English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1848 - 604 Skotsfjord
(Objekt Id: 14868)
(Sist oppdatert: 19.03.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Steigen (1848)
Kart 1:50000: Steigen (2030-1) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 504414 m. Nord: 7528675 m.
Lengdegrad: 15.1050330 Breddegrad: 67.8726970
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Marble Klassifikasjon: Farge:
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Polerte plater"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergarten er en hvit dolomittmarmor. Marmorsonen kan følges flere km i en bue fra utløpet av Mølnpollen (småbåthavn) og til gårdene i Skotsfjord. Marmoren fortsetter i terrenget innefor Kleivhamran og videre til Kleiva der den ses i ei veiskjæring på fylkesveien mot Holkestad. Fallet på marmoren er ca. 20 grader ved Mølnpollen men blir brattere mot Kleiva hvor det er 50 – 70 grader. Mektigheten på marmoren varierer noe. Smalest er sonen i veiskjæringen i Kleiva der den er omkring 10 m. Den største mektigheten er i det gamle uttaket, ca. 30 m, hvoretter den også tynner ut mot Mølnpollen. Sidesteinen til den hvite dolomitt-marmoren er gråbåndet kalkspatt-marmor. Marmoren er homogent hvit uten distikt lagning. Svakt gullige uorienterte nåler av tremolitt ses tydelig på polert flate. I bruddet er marmoren massiv og lite oppsprukket. Den synes å ha god teknisk kvalitet. Den hvite marmoren ble utelukkende brukt til gravstein produsert på sliperiet på Skagstad. Flere gravsteiner av hvit marmor på Steigen kirkegård fra før 1940 er sikkert fra bruddet i Skotsfjord. Vurdering Marmoren er hvit og massiv. Den er fast og hjørnene på skrotsteinen som har ligger igjen etter uttak for ca. 100 år siden uten forvitring. Det som i dag ikke er bra med steinen er innholdet av tremolitt som ved bearbeidng vil gi asbestiforme fibre. I tillegg er det bygd noen bolighus og hytter ganske i nærheten av bruddet. Steinen kan derfor vanskelig utnyttes. Mineralogi Hovedmineralet i marmoren er dolomitt. I tillegg er det noe kalkspatt. Marmoren har spredte nåler av tremolitt i noe varierende mengde, stedvis opptil 10 %. Disse har en svakt gullig farge og ses tydelig makroskopisk. Noen flak med helt lys muskovitt kan også ses makroskopisk. Marmoren er middelskornet.
Historikk
Vogt (1897) beskriver forekomsten fra besøk i feltet i 1895 men nevner ikke noe om prøveuttak. Steinsliperiet på Skagstad på Engeløya i Steigen ble etablert fra 1908 av Lauritz og Karl Lynum (Lynum 1969). Karl reiste til Grønseth i 1908 for å lære seg saging og sliping av stein. Til steinsliperiet på Skagstad tok de stein fra Skotsfjord, på Skarvholman i Brunvær og på Grådussan. Her tok de råstoffet til sliperiet i perioden fram til 1940, da aktiviteten ble stoppet på grunn av krigen. Aktiviteten ved bruddet er ikke tatt opp senere. Det er ikke tatt ut mer enn noen titalls m3 i bruddet i Skotsfjord. De blokkene som er tatt ut ble fraktet ut nedover fjæra, hvor det er bygd et slags pir og videre frakting av steinen kunne gjøres videre med båt (Fygle 1981). Skrotmaterialet fra bruddet har høy hvithet og er uten forvitring.
Beliggenhet
For å komme til forekomsten tar en av fra E6 i kryss på Tømmerneset på Hamarøya mot Steigen på Rv. 835. Ved innkjøringa på brua til Engeløya (Bogen) tar en av sørover på fylkesveien mot Holkestad. Omtrent 7 km fra veikryss i Bogen tar det av en vei ved Skotsfjorden mot Liland. Etter 2 km mot Liland ligger forekomsten mellom veien og sjøen.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bruddet"
Foto nr. 2 viser "Bergflate"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Lindahl, Ingvar , 2003
Hvit og sort marmor i Salten-regionen
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.084;37 sider
Abstrakt:
Det er i rapporten laget en oversikt over registrerte lokaliteter med marmor i de 10 kommunene i Salten-regionen. Videre er det sammenstilt en oversikt for berggrunnsgeologiske kart og rapportmateriale for marmorforekomstene. Et berggrunnsgeologisk oversiktskart i M 1:250 000 som er satt sammen av A. Solli. Denne informasjonen er vedlagt rapporten. 11 forekomster av hvit dolomittmarmor er befart og vurdert som naturstein. Kritiske faktorer for den hvite dolomittmarmoren i Salten er at den er hvit nok og at den er teknisk god nok. Småblokk er samlet fra forekomstene som det er saget og polert plater av. Det er gjort vurderinger av forekomstene fra feltundersøkelsene, av de innsamlede prøvene samt logistikk. For å lokalisere den beste forekomsten av hvit marmor bør forekomstene i Buvika i Sørfold kommune og Breidmoen i Saltdal kommune prioriteres. Det vil si uttak av blokk som ikke er overflatepåvirket. Området Kaldkinn i Skjerstad kommune bør evalueres etter at pågående nykartlegging av berggrunnen er gjennomført, og den grovkornede hvite dolomittmarmoren fra Nordland i Beiarn kommune bør testes i markedet. To områder i Saksenvika i Saltdal kommune hvor sort marmor var beskrevet er undersøkt. Kalkspattmarmoren er sort men det er for tett mellom båndene med gråhvit kalkspatt til at den kan utnyttes industielt. Det anbefales ikke videre undersøkelser. I rapporten er det i den første delen laget et sammendrag fra undersøkelsen for Salten Mineral. Den mer fyldige delen av rapporten er for databasebruk for NGU og for selskap som ønsker å gå dypere inn i materialet.

Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.


Faktaarket ble generert 23.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse