English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1840 - 612 Saksenvika nord
(Objekt Id: 14869)
(Sist oppdatert: 22.03.2010)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Saltdal (1840)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 520250 m. Nord: 7444100 m.
Lengdegrad: 15.4666020 Breddegrad: 67.1134210
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Historisk: Ja , (Stadfestet 04.mar.2010 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Black marble Klassifikasjon: Farge:
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Bergflate"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Vogt (1897) beskrev forekomsten i Saksenvika og at det ble forsøkt med et lite uttak av svart marmor rundt 1870. Ved befaringen ble det også funnet tydelige spor etter uttak av kvernstein ved Saksenvikelva ca. 1.5 km oppover dalen (UTM 520500/7444650). Bergarten er her en granatglimmerskifer som ligger under marmoren. Denne bergarten er sannsynligvis den samme som ble benyttet til kvernstein i de kjente bruddene ved Setså 6 - 7 km lengre nord. Ved Saksenvikelva var det også helt nede i bygda ei ganske stor kornmølle hvor vannet ble ledet inn i møllen gjennom et ca. 40 cm tykt trerør. Rester etter oppdemning av elva, rør og kvernhus står ennå. Strøket på glimmerskifer og marmor som krysser Saksenvika har retning omtrent N-S. Fallet er på omkring 70 grader mot øst. Bergartene består av glimmerskifre og marmor av forskjellige typer. Innerst i Saksenvika er berggrunnen en veksling av sedimenter og amfibolitt som er kraftig rusten. Laget med svart marmor skiller seg klart ut i området ved Saksenvika. Laget har en mektighet på 40-50 m, omtrent like mektig på begge sidene av Saksenvika. Mot sør øker enheten i mektighet, mens den mot nord kiler ut (Kollung og Gustavson 1995). Saksenvika nord Marmoren er en uren, middelskornet kalkspattmarmor. Under metamorfosen har det skjedd en nydannelse av karbonater i bånd langs lagningen. Disse nydannede båndene med bredde fra 1 - 10 cm, er hvite med mer grovkornet kalkspatt enn i den sorte marmoren. Avstanden mellom båndene er fra dm til en sjelden gang opp mot 1m. Kornbindingen i de sorte partiene synes god og bergarten virker teknisk god. Den er farget av små korn av grafitt og har i tillegg små korn av kvarts. Marmoren lukter kraftig H2S når en slår på den og også i friskt brudd, en typisk "stinkmarmor". I og langs Saksenvikelva er marmorenheten godt blottet, og her kan den studeres i detalj. Marmoren er en typisk "platemarmor" (Vogt 1897) og den spalter lettest langs de hvite båndene. I blotningene i elva sees også en flat benkning med 1 - 2 m mellom stikkene. Det er vanskelig å anslå tykkelsen av sonen eksakt. Kontakten med bergarten i heng er ikke blottet, men tykkelsen er sannsynligvis 40 - 50 m. Prøveplate fra den sorte kalkspattmarmor fra Saksenvika nord er tatt av marmor mellom de hvite båndene og viser at den her kan betegnes sort. Vurdering Den sorte kalkspattmarmoren er uvanlig mørk i Saksenvika. Homogent sorte plater kan kun fremstilles ved å sage parallelt med båndingen. Siden avstanden mellom de lyse båndene er liten, vil det være umulig å produsere sort marmor i fabrikk uten mye skrot. De sorte partiene har også noen små lyse glimmerkorn som gjør at steinen ikke er helt sort. Marmoren i Saksenvika er en del av et lengre marmorlag. Dette kan følges langs strøket for å finne et område med mindre innhold av lyse kalkspattbånd. Dette vil si mot NNØ opp på lite tilgjengelige Langvassheia. Mot SSV fortsetter sonen på vestsiden av Saltdalen og øker her i mektighet i følge det geologiske kartet (Kollung og Gustavson 1995). Et første skritt, for å teste marmorens sorte farge, bør være uttak av småblokk i Saksenvikdalen.
Beliggenhet
Saksenvika er ei lita vik ved Rognan innerst i Saltdalsfjorden. Bygda Saksenvika ligger på nordsida av vika med samme navn. Det har siden 1870 skjedd meget store forandringer i terrenget i bygda Saksenvika. Under krigen ble det bygd vei og påbegynt jernbane. Det førte til at den gamle osen hvor Saksenvikelva renner ut ble helt oppfylt med masse. Fullføring av jernbane og nylig bygging av ny trase for E6 med tunnel gjennom Kjenesnakken har endret landskapet fullstendig. Saksenvika nord Adkomst til det området der marmorsonen er best blottet, er bygdeveien opp Saksenvikdalen, fra E6 like før innkjøring i tunnelen gjennom Kjenesnakken. Fra 1 km oppover veien og videre oppover er marmoren godt blottet. Marmoren er et gjennomgående lag, og den er registrert der den er best blottet. Sonen fortsetter helt ned til E6, men er her dekket av tykke lag med leire og alluvial grus.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bergflate"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Lindahl, Ingvar , 2003
Hvit og sort marmor i Salten-regionen
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.084;37 sider
Abstrakt:
Det er i rapporten laget en oversikt over registrerte lokaliteter med marmor i de 10 kommunene i Salten-regionen. Videre er det sammenstilt en oversikt for berggrunnsgeologiske kart og rapportmateriale for marmorforekomstene. Et berggrunnsgeologisk oversiktskart i M 1:250 000 som er satt sammen av A. Solli. Denne informasjonen er vedlagt rapporten. 11 forekomster av hvit dolomittmarmor er befart og vurdert som naturstein. Kritiske faktorer for den hvite dolomittmarmoren i Salten er at den er hvit nok og at den er teknisk god nok. Småblokk er samlet fra forekomstene som det er saget og polert plater av. Det er gjort vurderinger av forekomstene fra feltundersøkelsene, av de innsamlede prøvene samt logistikk. For å lokalisere den beste forekomsten av hvit marmor bør forekomstene i Buvika i Sørfold kommune og Breidmoen i Saltdal kommune prioriteres. Det vil si uttak av blokk som ikke er overflatepåvirket. Området Kaldkinn i Skjerstad kommune bør evalueres etter at pågående nykartlegging av berggrunnen er gjennomført, og den grovkornede hvite dolomittmarmoren fra Nordland i Beiarn kommune bør testes i markedet. To områder i Saksenvika i Saltdal kommune hvor sort marmor var beskrevet er undersøkt. Kalkspattmarmoren er sort men det er for tett mellom båndene med gråhvit kalkspatt til at den kan utnyttes industielt. Det anbefales ikke videre undersøkelser. I rapporten er det i den første delen laget et sammendrag fra undersøkelsen for Salten Mineral. Den mer fyldige delen av rapporten er for databasebruk for NGU og for selskap som ønsker å gå dypere inn i materialet.

Kollung, S.; Gustavson, Magne , 1995
Rognan. Berggrunnskart; Rognan; 21293; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Navn på lokalitet: Saksenvika sør
(Objekt Id: 14884 612,01,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Saltdal (1840)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 519249 m. Nord: 7442299 m.
Lengdegrad: 15.4432650 Breddegrad: 67.0973400
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N):
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Marble Klassifikasjon: Farge:
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Forekomsten ligger 2 km vest for Rognan sentrum. Marmorsonen krysser den nye E6, jernbanen og den gamle E6 som i dag er innkjøringen til Rognan fra nord, i et trangt dalsøkk. Eneste mulighet for å parkere er langs innkjøringen til Rognan på den gamle E6 og derfra passere E6 og jernbane. Marmoren er en uren, middelskornet kalkspattmarmor. Se for øvrig beskrivelse for Saksenvika nord. Sonen er dårlig blottet og området frodig bevokst. Blotninger er funnet langs gammel veitrase (fra siste krig ?) og kan ses opp hammeren i sør. Prøveplate fra den sorte kalkspattmarmor fra Saksenvika sør er laget, og med hensikt er det tatt ei prøveblokk med nydannet kalkspatt. I prøven er imidlertid kalkspatten grå, mens den mest vanlig er helt hvit med skarpere grenser til den sorte marmoren. Vurdering Den sorte kalkspattmarmoren er uvanlig mørk i Saksenvika. Homogent sorte plater kan kun fremstilles ved å sage parallelt med båndingen. Siden avstanden mellom de lyse båndene er liten, vil det være umulig å produsere sort marmor i fabrikk uten mye skrot. De sorte partiene har også noen små lyse glimmerkorn som gjør at steinen ikke er helt sort. Marmoren i Saksenvika er en del av et lengre marmorlag. Dette kan følges dette langs strøket for å finne et område med mindre innhold av lyse kalkspattbånd. Dette vil si mot NNØ opp på lite tilgjengelige Langvassheia. Mot SSV fortsetter sonen på vestsiden av Saltdalen og øker her i mektighet i følge det geologiske kartet (Kollung og Gustavson 1995). Et første skritt, for å teste marmorens sorte farge, bør være uttak av småblokk i Saksenvikdalen.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Lindahl, Ingvar , 2003
Hvit og sort marmor i Salten-regionen
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.084;37 sider
Abstrakt:
Det er i rapporten laget en oversikt over registrerte lokaliteter med marmor i de 10 kommunene i Salten-regionen. Videre er det sammenstilt en oversikt for berggrunnsgeologiske kart og rapportmateriale for marmorforekomstene. Et berggrunnsgeologisk oversiktskart i M 1:250 000 som er satt sammen av A. Solli. Denne informasjonen er vedlagt rapporten. 11 forekomster av hvit dolomittmarmor er befart og vurdert som naturstein. Kritiske faktorer for den hvite dolomittmarmoren i Salten er at den er hvit nok og at den er teknisk god nok. Småblokk er samlet fra forekomstene som det er saget og polert plater av. Det er gjort vurderinger av forekomstene fra feltundersøkelsene, av de innsamlede prøvene samt logistikk. For å lokalisere den beste forekomsten av hvit marmor bør forekomstene i Buvika i Sørfold kommune og Breidmoen i Saltdal kommune prioriteres. Det vil si uttak av blokk som ikke er overflatepåvirket. Området Kaldkinn i Skjerstad kommune bør evalueres etter at pågående nykartlegging av berggrunnen er gjennomført, og den grovkornede hvite dolomittmarmoren fra Nordland i Beiarn kommune bør testes i markedet. To områder i Saksenvika i Saltdal kommune hvor sort marmor var beskrevet er undersøkt. Kalkspattmarmoren er sort men det er for tett mellom båndene med gråhvit kalkspatt til at den kan utnyttes industielt. Det anbefales ikke videre undersøkelser. I rapporten er det i den første delen laget et sammendrag fra undersøkelsen for Salten Mineral. Den mer fyldige delen av rapporten er for databasebruk for NGU og for selskap som ønsker å gå dypere inn i materialet.

Kollung, S.; Gustavson, Magne , 1995
Rognan. Berggrunnskart; Rognan; 21293; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART


Faktaarket ble generert 20.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse