Norsk versjon
	THE INDUSTRIAL MINERAL DATABASE
	Occurence 5524 - 311 Grunnes
	(Object Id: 14963) (Last updated: 24.02.2004)

Mineralization

	Genesis:		Form:
	Main texture:		Min. distribution:

Main grain size:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Andreassen, Tor Otto , 1994

	Kleber i Troms

;Mineralutvikling AS;RAPPORT;14 bl. pages

Gautneb, Håvard , 1999

	Hvithetsmålinger og permrokk separasjon av noen utvalgte talk- forekomster fra Troms

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2000.024;10 pages

Abstract:

Det har blitt utført permroll separasjon og hvithetsmåling av rågods, magnetisk og umagnetisk fraksjon på talkrik kleber fra Grunnes, Nyeng, Steien og Brokskardet kleberforekomster i Troms. Disse er de mest talkrike forekomstene som er kjent i fylket. Alle forekomstene er små og svært overdekket. Grensene mot sidebergartene er ikke blottet og noen intern sonering kan heller ikke studeres. Prøvene ble knust til kornstørrelse mellom 0.1 til 0.25 mm. Det var kun prøvene fra Steien og Brokskardet som ga noen umagnetisk fraksjon etter permroll separasjon. Høyeste målte hvithet var på 71.0%R457 fra umagnetisk fraksjon Steien. Det er derfor klart at ingen av forekomstene har hvithetstall som ligger i nærheten av interessante verdier for bruk av talk som fyllstoff.

Karlsen, Tor Arne; Nilsson, Lars Petter , 2000

	Talc deposits in Norway

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.135;146 pages

Abstract:

Information about talc and soapstone deposits registered in NGU's different databases and various available literature have been collected and described in the present report. Around 400 deposits/occurrences are known, but the detail of the available information varies widely. By reading old field-books as well as old manuscripts, maps, etc. dating as far back as A.D.1758, quite a lot of data has been found. The result of the work shows that most described talc in Norway is of ultramafic origin and is associated with serpentinites. The most common mineral association is talc + breunnerite. Different talc-provinces can be defined from the registered and non-registered data, the most important being Nord-Gudbrandsdalen, Altermark and Stølsheimen. While Altermark and Stølsheimen have been investgated in some detail with respect to talc as an industrial mineral, the Nord-Gudbrandsdalen talc province has been investigated both for milling talc and for soapstone use as dimension stone. Deposits that are probably extensive, but have so far not been investigated in detail, include the Lesjehorrungane deposits in the Nord-Gudbrandsdalen region and the Raudfjellet deposit in Nord-Trøndelag. The fractionated metakomatiites (pale green talc-chlorite rocks) of the southern part of the Palaeo-proterozoic Karasjok Greenstone Belt in Finnmark, Northern Norway, possibly represents, by far, the largest accumulations of talc in Norway. These rocks are recently mapped, for the first time, but other critical information is, however, very scarce.

Sverdrup, Thor L. , 1962

	Befaring av klebersteinsforekomst, Grunnes, Målselv, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5537;8 pages

Abstract:

Rapporten er utarbeidet på grunnlag av de undersøkelser Cand.real Viggo Wiik gjorde under befaringen av forekomsten 27/7-1962. Det fører en god skogsvei fram til forekomsten. Store deler av forekomsten er morenedekt og skogbevokst. Bekkeleier markerer grensene mellom kleber- stein og omgivende bergart både i sør og nord. I nederste del av forekomsten er det gjort et påhugg for uttak av bygningsstein til Trondheim Domkirke. De fleste klebersteinsmasser har en tendens til å opptre som linser eller stokkformede legemer, som ligger konformt med den omgivende bergart. Med dette som basis er det sannsynlig at de isolerte blotningene representerer et sammenhengende legeme av kleberstein. Forekomstens arealmessige utstrekning antas å være omkring 4000 m2. Det antas at kleberstenslegemet har største utstrekning mot dypet. Ved en avbygning til nivå ved lasteplassen vil en kunne ta ut en samlet masse kleberstein på mellom 30 000 og 50 000 m3. Det er tatt 4 prøver av klebersteinen fra forskjellige deler av forekomsten. Prøvene er deretter mikroskopert. I deler av forekomsten har man mye amfibol (40-50%), men klebersteinen består ellers vesentlig av kloritt, talk, magne- sitt og magnetkis. For å bringe klarhet i kvalitetsvariasjoner innen fore- komsten, bør den diamantbores. Bergarten virker stort sett massiv. Innholdet av magnetkis er meget uheldig for klebersteinen, p.g.a. rustfare. Forekomsten har gunstig beliggenhet. Et problem ved eventuell drift er løsmassene.

Thorkildsen, Chr. D. , 1967

	Geologisk undersøkelse av kleberstensforekomst, Nedre Målselv, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.765;16 pages

Abstract:

Befaringen ble foretatt 12/9-13/9-1966 av statsgeolog Chr. Dick Thorkildsen og vit. ass. Ivar Hultin. Hensikten med befaringen var å klassifisere den øvre del av forekomsten etter kvalitet, og da spesielt etter de krav som Domkirkens Restaurering (oppdrags- giver) har. Det undersøkte området har en rektangulær form med sider 65x55 m. Innen dette området ble det skutt ut 68 håndstykker fra horisontal flate. For å få et bedre bilde av klebersteinens egenskaper ble det målt strekkfasthet, flisighet og sprøhet, samt Sievers J-verdi. Fra Grunnes- forekomsten ble det derfor skutt ut ialt 15 prøver av størrelsesorden 30x30x30 cm. Som sammenlikningsgrunnlag ble det benyttet to prøver fra Dom- kirkens brudd i Kvikne. På grunnlag av dette er det ved hjelp av stiplet linje på et kart over området antydet et skille mellom hardt og mindre hardt materiale, men det er ingen skarp overgang mellom de to partier. Rustdannelsen på prøver fra Grunnes er noe sterkere enn på tilsvarende prøver fra Kvikne. Når det gjelder oppsprekking i feltet, så ser det ut til at denne er sterkere i det mindre harde parti enn i det harde. Brytningsmessig er dette gunstig.

Vasshaug, Albert , 1963

	Grunnes klebersteinsforekomst, Målselv, Troms fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5555;3 pages

Abstract:

Det er tatt 14 prøver fra forekomsten. Den mineralogiske sammensetning av steinen varierer fra sted til sted i feltet, uten at noe kan sies om mineral- enes lovmessige opptreden. Det er mulig at talkinnholdet øker mot den sen- trale del av forekomsten. Det antas at forekomsten har sin største utstrekning mot dypet, men skal en få klarlagt dette, må det diamantbores. Forekomsten er gjennomsatt av to sett sprekker som krysser hverandre i en spiss vinkel. Oppsprekkingen er dog ikke altfor sterk slik at det blir van- skelig å få fram hele blokker. En må passe på at en legger brytingen slik at en følger sprekkesonene og ikke går i vinkel på disse. En vil derved øke utnyttingsgraden betraktelig. Dessuten vil en kunne spare seg en masse boring, idet en drar nytte av at fjellet er løst fra før. Det anslås at det er ca. 30 - 50 000 m3 kleberstein over lasteplanets nivå.

Søvegjarto, Ulrik , 1996

	Geologisk 1:2000 kartlegging ved Kleberberget, Tillermoen, Målselv, Troms 6.-12. juli 1996

;Rana Gruber;RAPPORT;Intern rapport;1 s.+4 bi pages

Wiik, Viggo H.; Sverdrup, Thor L. , 1962

	Rapport angående befaring av klebersteinsforekomst på eiendommen Grunnes, Nedre Målselv, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6256;7 pages

Abstract:

Forekomsten og området omkring den har overdekning av morene, hvis tykkelse varierer fra få cm til få m, og store deler av feltet er bevokst med skog. Bekkeleier markerer grensene mellom kleberstein og omgivende bergart både i sør og nord. I nederste del av forekomsten er det gjort et påhugg for uttak av bygningsstein til Trondheim domkirke. Arealmessig utstrekning an- slås til omkring 4000 m2. Når det gjelder klebersteinens mineralogiske sammensetning er gjennomsnitt av mikroskoperte prøver; 20 % amfibol, 42 % kloritt, 20 % talk, 13 % magnesitt, 5 % magnetkis. Spesielt kritisk er innholdet av magnetkis, som medfører at klebersteinen får rustflekker ved utvendig bruk. En nøyere undersøkelse i form av diamantboring eller prøvedrift må til for å bringe klarhet i spørsmålet om hvordan kvaliteten veksler innen forekomsten. Når det gjelder de brytningstekniske forhold har forekomsten en gunstig beliggenhet.

Zwaan, K.B.; Fareth, E.; Grogan, P.W. , 1998

	Tromsø. Berggrunnskart Tromsø M 1:250 000; trykt i farger

;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart pages

	Abstract:
	Beskrivelsen finnes på kartet.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Andreassen, T.O. 1994: Naturstein i Troms. Oppdrag for Troms fylkeskommune. Rapp. Mineralutvikling AS, 35 sider.

Landmark, K. 1974: Beskrivelse til de geologiske kartbladene Tromsø og Målselv. Et snitt gjennom fjellkjeden i Midt-Troms. Del II: A: Tekstbind, 259 sider med kart og tabeller. B: 103 fotos av bergarter. Tromsø Museums Skrifter, Vol XV.

---

The fact sheet was created on 30.04.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway