English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomst 1875 - 335 Kvitfjell-SØ
(Objekt Id: 14895)
(Sist oppdatert: 09.02.2017)
Tilhører provinsen: Linnajavri

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 559949 m. Nord: 7501299 m.
Lengdegrad: 16.4111030 Breddegrad: 67.6210640
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)

Betydning
Råstoffbetydning: Regional betydning (reg. 10.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 1000 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
The deposit lies in the SE extremity of a large ultramafic lens intercalated in dark amphibolite. The deposit is outcropping in a terrain depression. The small serpentinite bodies enclosed in the soapstone could not protect the soapstone against ice erosion. The soapstone body is wedge shaped formed in the pressure shadow of the ultramafic Kvitfjell lens. The dip of the body as of the wall rocks is varying between 20 and 30 degrees to the NE. The soapstone is wedges out sooner in the footwall of the ultramafic lens than along the hanging wall. The soapstone of the deposit contains bodies of serpentinite as can clearly be seen on Fig. 2, and this will be a problem for mining. However, the outcropping area of the deposit is large and the estimation of reserves (1 million ton) is made conservatively. Exploiting the deposit can be done with open pit mining. The deposit has a potential for dimension stone quarrying and for talc floatation. The soapstone is coarse- to medium-grained, homogeneous and massive. Towards the wall rocks am increase in foliation can be seen. The color is mostly light gray and in some part whitish because of a high talc content. The soapstone is talc-rich and has in average more than 50 % talc. In the central parts of the soapstone body the talc content is extremely high, up to 80 %. As a dimension stone the soapstone has a varying but not so spectacular structure. The high content of talc will make part of this deposit not so attractive for dimension stone, but even more attractive for talc floatation. The Kvitfjell deposits (NV and SØ) have developed in the strain shadows of the Kvitfjell ultramafic body. Towards SE there occurs a number of small ultramafic bodies connected to tectonic mélanges, continuing up to the large lens at Cohkul. None of these small lenses are big enough to be of economic interest but the mélange zones of c. 20 degrees dip may have a geologic potential for additional soapstone reserves.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.


Faktaarket ble generert 17.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse