English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5516 - 312 Lavika 2
	(Objekt Id: 14949) (Sist oppdatert: 24.02.2004)

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Andreassen, Tor Otto , 1994

	Kleber i Troms

;Mineralutvikling AS;RAPPORT;14 bl. sider

Gustavson, Magne , 1969

	The Caledonian Mountain Chain of the Southern Troms and Ofoten areas. Part II. Caledonian rocks of igneous origin.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.261;1-110 + pl sider

Abstrakt:

Metamorphosed rocks of igneous origin are described from Caledonian part of the Southern Troms and Ofoten areas. Based on megascopic and microscopic appearance, on chemistry and on field relations they can be divided into two separate groups whose age and geologic history differ from each other: The first group comprises serpentinites, amphibolites, meta-trondhjemites and metamorphozed quartz keratophyres. It is suggested that these rocks represent early peridotite intrusions, basalts, gabbros, basalt tuffs and tuffites, trondhjemite intrusives, and quartz keratophyre pytoclastics and lavas, respectively, all rocks having been metamorphosed by progressive regional metamorphism occurring during the Caledonian orogeny. Their mineral assemblages are generallly in good accordance with the distribution of metamorphic facies as this is revealed by the writer's previous investigations in adjoining metasediments. This first group represent the initial Caledonian magmatism in the area, largely belonging to the geosynclinal stage. The second group of igneous rocks includes ultrabasics (peridotites and troctolites), norites, gabbros, diorites, granodioritic and granitic rock types (to a smaller extent also trondhjemites). These rocks were only to a small degree altered by metamorphic processes.

Karlsen, Tor Arne , 1988

	Strukturelle og petrologiske undersøkelser av de tektonostratigrafiske øverste alloktone enheter i Ofoten-synformen Gratangshalvøya, Sør-Troms.

;UiTø Inst. for bio/geologi;AVHANDLING

Kjølle, Idunn ; Lund, Bjørn , 1999

	Undersøkelser av skifer og ultramafiske forekomster i Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.075;24 sider

Abstrakt:

Det er foretatt natursteinsundersøkelser i Troms i forbindelse med gjennomføringen av det geologiske fylkesprogrammet. Dette er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom NGU og Troms Fylkeskommune som skal gi en oversikt over geologien i fylket, deriblant de mineralske ressurser. Natursteinsundersøkelsene har i denne omgang omfattet forekomster av skifer og ultramafiske bergarter, steintyper som tradisjonelt har vært og fortsatt er av viktighet innen fylket. Undersøkte objekter ble utvalgt med bakgrunn i materiale fra tidligere arbeid og dagens etterspørsel i natursteinsmarkedet, samt ut fra forslag fra industrien. Disse omfattet lys skifer ved Svartnes, flere brudd antatt tilhørende samme skifersone i Reisadalen, og de ultramafiske forekomstene Grunnes, Rødberg, Lavika og Finnhaugen. For Svartnes-skiferen indikerer resultatene at den utnyttbare delen av forekomsten utgjør en begrenset ressurs og neppe kan drives som en selvstendig enhet. Den lyse spalteflaten er imidlertid etterspurt i markedet og det er mulig at denne skiferen kan drives som et supplement til en annen skiferdrift og gi et nyttig tilskudd til varespekteret. Forekomstene Holmbo, Sappen og Tjuvdalen i Reisadalen tilhører en skifersone vi anser å ha et forholdsvis stort potensiale. Ut fra sonens store utstrekning, observerte mektigheter og kvalitet kan det være muligheter for lønnsom drift, spesielt for veinære deler av sonen. Den gode skiferkvaliteten kan nå opp i 9 m tykkelse, og total mektighet kan økes ytterligere dersom den marginale skiferkvaliteten kan utnyttes. Ingen av de befart ultramafiske forekomstene, forutenom Grunnes som er i produksjon, synes egnet for natursteinsdrift. Rødberg-forekomsten er stor og kan virke interessant, men beliggenheten er ugunstig og blokkstørrelsen synes utilstrekkelig i forhold til forventet prisnivå på steinen.

Gustavson, M. , 1974

	Narvik. Berggrunnskart Narvik M 1:250 000; trykt i farger;

;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider

Karlsen, Tor Arne; Nilsson, Lars Petter , 2000

	Talc deposits in Norway

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.135;146 sider

Abstrakt:

Information about talc and soapstone deposits registered in NGU's different databases and various available literature have been collected and described in the present report. Around 400 deposits/occurrences are known, but the detail of the available information varies widely. By reading old field-books as well as old manuscripts, maps, etc. dating as far back as A.D.1758, quite a lot of data has been found. The result of the work shows that most described talc in Norway is of ultramafic origin and is associated with serpentinites. The most common mineral association is talc + breunnerite. Different talc-provinces can be defined from the registered and non-registered data, the most important being Nord-Gudbrandsdalen, Altermark and Stølsheimen. While Altermark and Stølsheimen have been investgated in some detail with respect to talc as an industrial mineral, the Nord-Gudbrandsdalen talc province has been investigated both for milling talc and for soapstone use as dimension stone. Deposits that are probably extensive, but have so far not been investigated in detail, include the Lesjehorrungane deposits in the Nord-Gudbrandsdalen region and the Raudfjellet deposit in Nord-Trøndelag. The fractionated metakomatiites (pale green talc-chlorite rocks) of the southern part of the Palaeo-proterozoic Karasjok Greenstone Belt in Finnmark, Northern Norway, possibly represents, by far, the largest accumulations of talc in Norway. These rocks are recently mapped, for the first time, but other critical information is, however, very scarce.

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse