English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 1841 - 616 Veten | |||||
(Objekt Id: 14863) (Sist oppdatert: 19.03.2013) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Fauske (1841) |
Kart 1:50000: | Rognan (2129-3) | Kart 1:250000: | Sulitjelma |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 519199 m. | Nord: | 7456799 m. |
Lengdegrad: | 15.4445010 | Breddegrad: | 67.2274080 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Marmor og kalkstein | Ressursundertype: | Marmor | |
Murestein(Y/N): | N |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
Klassifikasjon: | Farge: Hvit | ||
Fargespill: | Homogenitet: | ||
Litologi: Dolomitt | Kornstørrelse: |
|
Forekomstbergart |
Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Dolomittmarmoren ligger i området kraftig foldet som kan ses med å kjøre mot Sulitjelma og se på brattskrenten fra Finneid-siden. Marmoren er en middelskornet dolomitt-marmor som er hvit med svak gullig tone. Den er dels mye oppsprukket men massive partier finnes også. Marmoren opptrer i to soner som kan representere sjenkler i en isoklinal foldning. Det er ikke kjent bruk av marmoren. Lokaliteten ligger vanskelig topografisk til sammenlignet med andre steder hvor hvit dolomittmarmor opptrer i regionen. Den tekniske kvaliteten virker rimelig god. Terrenget er bratt for eventuell drift. Mineralogi Det helt dominerende mineralet i bergarten er dolomitt. Små mengder silikater som kvarts og feltspatt finnes aksessorisk. |
Historikk |
Det er tatt ut småblokk av NGU og polert plate framstilt. I polert plate kommer det fram et par små korn av kis. |
Beliggenhet |
Lokaliteten ligger SØ for Fauske sentrum rett sør for Nedrevatnet. Adkomst til området med hvit dolomitt er ved å bruke avkjøring fra E6 like vest for Tuva leirsted (3 – 4 km sør for Fauske) ned mot Nedrevatn langs vei merket Båtsvika. Fra endepunkt kjørbar vei går det en skogsvei videre mot øst over jernbanen og veiskjæringene langs denne skogsveien viser den hvite dolomittmarmoren. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Lindahl, Ingvar , 2003 |
Hvit og sort marmor i Salten-regionen |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.084;37 sider |
Abstrakt: | |
Det er i rapporten laget en oversikt over registrerte lokaliteter med marmor i de 10 kommunene i Salten-regionen. Videre er det sammenstilt en oversikt for berggrunnsgeologiske kart og rapportmateriale for marmorforekomstene. Et berggrunnsgeologisk oversiktskart i M 1:250 000 som er satt sammen av A. Solli. Denne informasjonen er vedlagt rapporten. 11 forekomster av hvit dolomittmarmor er befart og vurdert som naturstein. Kritiske faktorer for den hvite dolomittmarmoren i Salten er at den er hvit nok og at den er teknisk god nok. Småblokk er samlet fra forekomstene som det er saget og polert plater av. Det er gjort vurderinger av forekomstene fra feltundersøkelsene, av de innsamlede prøvene samt logistikk. For å lokalisere den beste forekomsten av hvit marmor bør forekomstene i Buvika i Sørfold kommune og Breidmoen i Saltdal kommune prioriteres. Det vil si uttak av blokk som ikke er overflatepåvirket. Området Kaldkinn i Skjerstad kommune bør evalueres etter at pågående nykartlegging av berggrunnen er gjennomført, og den grovkornede hvite dolomittmarmoren fra Nordland i Beiarn kommune bør testes i markedet. To områder i Saksenvika i Saltdal kommune hvor sort marmor var beskrevet er undersøkt. Kalkspattmarmoren er sort men det er for tett mellom båndene med gråhvit kalkspatt til at den kan utnyttes industielt. Det anbefales ikke videre undersøkelser. I rapporten er det i den første delen laget et sammendrag fra undersøkelsen for Salten Mineral. Den mer fyldige delen av rapporten er for databasebruk for NGU og for selskap som ønsker å gå dypere inn i materialet. |
Kollung, S.; Gustavson, Magne , 1995 |
Rognan. Berggrunnskart; Rognan; 21293; 1:50 000; trykt i farger; |
;Norges geologiske undersøkelse;KART |
Faktaarket ble generert 20.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |