English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1840 - 611 Breidmoen
(Objekt Id: 14862)
(Sist oppdatert: 07.03.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Saltdal (1840)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 514610 m. Nord: 7442199 m.
Lengdegrad: 15.3364340 Breddegrad: 67.0967040
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Historisk: Nei , (Stadfestet 23.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Marble Klassifikasjon: Farge:
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Polerte plater"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Dolomittmarmoren ligger i den tykke marmorsekvensen som ligger på vestsiden av Saltdalen og strekker seg fra lokaliteten Nestbyfjellet nordover mot Vik ved Saltfjorden og videre mot Fauske. Den hvite dolomittmarmoren er en tynn sone der den krysser Rv. 812 og tiltar i mektighet nordover Nestbyfjellet, og ved Breidmoen er den mer enn 100 m mektig over flere hundre meters utstrekning langs strøket. Dolomittmarmoren er finkornet og hvit, lokalt med sukkerkornet forvtring i overflaten men også med isskuringsstriper hvor det ikke synes å være forvitrinng i det hele tatt. Fra Breidmoen mot nord er marmoren overdekket med marin leire og dels glavciofluvialt materiale (Lindahl 2003). Fra det øverste jordet på gården Breidmoen og oppover dalen har marmoren utgående i skogsterreng med en hel del blotninger også i gode veiskjæringer på skogsveien som går i/langs marmoren. Dolomittmarmoren er homogen uten markert lagning. Den virker både massiv og homogen. De polerte platene fra utatte blokker viser et et uregelmessig årenett som kan skyldes at prøveblokken er overflatenær. Urein marmor og skifer i sidesteinen har et fall på ca. 60 grader mot ØSØ. Det er ikke kjent bruk av marmoren fra antakelig Ankerskes uttak eller i senere tid. Dolomittmarmoren er hvit, men ikke helt kritthvit. Den har en svak farge over mot off white. Logistikken til forekomsten og topografien er gunstig for uttak. Det er ugunstig er at det er mange eiere til smale teiger i området og at den fraflyttede gården Breidmoen er et slags tursted. Mineralogi Hovedmineralet i bergarten er dolomitt. I tillegg er det sikkert noe kalkspatt og aksessorisk litt kvarts og feltspatt. En mm-stor svovelkiskrystall et funnnet i en av de polerte platene.
Historikk
Helland (1908) nevner at det er et gammelt brudd i Vikdalen. Blokkuttak er gjort av NGU i skjæring langs skogsveien, som går sørover og oppover dalen fra gården Breidmoen. Polerte plater er framstilt.
Beliggenhet
Adkomsten til forekomsten ved Breidmoen er 2,5 km langs vei fra Rognan sentrum på vestsiden av Saltfjorden til Vik. Fra veikryss i Vik er det ca. 2 km til den øverste gården Breidmoen i Vikdalen, og fra denne videre ca. 1 km innover dalen langs skogsvei til lokaliteten.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Oversiktsbilde"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Lindahl, Ingvar , 2003
Hvit og sort marmor i Salten-regionen
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.084;37 sider
Abstrakt:
Det er i rapporten laget en oversikt over registrerte lokaliteter med marmor i de 10 kommunene i Salten-regionen. Videre er det sammenstilt en oversikt for berggrunnsgeologiske kart og rapportmateriale for marmorforekomstene. Et berggrunnsgeologisk oversiktskart i M 1:250 000 som er satt sammen av A. Solli. Denne informasjonen er vedlagt rapporten. 11 forekomster av hvit dolomittmarmor er befart og vurdert som naturstein. Kritiske faktorer for den hvite dolomittmarmoren i Salten er at den er hvit nok og at den er teknisk god nok. Småblokk er samlet fra forekomstene som det er saget og polert plater av. Det er gjort vurderinger av forekomstene fra feltundersøkelsene, av de innsamlede prøvene samt logistikk. For å lokalisere den beste forekomsten av hvit marmor bør forekomstene i Buvika i Sørfold kommune og Breidmoen i Saltdal kommune prioriteres. Det vil si uttak av blokk som ikke er overflatepåvirket. Området Kaldkinn i Skjerstad kommune bør evalueres etter at pågående nykartlegging av berggrunnen er gjennomført, og den grovkornede hvite dolomittmarmoren fra Nordland i Beiarn kommune bør testes i markedet. To områder i Saksenvika i Saltdal kommune hvor sort marmor var beskrevet er undersøkt. Kalkspattmarmoren er sort men det er for tett mellom båndene med gråhvit kalkspatt til at den kan utnyttes industielt. Det anbefales ikke videre undersøkelser. I rapporten er det i den første delen laget et sammendrag fra undersøkelsen for Salten Mineral. Den mer fyldige delen av rapporten er for databasebruk for NGU og for selskap som ønsker å gå dypere inn i materialet.

Kollung, S.; Gustavson, Magne , 1995
Rognan. Berggrunnskart; Rognan; 21293; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART


Faktaarket ble generert 20.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse