English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1841 - 617 Tortenlia
(Objekt Id: 14864)
(Sist oppdatert: 19.03.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 516851 m. Nord: 7464980 m.
Lengdegrad: 15.3913140 Breddegrad: 67.3009330
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Klassifikasjon: Farge: Hvit
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Dolomitt Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Polerte plater"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Den hvite dolomittmarmoren langs Fauske-eidet strekker seg via forekomstene Furuli – Løvgavlen – Tortenli – Tverrå – Kvitblikk – Djupvika – Hammerfall - Buvik. Bergarten er en hvit middelskornet dolomitt-marmor fra helt hvit til at den har svake mørkere marmoreringer. Utfordringen har vært å finne et område med teknisk god stein. Blokkene ble sendt til Ankerskes anlegg ved Fredrikshald (Halden) og senere til Fauske og København for videre bearbeiding. Det er brukt denne hvite marmoren til bygget Marmorslottet i Bodø (Jakhelln & Berg 2005). Sonen med hvit dolomittmarmor har en utstrekning på nærmere 20 km. Mektigheten er meget stor. Med dagens teknikker med tilsetning resin til steinen kan en øke den tekniske kvaliteten på produktet og minske porøsiteten som kan øke marmorens kvalitet. Ressursen er så stor at en kan forvente at dolomittmarmoren i framtida vil bli utnyttet. Mineralogi Hovedmineralet er dolomitt med litt aksessorisk kalkspatt, kvarts og feltspatt.
Historikk
Theodor Ziegler beskrev i 1765 at det var meget store mengder hvit marmor i Tortenlia og Tverrå (Helland 1907). Drift i Tortenlia og Tverrå kom i gang før driften i Løvgavlen. Vogt (1897) beskriver flere mindre brudd i området Tortenli – Tverrå på hvit marmor. I bruddet ovenfor den gamle veien gjennom Tortenlia og Tverrå ble det tidlig tatt ut en del overflatenære blokker. I dette bruddet som har en ganske stor avdekket flate (ca. 700 m3) ble det brukt samme teknikken for boring og kiling som i bruddet i Tverrå og Seljeli. Det ble boret tre korte hull ved siden av hverandre 10 – 15 cm lange, for å bruke breie kiler. Uttaket i bruddet er vesentlig gjort med kiling. Dette kan ses i dag i det gamle bruddet. ”Orta” er en kort undersøkelsesstoll som er drevet inn for å undersøke marmorens kvalitet. Orta var senere tilfluktsrom for bygda ved bombingen av Fauske i 1940. Hovedbruddet i Tortenlia ligger nede på flata. Dette ble drevet også på 1900-tallet. Det var bygd sidespor på jernbanen til Ankerske mot nord til denne forekomsten for frakt av stein til kaia på Fauske. Uttakene i denne forekomsten ble også gjort med wire-saging ut fra kolonne i store vertikale hull på ca. 90 cm i diameter. De vertikale hullene ble i dette bruddet gjort med boring med perforatrise. Ved hovedbruddet er det tatt ut mer enn 5000 m3 hvit marmor av type Furuli.
Beliggenhet
Bruddene i Tortenlia i hvit dolomittmarmor ligger ca. 4 km nord for Fauske sentrum, 1 – 2 km NØ for hovedbruddet til Ankerske på Norwegian Rose. Til bruddene kommer en med å ta av fra E6 ca. 3 km nordover fra veikrysset i Fauske sentrum. Vei til Tortenlia er skiltet ved E6. Hovedbruddet ligger i en skarp sving på sideveien, ca. 1,5 km fra E6.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Fra hovedbruddet"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Lindahl, Ingvar , 2003
Hvit og sort marmor i Salten-regionen
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.084;37 sider
Abstrakt:
Det er i rapporten laget en oversikt over registrerte lokaliteter med marmor i de 10 kommunene i Salten-regionen. Videre er det sammenstilt en oversikt for berggrunnsgeologiske kart og rapportmateriale for marmorforekomstene. Et berggrunnsgeologisk oversiktskart i M 1:250 000 som er satt sammen av A. Solli. Denne informasjonen er vedlagt rapporten. 11 forekomster av hvit dolomittmarmor er befart og vurdert som naturstein. Kritiske faktorer for den hvite dolomittmarmoren i Salten er at den er hvit nok og at den er teknisk god nok. Småblokk er samlet fra forekomstene som det er saget og polert plater av. Det er gjort vurderinger av forekomstene fra feltundersøkelsene, av de innsamlede prøvene samt logistikk. For å lokalisere den beste forekomsten av hvit marmor bør forekomstene i Buvika i Sørfold kommune og Breidmoen i Saltdal kommune prioriteres. Det vil si uttak av blokk som ikke er overflatepåvirket. Området Kaldkinn i Skjerstad kommune bør evalueres etter at pågående nykartlegging av berggrunnen er gjennomført, og den grovkornede hvite dolomittmarmoren fra Nordland i Beiarn kommune bør testes i markedet. To områder i Saksenvika i Saltdal kommune hvor sort marmor var beskrevet er undersøkt. Kalkspattmarmoren er sort men det er for tett mellom båndene med gråhvit kalkspatt til at den kan utnyttes industielt. Det anbefales ikke videre undersøkelser. I rapporten er det i den første delen laget et sammendrag fra undersøkelsen for Salten Mineral. Den mer fyldige delen av rapporten er for databasebruk for NGU og for selskap som ønsker å gå dypere inn i materialet.

Vogt, Johan H.L. , 1890
Praktisk-geologiske undersøgelser af Nordlands amt. I. Salten og Ranen med særlig hensyn til de viktigste jernmalm- og svovelkis-kobberkis- forekomster samt marmorlag
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.3;1-231 sider
Abstrakt:
Forkortet: Die vorliegende Abhandlung erscheint als erster Theil einer geologischen Bescreibung von Nordland Amt, mit besonderer Rücksicht auf die wichtigsten Marmorlager und Erzlagerstätten (von Eisenerz, Schwefekies-Kupferkies, silberhaltigem Fahlerz. Bleiglanz usw.); einer später folgenden Abhandlung, "Vefsen und Hatfjelddalen" werden sämmtliche generelle Ubersichten - über die verschiedenen Formationsglider und deren wahrscheinliches Alter; orographische Uebersicht, Beschreibung der unterirdischen Flüsse, Höhlen usw. - vorbehalten.

Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 1995
Marmor i Salten-Sørfolda området, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.041;44 sider
Abstrakt:
Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins- sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området. Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer, og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike marmortyper. Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå kalkspatmarmor. Videre finnet et mulig potensiale for fargebåndet marmor, men i første rekke "platemarmor". Det antas at mulighetene til å finne nye forekomster av "Fauskemarmor" er små, men enkelte beslektede typer av konglo- meratisk marmor kan ha et visst potensiale.

Heldal, Tom ; Melezhik, Victor ; Roberts, David , 1999
Fauskemarmoren - en unik forekomst
; ;TIDSSKRIFTARTIKKEL;GEO; No.2 (5);30-33 sider
Abstrakt:

Gustavson, M.; Cooper, M. A.; Kollung, S.; Tragheim, D.G. , 2004
Fauske. Berggrunnskart; Fauske; 21294; 1:50 000
;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider

Navn på lokalitet: "Orta"
(Objekt Id: 23523 617,01,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 517195 m. Nord: 7464901 m.
Lengdegrad: 15.3993130 Breddegrad: 67.3001960
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N):
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Navn på lokalitet: Tortenlia 2
(Objekt Id: 23524 617,02,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 517151 m. Nord: 7464953 m.
Lengdegrad: 15.3982990 Breddegrad: 67.3006650
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N):
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Opplysning(er) i fritekstformat
Beliggenhet
Gammelt brudd ved kjerrevei.

Navn på lokalitet: Tortenlia 3
(Objekt Id: 23525 617,03,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 516903 m. Nord: 7464436 m.
Lengdegrad: 15.3924420 Breddegrad: 67.2960500
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N):
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Lite gammelt brudd ved vei.


Faktaarket ble generert 25.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse