English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1845 - 606 Djupvika 1
	(Objekt Id: 14865) (Sist oppdatert: 19.03.2013)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Marble	Klassifikasjon:	Farge:
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi:	Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Polerte plater"

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bergarten er massiv hvit dolomittmarmor som dekker et stort område i Djupvika. Den hvite marmoren er i direkte sammenheng med forekomstene Furuli – Løvgavlen – Tortenlia – Tverrå – Kvitblikk – Djupvika – Hammerfall – Buvik. Marmoren i Djupvika er fra hvit til svakt grålig hvit, til svakt blålig hvit. Utgående er meget stort, dels under dyrket mark. Dolomittmarmoren har en svak bånding, men er ganske massiv og lite oppsprukket. Det er ikke kjent om de gamle uttakene fra slutten av 1800-tallet ble brukt til annet enn testing. Det er tatt ut mindre prøveblokk av NGU fra Kjødebruddet som det er polert plate fra. Fargetonen i steinen i Djupvika er svakt grålig hvit. Vurdering For utnyttelse av dolomittmarmoren er det viktig å identifisere en lokalitet hvor dolomitten er god teknisk. Dette gjelder først og fremst kornbindingen. Det er vanskelig å utnytte marmoren i Djupvika på grunn av bebyggelsen. Utenom det ligger forekomsten gunstig til logistisk sett. Det er bergverks- og mineralindustri i Sørfold kommune og industrikaier 2 – 3 km fra forekomsten både i øst og vest (Hammerfall Dolomitt AS og Elkem Salten Verk). Mineralogi Hovedmineralet i bergarten er dolomitt. Små mengder kalkspatt oppter også sammen med aksessorisk kvarts. Marmoren er fin- til middelskornet.

Historikk

Helland (1907) beskriver at et brudd var drift i Djupvika og at marmoren har lite forurensning. Ankerske sto bak denne driften/undersøkelsen. Det er usikkert hvor hovedbruddet til Ankerske i Djupvika lå. Det er flere spor etter uttak for testing langs stranda hvor det også er tatt marmor til bygging av vei og kai for kommunikasjonen over fjorden i gammel tid. Bruddet som Ankerske drev er mest sannsynlig ”Kjøde-bruddet” som i senere tid er drevet for å ta ut dolomitt som industrimineral, men det kan også være at det som Ankerske dreiv er den breie skjæringen som ligger ved Rv. 826. I dag har Hammerfall Dolomitt AS rettighetene til dolomitten i Djupvika og Hammerfall. Hammerfall Dolomitt AS driver i dag utelukkende under jord og er på tur inn under Djupvika med sin drift.

Beliggenhet

Forekomsten ligger i Djupvika hvortil en kommer enten ved å ta av fra E6 nord på Fauskemyra på Rv. 826 mot Røsvik eller ved Straumen mot Elkem – Salten Verk å kjøre over åsen til Djupvika. Bruddet ligger på en liten privat sidevei ned til ei småbåthavn. Her var det en gang fergekai for turen over Sørfolda. Det mest markerte bruddet i terrenget er det som den senere tid er drevet for uttak av industrimineral (Kjødebruddet). Det er spor etter mange små uttak langs stranda i Djupvika.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet" Foto nr. 2 viser "Oversiktsbilde"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Lindahl, Ingvar , 2003

	Hvit og sort marmor i Salten-regionen

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.084;37 sider

Abstrakt:

Det er i rapporten laget en oversikt over registrerte lokaliteter med marmor i de 10 kommunene i Salten-regionen. Videre er det sammenstilt en oversikt for berggrunnsgeologiske kart og rapportmateriale for marmorforekomstene. Et berggrunnsgeologisk oversiktskart i M 1:250 000 som er satt sammen av A. Solli. Denne informasjonen er vedlagt rapporten. 11 forekomster av hvit dolomittmarmor er befart og vurdert som naturstein. Kritiske faktorer for den hvite dolomittmarmoren i Salten er at den er hvit nok og at den er teknisk god nok. Småblokk er samlet fra forekomstene som det er saget og polert plater av. Det er gjort vurderinger av forekomstene fra feltundersøkelsene, av de innsamlede prøvene samt logistikk. For å lokalisere den beste forekomsten av hvit marmor bør forekomstene i Buvika i Sørfold kommune og Breidmoen i Saltdal kommune prioriteres. Det vil si uttak av blokk som ikke er overflatepåvirket. Området Kaldkinn i Skjerstad kommune bør evalueres etter at pågående nykartlegging av berggrunnen er gjennomført, og den grovkornede hvite dolomittmarmoren fra Nordland i Beiarn kommune bør testes i markedet. To områder i Saksenvika i Saltdal kommune hvor sort marmor var beskrevet er undersøkt. Kalkspattmarmoren er sort men det er for tett mellom båndene med gråhvit kalkspatt til at den kan utnyttes industielt. Det anbefales ikke videre undersøkelser. I rapporten er det i den første delen laget et sammendrag fra undersøkelsen for Salten Mineral. Den mer fyldige delen av rapporten er for databasebruk for NGU og for selskap som ønsker å gå dypere inn i materialet.

Vogt, Johan H.L. , 1890

	Praktisk-geologiske undersøgelser af Nordlands amt. I. Salten og Ranen med særlig hensyn til de viktigste jernmalm- og svovelkis-kobberkis- forekomster samt marmorlag

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.3;1-231 sider

Abstrakt:

Forkortet: Die vorliegende Abhandlung erscheint als erster Theil einer geologischen Bescreibung von Nordland Amt, mit besonderer Rücksicht auf die wichtigsten Marmorlager und Erzlagerstätten (von Eisenerz, Schwefekies-Kupferkies, silberhaltigem Fahlerz. Bleiglanz usw.); einer später folgenden Abhandlung, "Vefsen und Hatfjelddalen" werden sämmtliche generelle Ubersichten - über die verschiedenen Formationsglider und deren wahrscheinliches Alter; orographische Uebersicht, Beschreibung der unterirdischen Flüsse, Höhlen usw. - vorbehalten.

Vogt, Johan H.L. , 1897

	Norsk marmor

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider

Abstrakt:

Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Gustavson, M.; Cooper, M. A.; Kollung, S.; Tragheim, D.G. , 2004

	Fauske. Berggrunnskart; Fauske; 21294; 1:50 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider

Navn på lokalitet: Djuvika 1a

(Objekt Id: 23537 606,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Sørfold (1845)

Kart 1:50000:

Fauske (2129-4)

Kart 1:250000:

Sulitjelma

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

523369 m.

Nord:

7473712 m.

Lengdegrad:

15.5444460

Breddegrad:

67.3788160

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Marmor og kalkstein	Ressursundertype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Brudd 5-10 m3

Navn på lokalitet: Djuvika 1b

(Objekt Id: 23538 606,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Sørfold (1845)

Kart 1:50000:

Fauske (2129-4)

Kart 1:250000:

Sulitjelma

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

523370 m.

Nord:

7473699 m.

Lengdegrad:

15.5444890

Breddegrad:

67.3786910

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Marmor og kalkstein	Ressursundertype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Brudd, uttak få m3.

Navn på lokalitet: Djuvika 1c

(Objekt Id: 23539 606,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Sørfold (1845)

Kart 1:50000:

Fauske (2129-4)

Kart 1:250000:

Sulitjelma

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

523539 m.

Nord:

7473223 m.

Lengdegrad:

15.5483280

Breddegrad:

67.3744080

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Marmor og kalkstein	Ressursundertype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Brudd med uttak på odde + uttak vei.

Navn på lokalitet: Djuvika 1d

(Objekt Id: 23540 606,04,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Sørfold (1845)

Kart 1:50000:

Fauske (2129-4)

Kart 1:250000:

Sulitjelma

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

523491 m.

Nord:

7473148 m.

Lengdegrad:

15.5471720

Breddegrad:

67.3737390

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Marmor og kalkstein	Ressursundertype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Brudd, uttak ca. 10 m3.

Navn på lokalitet: Djuvika 1e

(Objekt Id: 23541 606,05,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Sørfold (1845)

Kart 1:50000:

Fauske (2129-4)

Kart 1:250000:

Sulitjelma

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

523297 m.

Nord:

7473613 m.

Lengdegrad:

15.5427710

Breddegrad:

67.3779340

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Marmor og kalkstein	Ressursundertype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Mulig uttak, Rv. 826.

---

Faktaarket ble generert 27.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse