Norsk versjon
	THE INDUSTRIAL MINERAL DATABASE
	Deposit 1875 - 351 Bananvann sør
	(Object Id: 14912) (Last updated: 09.02.2017)

Mineralization

	Genesis:		Form:
	Main texture:		Min. distribution:

Main grain size:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Information(s) in free text format

Description

Along the southern limb of the Ridoalggicohkka syn-form, from Ridoalggicohkka 1192 ultramafic body to the Swedish border, the ultramafic rocks, more or less altered to soapstone, crops out in an undulating high altitude terrain. The deposits Langkleberen, Langkleberdalen and Bananvann S are the deposits where reserves are estimated. Photo of part of the outcropping lens is shown in Fig. 2. The Bananvann S deposit is located due NW of the small lake Bananvann S. The Bananvann S deposit is soapstone alteration of the western end of a big ultramafic lens. The lens of peridotite and soapstone are intercalated in conglomerate. The soapstone of the Bananvann S deposit is wedging out at the same level in the conglomerate as the Langkleberen deposit towards west. The dip of the surrounding conglomerate is 10-20 degrees towards the north. The soapstone of the Klebervann S deposit has intercalations of peridotite and serpentinite, small lenses that will be a problem during mining the deposit. The bodies of serpentinite within the soapstone is sharply green colored but not considered a type that can be used as dimension stone. The tonnage of the soapstone in the lens is estimated to 4.0 million tons. The soapstone is medium grayish colored, with a talc content of around 50 %. The soapstone type is shown in Fig. 3. It is massive or weakly foliated and coarse- to medium-grained. As a dimension stone different structures may be found. The deposit may be considered for dimension stone and mining for talc floatation. Mining can be done by open pit. Just south of Bananvann S and down the stream from the lake soapstone lenses occur that could be linked together with the Bananvann S deposit NW of the lake. Due south of the Klebervann S deposit soapstone occurs at the NW extremity of another big ultramafic lens (Fig.1).

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

	Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

	Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

	Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p pages

Abstract:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

	Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 pages

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

	Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 pages

Abstract:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

	Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 pages

Abstract:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

	Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 pages

Abstract:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

---

The fact sheet was created on 20.04.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway