er overflatepåvirket. Området Kaldkinn i Skjerstad kommune bør evalueres etter at pågående nykartlegging av berggrunnen er gjennomført, og den grovkornede hvite dolomittmarmoren fra Nordland i Beiarn kommune bør testes i markedet. To områder i Saksenvika i Saltdal kommune hvor sort marmor var beskrevet er undersøkt. Kalkspattmarmoren er sort men det er for tett mellom båndene med gråhvit kalkspatt til at den kan utnyttes industielt. Det anbefales ikke videre undersøkelser. I rapporten er det i den første delen laget et sammendrag fra undersøkelsen for Salten Mineral. Den mer fyldige delen av rapporten er for databasebruk for NGU og for selskap som ønsker å gå dypere inn i materialet. |
Kollung, S.; Gustavson, Magne , 1995 |
Rognan. Berggrunnskart; Rognan; 21293; 1:50 000; trykt i farger; |
;Norges geologiske undersøkelse;KART |
Gjelle, Svein ; Lindahl, Ingvar ; Melezhik, Victor; Søvegjarto, Ulrik , 1999 |
Rapport fra kartleggingen i området Vensmoen - Rognan - Ljøsenhammaren, Saltdal og Skjerstad kommuner, Nordland, sommeren 1998. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.054;13 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten omhandler berggrunnskartlegging i målestokk 1:5000 og 1:10 000 utført sommeren 1998 og sammenstilt med eldre kartlegging. Hovedformålet har vært å kartlegge formasjoner som har et økonomisk potensiale. Det er kartlagt betydelige forekomster av både hvit kalkspatmarmor og hvit dolomittmarmor. Undersøkelsene tyder på at disse bergartene er anvendelig som mineralsk råstoff. Fargebåndet marmor av Leivset-type er det også funnet en god del av, men kvaliteten på den er det vanskelig å si noe sikkert om pga mye overdekning. Det samme gjelder for konglomeratet med røde og hvite marmorboller som også ble kartlagt. Fire detaljkart i målestokk 1:5000 vedlegges rapporten i tillegg til hovedkartet som ble levert sammen med foreløpig NGU Rapport 99.009. |
Faktaarket ble generert 26.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |