English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomst 1833 - 338 Nasafjell kvarts
	(Objekt Id: 14886) (Sist oppdatert: 27.03.2019)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1970	Røsking	Selskap/Institusjon:Rana Mneral
			Flere hundre tonn kvarts ble skutt og sendt til Meraker Bruk og Fiskaa Verk for testing.
	1970	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Rana Mineral (Øines/Møllersen)
			2 hull på ca. 50 m hver ble satt i den vestlige del av det brede partiet av vestgangen.
	1987	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:Elkem
			Uttak for flotasjonsforsøk med henblikk på bl.a. solcellekvalitet.
	1998	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU
	2002 - 2003	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	2002 - 2003	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:	Kaledonske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Gargatisdekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kvarts	Hovedmineral (>90%)
	Kalkspat	Underordnet mineral (1-10%)

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Primær lagning

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Nasafjell kvartsforekomst er Norges største kjente gangkvartsforekomst. Den ligger på sydøstlige del av Saltfjellet inn mot svenskegrensa der E6 ligger nærmest Sverige, med en avstand på 4,5km. Kvartsforekomsten består av flere kvartslinser som ligger etter hverandre i øst-vestlig retning i sør-sørvesthellingen av grensefjellet Nasafjell. Den vestligste hovedlinsen er en omkring 1500 m lang gang og har sin vestligste ende i en avstand på 2,5 km fra E6. Den andre hovedlinsen ligger 1 km øst for vestlinsen. Denne østlige linsen har en lengde på omkring 1000 m og den henger sammen med en linse på svensk side som er vertsbergart for sølv-og blymineraliseringen ved Nasa Silvergruva. De to hovedlinsene står med et fall på omkring 45º mot sør, og de regnes å gå dypt, og dermed ha form som plater. I dagen har gangene en bredde på 15-100 m, og dominerende tykkelse er på omkring 50m og over i lange partier. Samlet dagareal på kvartsgangene er ca 145 dekar, noe som tilsvarer et kvantum på 3,8 mill tonn pr. 10 metes dyp. Høyst sannsynlig stikker kvartsgangene fleer hundre meter nedover i fjellet, og flere titalls millioner tonn vil derved være tilstede. Kvarsten er ren, men noe forurensning av små- og middelskornede kalkspatkorn er tilstede. Kjemiske analyser av samleprøver viser følgende gjemnnomsnitt: Al2O3<0,01 Fe2O3=0,08% TiO2=0,001% CaO=0,06% Na2O<0,05% K2O=0,002% MgO<0,01% MnO=0,01% (analysene utført ved NGU med XRF) Kjemiske analyser av kvartsgitteret i de enekelte kvartskorn viser følgende: Li<4ppm Al=10-30ppm Ti=2-3ppm Fe<0,5ppm Na<10ppm K<10ppm B<1ppm Ca<5ppm P<5ppm. (analysene utført ved NGU med laserablasjon) Kvartlinsene ligger umiddelbart på granittiske grunnfjellsgneiser i Nasafjellvinduet, og med skyvekontakt til overliggende dekkebergarter, som her i det vesentlige er gneiser. Kvartslinsene opptrer sammen med grafittførende svartskifer som ligger som en tilgrensende sone både i heng og ligg. Forekomsten var selvsagt kjent i den tiden Nasa sølvgruber ble drevet, men den gang var ikke kvartsen av interesse. Geologistudent Hans Øines og entreprenør Møllersen fra Mo utførte i perioden 1969-1973 undersøkelser av forekomsten med tanke på kvartsutvinning. Undersøkelsene bestod den gang av utsprengning av røskegrøfter og diamantboring, samt uttak av et større prøveparti for testing ved Meråker Smelteverk og Fiskaa Verk. Til sammen ca. 600 t kvarts ble utsprengt og to 50 meters diamanthull ble boret på den vestlige del av hovedpartiet av vestgangen. Forekomsten ble den gang lagt på is av Union Carbide som da drev Meraker Smelteverk. I 1987 tok Elkem ut noen prøver fra forekomsten med tanke på potensialet for solcellekvaliteter. Undersøkelsene omfattet kartlegging og noe prøvetaking for etterfølgende oppredningsforsøk ved NTH. Også disse undersøkelsene stilnet hen. NGU (ved Wanvik) "gjenoppdaget" så forekomsten sommeren 1998 i forbindelse med generelle kvartsressursbefaringer i Nordland. NGU ønsket som et ledd i en nasjonal oversikt å kartlegge forekomsten bedre, og et samarbeid med grunneier Statskog ble innledet. Kartlegging, prøvetaking og kjemiske analyser ble utført og resultatene er rapportert i 2 rapporter ved Wanvik (se referanser). Elkem ble også kontaktet for å fremskaffe best mulig opplysninger om de tidligere utførte undersøkelser. Elkem hadde lite eller ingenting tilgjengelig, men selskapet fattet nå ny interesse for å vurdere forekomsten som Si-metall ressurs, og er nå (2005) i ferd med å skaffe seg konsesjon for kvartsuttak.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Vestgangen" Foto nr. 2 viser "Detaljkart" Foto nr. 3 viser "Fra E6 til Svenskegrensa" Foto nr. 4 viser "Fra Bolnadal til sølvgruva"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Wanvik, Jan Egil , 2003

	Nasafjell kvartsforekomst

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.047;22 sider

Abstrakt:

Ved Nasafjell på Saltfjellet opptrer en større forekomst av hydrotermal kvarts like opp mot grunnfjellsvinduet inn mot svenskegrensa. NGU har kartlagt og prøvetatt forekomsten. Kjemiske analyser er blitt utført med bl.a. laserablasjon for å fastlegge nivået på gitterbundne forurensninger. Forekomsten inneholder 2-3 millioner tonn, tilgjengelig ved dagbruddsdrift. Større volumer er tilgjengelig i dypet. Kvartsen har en kvalitet som kan gjøre den interessant som stykkvarts til visse anvendelser innenfor silisiummetall-markedet. Forekomsten kan muligens ågså være en fremtidig ressurs for rene kvartsprodukter ved nedknusing og rensing, og solcelleråstoff kan være en av disse. I Bolnadal på vestsiden av E6 opptrer en lignende kvartsforekomst i tilknytning till grunnfjellesvinduet der. Forekomsten har mindre dimensjoner enn Nasafjell-forekomsten, men også denneer betydelig, og analyser av prøver indikerer en lignende kvarts-kvalitet som kvartsen i Nasafjell. Opptreden av magnetkis er muligens en negativ faktor med tanke på uttak av stykkvarts.

Köjer, Karl , 1902

	Nasafjell gruve. Geologisk kart med geologiske profiler og borhulls- plassering 1:800

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2624

	Nasa Silberhaltiger Bleiglanzvorkommen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1030;1 sider

	Abstrakt:
	Rapporten er et forslag til befaring av en mineralisering av sølvholdig blyglans med sinkblende, magnetkis og kobberkis beliggende ved Svenskegrensen i Nasafjell.

Wanvik, Jan Egil , 2004

	Supplerende kvartsundersøkelser på Saltfjellet

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.106;33 sider

Abstrakt:

Fortrolig til 20.02.2005: Oppfølgende undersøkelser av kvartsforekomstene på sørsiden av Saltfjellet erutført.De store kvartsgangene på Nasafjell er prøvetatt i profiler og utbredelsen idagen er nærmere klarlagt. Kjemiske analyser av kvartsgitteret i prøvene viserat kvaliteten er relativt stabil i ulike partier av gangene.Forekomsten har et samlet dagareal på omkring 145 dekar, tilsvarende hele 20fotballbaner. Dette gir et kvantum på 3-4 millioner tonn for hver 10-meteravsenkning. Utstrekningen mot dypet er ikke kjent, men flere titalls millionertonn regnes å være tilstede. Forekomsten er under videre vurdering av Elkem foreventuell anvendelse til Si-metall.Forekomsten klassifiseres som en mineralressurs av nasjonal interesse.I Bolnadal på vestsiden av E6 ligger en annen kvartsforekomst med tilsvarendegeologisk plassering i randsonen til Nasafjell grunnfjellsvindu. Forekomstensom er en 15-20 m mektig gang har en samlet lengde på 1 km. Opptreden avmagnetkis og sulfidmineraler gjør forekomsten uegnet for uttak av stykkvarts.Kun små kvartslinser kan lokaliseres langsetter randsonen nærmere vei enn de tohovedforekomstene på Nasafjell og i Bolnadal.Høyren kvarts er påvist i en kyanitt-kvartsitt sørvest for Nasafjellkvartsganger.

Gjelle, S. , 1987

	Virvatnet. Berggrunnskart; Virvatnet; 21274; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

---

Faktaarket ble generert 27.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse