English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
 1875 - 359 Linnajavri
(Objekt Id: 15074)
(Sist oppdatert: 14.06.2006)
Tilhører provinsen: Linnajavri

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 558770 m. Nord: 7495141 m.
Lengdegrad: 16.3801120 Breddegrad: 67.5660830
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)

Betydning
Råstoffbetydning: Regional betydning (reg. 10.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 7000 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Området er kartlagt av Foslie tidlig på 1930-tallet (Foslie 1936,1942) og midt på 1980-tallet (Brattli og Prestvik 1987). I de lavere kaledonske dekkeenhetene ligger en rekke ultramafiske kropper som ofiolittfragmenter. De forskjellige kroppene er i varierende grad serpentiniserte. De varierer fra dunitt/peridotitt til serpentinitt. Langs sprekkesoner og randsoner til kroppene er de også omvandlet til kleberstein. Statskog, som disponerer Statens grunn, er interessert i utnyttelse av forekomstene. De samme ultramafiske kroppene har i deler store reserver av talk og kleber. Statskog arbeider sammen med Norwegian Talc mht. utnyttelse av talk i kleber i forekomstene. Området ligger innenfor arbeidsgrensene til en nasjonalpark rundt Hellemobotn. Sterke lokale (kommuner, fylkeskommune, Statskog) interesser ønsker at området kommer utenom den mulige parken. NGU sitter inne med en hel del informasjon om området som foreløpig er fortrolig.
Beliggenhet
Fra E6 ved Kobbvatn i Sørfold tar en opp anleggsveien på drøye 20 km til Reinoksvatnet. Fra denne veien er det ca. 12 km til Ridoalggicohkka-massivet

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 559499 m. Nord: 7502450 m.
Lengdegrad: 16.4011270 Breddegrad: 67.6314680
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)

Betydning
Råstoffbetydning: Regional betydning (reg. 10.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 500 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Fra E6 ved Kobbvatn i Sørfold tar en opp anleggsveien på drøye 20 km til Reinoksvatnet. Fra denne veien er det ca. 8 km til Njaskasvarri 985. Området er kartlagt av Foslie tidlig på 1930-tallet (Foslie 1936,1942) og midt på 1980-tallet (Brattli og Prestvik 1986). I de lavere kaledonske dekkeenhetene ligger en rekke ultramafiske kropper som ofiolittfragmenter. De forskjellige kroppene er i varierende grad serpentiniserte. De varierer fra dunitt/peridotitt til serpentinitt. Langs sprekkesoner og randsoner til kroppene er de også omvandlet til kleberstein. Statskog som disponerer Statens grunn er interessert i utnyttelse av forekomstene. De samme ultramafiske kroppene har i deler store reserver av talk og kleber. Statskog arbeider sammen med Norwegian Talc mht. utnyttelse av talk i kleber i forekomstene. Området ligger innenfor arbeidsgrensene til en nasjonalpark rundt Hellemobotn. Sterke lokale (komminer, fylkeskommune, Statskog) interesser ønsker at området kommer utenom den mulige parken. NGU sitter inne med en hel del informasjon om området som foreløpig er fortrolig.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 559699 m. Nord: 7495050 m.
Lengdegrad: 16.4018930 Breddegrad: 67.5650710
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk

Betydning
Råstoffbetydning: Regional betydning (reg. 10.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 2500 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Langs den sydlige delen av Ridoalggicohkka syn-form opptrer flere ultramafiske kropper som er betydelig omdannet til kleberstein, Langkleberen, Langkleberdalen og Banavann ligger alle i dette området. Se refransene for ytterligere informasjon.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 559400 m. Nord: 7495249 m.
Lengdegrad: 16.3949580 Breddegrad: 67.5669250
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)

Betydning
Råstoffbetydning: Regional betydning (reg. 10.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 7000 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Along the southern limb of the Ridoalggicohkka syn-form, from Ridoalggicohkka 1192 ultramafic body to the Swedish border, the ultramafic rocks, more or less altered to soapstone, crops out in an undulating high altitude terrain. The deposits Langkleberen, Langkleberdalen and Bananvann S are the deposits where reserves are estimated. Photo of part of the outcropping lens is shown in Fig. 2. The Langkleberen deposit is a long narrow layer of soapstone intercalated in conglomerate. The length of the deposit along strike is 1.2 km. The thickness of the slender layer is varying from around 40 metres in the NW end and down to 5 metres in the middle part. The dip of the overlying sediment is around 20 degrees towards the NNE. The soapstone in the Langkleberen deposit is homogeneous light grayish colored with around 50 % talc. The soapstone is weakly foliated and coarse- to medium- grained. The soapstone type is shown in Fig. 3. As a dimension stone it is homogeneous with not much structures. The deposit may be considered for dimension stone and small-scale mining for talc floatation. The tonnage of the layer is estimated to 7.0 million tons. Exploiting the deposit can be done as open pit mining.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 557650 m. Nord: 7503650 m.
Lengdegrad: 16.3581980 Breddegrad: 67.6425980
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 250 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
The lens is around 40 metres thick outcropping in a steep hillside. The underlying host-rock is a thin marble, partly color-banded. On top of the deposit there is a thin lid of serpentinite and coarse-grained serpentine-magnesite rock. Exploiting the deposit can be done as an open pit removing the thin lid of c. 5 metres. The deposit may be considered for dimension stone and small-scale mining for talc floatation. The tonnage of the lens is estimated to 0.25 million ton. The soapstone is light grayish colored and talc-rich (more than 50 % talc). It is massive and non-layered and medium grained. As a dimension stone it is homogeneous with not much structures. At Boartavarri there occur three major soapstone lenses, and in addition some minor. The minor lenses are strongly tectonized and foliated, locally containing tremolite. This is the only location in the Linnajavri area for tremolite in the soapstone. Lens 2 is the only body that is of interest for exploitation.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 558949 m. Nord: 7503000 m.
Lengdegrad: 16.3884700 Breddegrad: 67.6365110
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 1700 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
The lens is around 35 metres thick and 200 metres long outcropping in a steep hillside. Towards east the lens wedges out in lake Klebervann and in west wedging out along the tectonic mélange zone. The tectonic mélange zone underlay the soapstone lens and is both to the east and west. The dip of the lens is in average 20 degrees. The lens consist 100 % of soapstone, with schist and amphibolite in the footwall below the mélange, and garnet-mica schist in the hanging wall. Exploiting the deposit can be done as an open pit. The deposit has a potential for dimension stone quarrying and mining for talc floatation. The tonnage of the deposit is estimated to 1.7 million tons. The soapstone is coarse- to medium-grained, homogeneous and massive, talc-rich (more than 50 %) and with a weak foliation. As a dimension stone it has a clear structure but not to spectacular. In the vicinity of the Klebervann deposit small lenses of soapstone occurs along the tectonic mélange zone in both directions underlying the soapstone deposit, and in other mélanges in the overlying garnet-mica schist. These lenses are to small to be of economic interest but the mélange zones may have a geologic potential for additional deposits. 500 metres north of the Klebervann deposit the relatively big deposit Bananvann N deposit occur. The reserve in this deposit may be up to 1 million ton. The soapstone in this deposit has great variation in quality, from dark fine-grained with carbonate veins, to more normal medium-grained, medium dark colored. The terrain where this soapstone crops out is relatively flat with a thin till cover. This body could be of interest as dimension stone because of the distinct structure in the soapstone.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 559350 m. Nord: 7501800 m.
Lengdegrad: 16.3972510 Breddegrad: 67.6256700
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)

Betydning
Råstoffbetydning: Regional betydning (reg. 10.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 2900 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
The deposit lies in the NW extremity of a large ultramafic lens intercalated in dark amphibolite. The deposit is outcropping in a ridge with a steep hillside below the ridge, in parts with scree cover. The top of the ridge is made up of serpentinite within the soapstone that protected the soapstone against ice erosion. The soapstone body is wedge shaped formed in the pressure shadow of the NW end of the Kvitfjell ultramafic lens. The dip of the body is, as it is in the wall rocks, varying but in average 30 degrees to the NE. The soapstone is wedging out more abruptly along the hanging wall of the ultramafic lens than along the footwall where it continues for 500 metres with economic interesting thickness. The soapstone of the deposit contains bodies of serpentinite as can be seen on Fig. 2, and they will be a problem during mining. However, the outcropping area of the deposit is large and the estimated reserves (2.9 mill. tons) is made conservatively. Exploiting the deposit can be done with open pit mining. The deposit has a potential for dimension stone quarrying and for talc floatation. The soapstone is coarse- to medium-grained, homogeneous and massive. Towards the amphibolite wall rock a clear increase in foliation can be seen. The color of the soapstone is mostly light gray but in some localities towards the serpentinite a darker more greenish (chlorite) soapstone is found. The soapstone is talc-rich and has in average more than 50 % talc. Locally dm-thick veins of steatite have been found with greenish colored 1-5 cm flakes of talc. As a dimension stone the soapstone has a varying but not so spectacular structure. The Kvitfjell deposits (NV and SØ) have developed in the strain shadows of the Kvitfjell ultramafic body. Towards SE there occurs a number of small ultramafic bodies connected to tectonic mélanges, continuing up to the large lens at Cohkul. None of these small lenses are big enough to be of economic interest but the mélange zones of c. 20 degrees dip may have a geologic potential for additional soapstone reserves.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 559949 m. Nord: 7501299 m.
Lengdegrad: 16.4111030 Breddegrad: 67.6210640
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)

Betydning
Råstoffbetydning: Regional betydning (reg. 10.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 1000 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
The deposit lies in the SE extremity of a large ultramafic lens intercalated in dark amphibolite. The deposit is outcropping in a terrain depression. The small serpentinite bodies enclosed in the soapstone could not protect the soapstone against ice erosion. The soapstone body is wedge shaped formed in the pressure shadow of the ultramafic Kvitfjell lens. The dip of the body as of the wall rocks is varying between 20 and 30 degrees to the NE. The soapstone is wedges out sooner in the footwall of the ultramafic lens than along the hanging wall. The soapstone of the deposit contains bodies of serpentinite as can clearly be seen on Fig. 2, and this will be a problem for mining. However, the outcropping area of the deposit is large and the estimation of reserves (1 million ton) is made conservatively. Exploiting the deposit can be done with open pit mining. The deposit has a potential for dimension stone quarrying and for talc floatation. The soapstone is coarse- to medium-grained, homogeneous and massive. Towards the wall rocks am increase in foliation can be seen. The color is mostly light gray and in some part whitish because of a high talc content. The soapstone is talc-rich and has in average more than 50 % talc. In the central parts of the soapstone body the talc content is extremely high, up to 80 %. As a dimension stone the soapstone has a varying but not so spectacular structure. The high content of talc will make part of this deposit not so attractive for dimension stone, but even more attractive for talc floatation. The Kvitfjell deposits (NV and SØ) have developed in the strain shadows of the Kvitfjell ultramafic body. Towards SE there occurs a number of small ultramafic bodies connected to tectonic mélanges, continuing up to the large lens at Cohkul. None of these small lenses are big enough to be of economic interest but the mélange zones of c. 20 degrees dip may have a geologic potential for additional soapstone reserves.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 561472 m. Nord: 7499949 m.
Lengdegrad: 16.4461800 Breddegrad: 67.6086390
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)

Betydning
Råstoffbetydning: Nasjonal betydning (reg. 20.05.2019)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 6400 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
The deposit crops out near the top of the mountain Cohkulvarri. The lens is located beneath a thrust plane and part of the footwall contact is an intersecting tectonic mélange. The ultramafic lens lies intercalated in dark amphibolite with garnet-mica schist in the hanging wall tectonically overlying the deposit. The deposit is outcropping in a terrain depression. Serpentinite bodies enclosed in the soapstone could not protect the soapstone against ice erosion. The outcrop of the soapstone body is lens shaped. The dip of the lens and wall rocks is varying between 10 and 20 degrees to the NE. The soapstone of the deposit contains bodies of serpentinite, and this will be a problem for mining. The Cohkul ultramafic lens show, on the helicopter-borne surveys of the area, a market magnetic anomaly which makes it possible to make an exact interpretation of the size of the body, i.e. altered an unaltered ultramafic rock (Skilbrei et al 2003). The ultramafic lens is circular shaped with a diameter of 1 km. Only the periphery of the lens is outcropping. The central part of this lens may be serpentinite with the soapstone deposit in the periphery shaped like a donut. Exploiting of the large reserve of the deposit has to be done by underground mining. The soapstone is coarse- to medium-grained, homogeneous, in varying degree foliated, mostly towards the wall rocks. The color is mostly light gray. The soapstone is talc-rich and has in average more than 50 % talc. The deposit has its potential as an underground mine for talc floatation. The size of the deposit is large, estimated to 6 million tons. A number of small ultramafic bodies occurs between the Kvitfjell and Cohkul deposits connected to a tectonic mélange. None of these small lenses are large enough to be of economic interest but the mélange zones of c. 20 degrees dip may have a geologic potential, also indicated from the results of the helicopter-borne magnetic surveys.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 564399 m. Nord: 7500449 m.
Lengdegrad: 16.5153140 Breddegrad: 67.6125000
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 1500 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
The Gaskavarri ultramafic body is the largest one in the Linnajavri area. Approximately 70 % of the outcrop is on the Norwegian side of the border and the rest is in Sweden. The Vitjervaratj ultramafic lens in Sweden is found in the continuation of the Gaskavarri lens, but separated. The Gaskavarri lens is mainly dunite, in part altered to serpentinite and soapstone. The ultramafic body is outcropping in a northern (highest elevation) and a southern ridge. Especially the southern ridge is dunite, whilst the southern ridge is mainly serpentinite. In a number of small narrow veins soapstone is found in these ridges but not marked on the map. Only the main once are put on the map. The Gaskavarri ultramafic body is enclosed in dark amphibolite. The ultramafic body, lies in a syn-form with a folding axes dipping towards east. The Grensegangen deposit is a result of soapstone alteration along a near vertical breccia zone. The direction of the breccia zone is NE-SW like the direction of a series of smaller soapstone altered breccia zones and joints. One smaller breccia zone east of Grensegangen is cutting the main ridge. This is to narrow and irregular to be considered as reserve. Steatite veins are found in the soapstone at the eastern end of the main Gaskavarri ridge. A number of irregular veins, along which soapstone alteration has taken place, are fingering out from the main Grensegangen breccia zone. The soapstone of the deposit is massive and homogeneous with no foliation. The deposit has a potential for dimension stone quarrying and for talc floatation. Exploiting soapstone of the deposit can be undertaken by open pit mining. The soapstone is medium-grained, of homogeneous quality. The color of the massive soapstone is medium gray. The talc content is around 50 %. The size of the deposit is in total estimated to 1.5 million tons. The reserve estimate is done only for the Grensegangen deposit. On and along the Gaskavarri ridge it is a potential for additional resources.East of Gaskavarri small lenses of ultramafic rocks and dark amphibolite are found in the garnet-mica schist. Soapstone alteration has taken place in all these smaller lenses, however, with to small volumes for economic exploitation.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 563299 m. Nord: 7501000 m.
Lengdegrad: 16.4897530 Breddegrad: 67.6176710
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 375 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Photo of the outcropping deposit of Njaskasvarri 833, Kleberlia including Diagonalgangen and Helikoptergangen is shown in Fig. xx. The Njaskasvarri 833 ultramafic lens is enclosed in dark amphibolite. The lens, like the surrounding amphibolite and garnet-mica schist, is dipping c. 30 degrees towards south. Alteration to soapstone has taken place along the rim of the ultramafite and and along intersecting joints and breccia zones like Helikoptergangen. The Helikoptergangen deposit is relatively small and well-defined deposit. The soapstone is homogeneous and massive with inherited magmatic texture from the peridotite. No tectonic disturbance has taken place. The Helikoptergangen deposit is in contact with the hanging wall soapstone alteration of the Njaskasvarri 833 lens. The width of this soapstone is more than 5 metres, not included in the estimation of reserve of the Helikoptergangen deposit. The Helikoptergangen deposit is a 20 m wide and 60 m long near vertical zone. It may be looked upon as a part of the other deposits of the Njaskasvarri 833 lens. The deposit has a potential for dimension stone quarrying and for talc floatation. Exploiting soapstone of the deposit can be undertaken by open pit mining. The soapstone is coarse-grained and homogeneous. The color of the massive soapstone is medium gray. The talc content is in average above 50 %. A few talc veins of dm-size have been found near the contact zone with the surrounding amphibolite. The size of the deposit is in total estimated to 0.38 million tons. The Kleberlia, Diagonalgangen and Helikoptergangen lies close to each other and can be exploited in the same operation. The terrain is gentle dipping and soapstone from some of the soapstone veins in the Njaskasvarri 833 lens, not volume estimated, could be an additional reserve. The same could an ultramafic lens with soapstone alteration a few hundred meters west of the Njaskasvarri 833 lens (Fig. 1), especially fit for dimension stone.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 563120 m. Nord: 7500979 m.
Lengdegrad: 16.4855080 Breddegrad: 67.6175300
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 950 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Photo of the outcropping deposit of Njaskasvarri 833, Kleberlia including Diagonalgangen and Helikoptergangen is shown in Fig. xx. The Njaskasvarri 833 ultramafic lens is enclosed in dark amphibolite. The lens, like the surrounding amphibolite and garnet-mica schist, is dipping c. 30 degrees towards south. Alteration to soapstone has taken place along the rim of the lens and along intersecting joints and breccia zones. The Kleberlia deposit shows the largest outcrop of the deposits of the Njaskasvarri 833 lens. The soapstone of the deposit has a varying quality, from very talc-rich (80 % talc) whitish soapstone to darker soapstone with some chlorite and maybe some serpentine. Along an intersecting narrow zone the ultramafic body is altered to soapstone along Diagonalgangen, cutting the 833 lens near vertically. The Diagonalgangen deposit is just a few meter wide. It may be looked upon as a part of the Kleberlia deposit. The quality of soapstone in the Diagonalgangen deposit is homogenous massive with no foliation. The two deposits have a potential for dimension stone quarrying and for talc floatation. Exploiting soapstone of the deposit can be undertaken by open pit mining. The soapstone is coarse- to medium-grained, of varying quality in Kleberlia, and homogeneous and medium-grained in Diagonalgangen. In average the talc content is around 50 %. The size of the deposit is in total estimated to 1.33 million tons. The Kleberlia, Diagonalgangen and Helikoptergangen lies close to each other and can be exploited in the same operation. The terrain is gentle dipping and soapstone from some of the soapstone veins in the Njaskasvarri 833 lens, not volume estimated, could be an additional reserve. The same could an ultramafic lens with soapstone alteration a few hundred meters west of the Njaskasvarri 833 lens, especially fit for dimension stone.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 559475 m. Nord: 7496068 m.
Lengdegrad: 16.3971550 Breddegrad: 67.5742480
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 200 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Photo of the outcrop of the Kleberbotn deposit is shown in Fig. xx. The Kleberbotn deposit is located in mica schist near the underlying conglomerate. The Kleberbotn deposit is small compared with the other soapstone bodies in the Linnajavri area, with additional some smaller lenses close by. The type of soapstone of the deposit varies. It is massive but towards the wall rocks foliated. The small ultramafic body in Kleberbotn is completely altered to soapstone. The color of the soapstone varies from weakly gray and foliated parts to darker and more massive in the center of the deposit. The soapstone is mostly medium grained but locally more coarse-grained. The size of the Kleberbotn deposit is estimated to 0.2 million ton. The soapstone type of the Kleberbotn deposit is shown in Fig. 3. The soapstone deposit of Kleberbotn is outcropping in a flat area with easy access. The dip of surrounding and supposedly on the soapstone lens is c. 20 degrees towards east. Exploiting of the deposit can easily be done in an open pit quarry. The soapstone is considered a good raw material for dimension stone.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 560200 m. Nord: 7495949 m.
Lengdegrad: 16.4141130 Breddegrad: 67.5730390
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 8000 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
The Klebergryta øvre deposit and the Nåva deposit are linked together, belonging to the same ultramafic body. The Nåva deposit constitutes the northern extremity of the body being completely altered to soapstone. The Klebergryta øvre deposit represent more irregular alteration to soapstone with more variation of soapstone types. They are described as separated deposits also because the soapstone represent different use as a raw material. The Klebergryta øvre ultramafic body has in the footwall conglomerate and carbonate-bearing mica schist in the hanging wall. The soapstone of the deposit constitutes approximately 50 % of the original ultramafic body. The soapstone alteration shows an irregular alteration pattern with inter-fingering of soapstone into the massive part of the less altered ultramafic rocks. The minor soapstone veins in serpentinite, dunite and peridotite are not shown on the map. The soapstone has variation in color and type, but is dominantly massive medium- to coarse-grained and medium grayish in color. In the southern part of the deposit, where 100 % is altered to soapstone, also the bluish type of soapstone with calcite veins are found, and at the southernmost end of the deposit the soapstone is strongly foliated and talc-rich. The southernmost part of the deposit is in part covered with till and ice. The ultramafic body shows geologically very nice examples of alteration from dunite to serpentinite to soapstone with concentric "pillows" with dunite in the center and serpentinite in outer parts developed from a joint system. Complete alteration fronts to soapstone can be seen progressing over this "pillow" structures. The talc content in the soapstone in Klebergryta øvre deposit is around 50 %. The size of the Klebergryta øvre deposit is estimated to 8.0 million tons. The neighboring deposits to Klebergryta øvre are the Nåva and Klebergryta nedre deposits, both with significant estimated reserves. The soapstone part of the Klebergryta øvre has a potential for dimension stone quarrying and also for talc floatation. Exploiting soapstone of the deposit can be undertaken by open pit mining. The irregular alteration of the ultramafic rocks to soapstone will create some problems during mining.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 560686 m. Nord: 7495844 m.
Lengdegrad: 16.4254880 Breddegrad: 67.5719950
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 2000 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Vakkerdalen is a name given to a grassy open valley on the southern slope of Ridoalggicohkka. In the eastern end of this valley lies the Kleberflåget deposit. Along the southern side of the valley lies the Vakkerdalen and Hatten deposits, and at the western end the Klebergryta nedre deposit. Within this small area more than half of the reserves, or most intensive soapstone alteration, in the Linnajavri are found. Vakkerdalen and Hatten deposits are connected with an area south of Kleberflåget deposit where there is not made a reserve estimation. Photo of the outcropping deposit of Hatten is shown in Fig. xx. The Hatten deposit is the footwall part of an ultramafic body, enveloping a body of serpentinite in the center. Conglomerate is the footwall rock of the soapstone with gabbro and carbonate bearing mica schist in the hanging wall. The northern limb of the Ridoalggicohkka syn-form is here dipping 10-20 degrees in this area. There is some till cover on part of the outcropping soapstone. The soapstone is homogeneous, mostly massive but towards the underlying conglomerate weakly foliated. The soapstone is medium-grained, and homogeneous. The color of the massive soapstone is medium gray. The talc content is around 50 %. The size of the Hatten deposit is estimated to 2.0 million tons. The deposit continues in east as the Vakkerdalen deposit with an estimated reserve of 3.0 million tons. 2-300 metres in the west the Klebergryta nedre deposit are located. The soapstone type of the Hatten deposit is shown in Fig. 3. It is difficult to exact determine the thickness of the soapstone because of till cover, however, a thickness is between 30 and 40 metres is used in the reserve estimation, and the strike length some 300 metres. The deposit has a potential for dimension stone quarrying and for talc floatation. Exploiting soapstone of the deposit can be undertaken by open pit mining in the first stage. By removing the serpentinite "lid" or shallow body in the center of the deposit, the whole reserve can be mined as open pit.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 560500 m. Nord: 7495999 m.
Lengdegrad: 16.4211840 Breddegrad: 67.5734230
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 2500 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Vakkerdalen is a name given to a grassy open valley on the southern slope of Ridoalggicohkka. In the eastern end of this valley lies the Kleberflåget deposit. Along the southern side of the valley lies the Vakkerdalen and Hatten deposits, and at the western end the Klebergryta nedre deposit. Within this small area more than half of the reserves, or most intensive soapstone alteration, in the Linnajavri are found. The Klebergryta nedre deposit has in the footwall in part conglomerate and carbonate-bearing mica schist. The soapstone is towards the contact with the surrounding sediments foliated, in part strongly foliated, and towards the serpentine it is massive, a little bit bluish with mm to cm thick carbonate veins. The ultramafic body shows a typical alteration pattern from peridotite to serpentinite to soapstone. The soapstone in the outer parts, towards the sediments, is light grayish, medium-grained, foliated and talc-rich. Locally it is estimated to contain 70 % talc. Towards the serpentinite the soapstone is massive and darker with less talc and more chlorite. The size of the Klebergryta nedre deposit is estimated to 2.5 million tons. The deposit lies between the Hatten and the Klebergryta øvre deposit, just c. 200 metres to both of them, both neighboring deposits with significant estimated reserves. The soapstone in parts of the Klebergryta nedre deposit has in the northern and southern extremities a thin till cover. The deposit has a potential for dimension stone quarrying based on the massive part of the soapstone and also for talc floatation based on the talc-rich parts. Exploiting soapstone of the deposit can be undertaken by open pit mining in the first stage. The NW end of the deposit, the more talc-rich part, has to be mined by underground mining.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 561208 m. Nord: 7495809 m.
Lengdegrad: 16.4377100 Breddegrad: 67.5715750
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 3000 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Vakkerdalen is a name given to a grassy open valley on the southern slope of Ridoalggicohkka. In the eastern end of this valley lies the Kleberflåget deposit. Along the southern side of the valley lies the Vakkerdalen and Hatten deposits, and at the western end the Klebergryta nedre deposit. Within this small area more than half of the reserves, or most intensive soapstone alteration, in the Linnajavri are found. Vakkerdalen and Hatten deposits are connected and continues to an area south of Kleberflåget deposit where there is not made a reserve estimation. Photo of the outcropping deposit of Vakkerdalen is shown in Fig. 2. The Vakkerdalen soapstone deposit is the footwall part a serpentinite-soapstone ultramafic body. Conglomerate and gabbro are also found as wall rock of the soapstone. The northern limb of the Ridoalggicohkka syn-form is here dipping 10-20 degrees in this area. There is some till cover on part of the outcropping soapstone. The soapstone is homogeneous, mostly massive but towards the underlying conglomerate weakly foliated. The soapstone is medium-grained and homogeneous. The color of the massive soapstone is medium gray. The talc content is around 50 %. The size of the Vakkerdalen deposit is estimated to 3.0 million tons. The deposit continues in west as the Hatten deposit with an estimated reserve of 2.0 million tons. The soapstone type is shown in Fig. 3. It is difficult to exact determine the thickness of the soapstone because of the till cover, however, the thickness of soapstone underlying the serpentinite is between 30 and 40 metres and the strike length some 300 metres. The deposit has a potential for dimension stone quarrying and for talc floatation. Exploiting soapstone can be undertaken by open pit mining in the first stage of mining and later underground mining for talc floatation.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 562200 m. Nord: 7496199 m.
Lengdegrad: 16.4612130 Breddegrad: 67.5748650
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)

Betydning
Råstoffbetydning: Nasjonal betydning (reg. 30.04.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 50000 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kleberflåget er den den klebersteinskroppen med de største reserver av kleberstein i Linnajavriområdet. Forekomsten har et utgående på 1.2x3 km, med en høydeforskjell på ca. 100meter. Størstedeln av forekomsten ligger i Norge men forekomsten forstsetter over på svensk side, og sonene med talk og kleberstein omvandling er ikke fullt ut kartlag på svensk side. Kleberflåget har vært den forekomsten i Linnajavri området som har vært mest undersøkt både med hensyn til talk og med hensyn til omvandling til listvanitt.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 560368 m. Nord: 7496299 m.
Lengdegrad: 16.4182630 Breddegrad: 67.5761430
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 1000 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
The Klebergryta øvre deposit and the Nåva deposit are linked together, belonging to the same ultramafic body. The Nåva deposit constitutes the northern extremity of the body being completely altered to soapstone. The Klebergryta øvre deposit represent more irregular alteration to soapstone with more variation of soapstone types. They are described as separated deposits also because the soapstone represent different use as a raw material. Photo of the outcropping Nåva deposit are shown in Fig. 2. The Nåva deposit has in the footwall carbonate-bearing mica schist and in the hanging wall a tectonic mélange zone. The soapstone of the deposit is the northern extremity of the Klebergryta øvre-Nåva ultramafic body where it is to a 100 % altered to soapstone. The soapstone in the Nåva deposit is homogeneous in color and texture. It is foliated mostly medium grained but locally more coarse grained with more than 50 % talc. The size of the Nåva deposit is estimated to 1.0 million ton. The neighboring deposits, Nåva, Klebergryta øvre and nedre deposits, have significant estimated reserves. The soapstone type of the Nåva deposit is shown in Fig. 3. The soapstone deposit of Nåva is outcropping in a very steep hillside, steeper than 45 degrees, and is not available during wet weather conditions. Exploiting soapstone of the deposit has to be undertaken by underground mining. The soapstone is considered a good raw material for talc floatation.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 558954 m. Nord: 7495785 m.
Lengdegrad: 16.3847680 Breddegrad: 67.5718140
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 7000 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
The Kleberbreen and Ridoalggicohkka 1248 deposits are linked together with a continuous layer of soapstone of several metres in thickness. The thickness is difficult to find because of till and ice cover. The deposits are to a certain degree covered with ice and snow year-round. The Ridoalggicohkka 1248 deposit is the second largest single deposit in the Linnajavri area. The footwall of the ultramafic body is carbonate-bearing mica schist, with conglomerate as the main rock in the hanging wall. The soapstone deposit of Kleberbreen is outcropping in a hillside with a glacier covering the footwall for part of the ultramafic body. The soapstone enveloping the remnants of dunite and peridotite is dipping with the body of approximately 20 degrees towards SE. The largest part of the estimated reserve of soapstone in the Kleberbreen deposit lies in an altered wide breccia zone cutting the originally dunite-peridotie ultramafic body. The breccia zone is vertically cutting the ultramafic body. The outcrop of the Kleberbreen deposit is shown in Fig.2. The soapstone of the deposit is homogeneous and massive. Very limited foliation is seen in the deposit. The color of the soapstone is mostly medium gray. The soapstone is dominantly medium-grained but locally coarse-grained. The size of the Kleberbreen deposit is estimated to 7.0 million tons. The soapstone type of the Kleberbreen deposit is shown in Fig. 3. Mining the deposit can in the first phase be done by open pit. Most likely there are reserves at depth and the soapstone should be taken by underground mining. The soapstone is considered a good raw material for both dimension stone and for talc floatation.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 559138 m. Nord: 7495139 m.
Lengdegrad: 16.3887540 Breddegrad: 67.5659840
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 1500 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Ridoalggicohkka 1192 is the name given to an ultramafic body near the top of Ridoalggicohkka, eastern part. Significant soapstone deposits are developed at the western and eastern end of this ultramafic body, given the names Ridoalggicohkka west (V) and east (Ø). The Ridoalggicohkka 1192 ultramafic body consist of massive unaltered dunite, peridotite and serpentinite. The alteration to soapstone seems to have taken place in the strain shadow of the Ridoalggicohkka 1192 ultramafic body. The outcrop of the Ridoalggicohkka 1192 V deposit is shown in Fig. 2. The soapstone is massive and homogenous. The color of the soapstone is medium gray, the grain size is mostly medium-grained, but at a few places more coarse-grained. In places it can be seen that the texture in the soapstone inherit the primary ultramafic textures. The size of the Ridoalggicohkka 1192 V deposit is estimated to 1.5 million tons. The soapstone type is shown in Fig. 3. The soapstone is considered a good raw material for both dimension stone and for talc floatation. The deposit can be mined in an open pit.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 559399 m. Nord: 7494999 m.
Lengdegrad: 16.3948250 Breddegrad: 67.5646830
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 2500 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Ridoalggicohkka 1192 is the name given to an ultramafic body near the top of Ridoalggicohkka, eastern part. Significant soapstone deposits are developed at the western and eastern end of this ultramafic body, given the names Ridoalggicohkka west (V) and east (Ø). The Ridoalggicohkka 1192 ultramafic body consist of massive unaltered dunite, peridotite and serpentinite. The alteration to soapstone seems to have taken place in the strain shadow of the Ridoalggicohkka 1192 ultramafic body. The outcrop of the Ridoalggicohkka 1192 Ø deposit is shown in Fig. 2. The soapstone is massive and homogenous. The color of the soapstone is medium gray, the grain size is mostly medium-grained, but at a few places more coarse-grained. In places it can be seen that the texture in the soapstone inherit the primary ultramafic textures. The total size of the Ridoalggicohkka 1192 Ø deposit is estimated to 2.5 million tons. The soapstone type is shown in Fig. 3. The soapstone is considered a good raw material for both dimension stone and for talc floatation, and can be mined in an open pit.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 560249 m. Nord: 7494749 m.
Lengdegrad: 16.4146430 Breddegrad: 67.5622680
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Reserver: 4000 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Along the southern limb of the Ridoalggicohkka syn-form, from Ridoalggicohkka 1192 ultramafic body to the Swedish border, the ultramafic rocks, more or less altered to soapstone, crops out in an undulating high altitude terrain. The deposits Langkleberen, Langkleberdalen and Bananvann S are the deposits where reserves are estimated. Photo of part of the outcropping lens is shown in Fig. 2. The Bananvann S deposit is located due NW of the small lake Bananvann S. The Bananvann S deposit is soapstone alteration of the western end of a big ultramafic lens. The lens of peridotite and soapstone are intercalated in conglomerate. The soapstone of the Bananvann S deposit is wedging out at the same level in the conglomerate as the Langkleberen deposit towards west. The dip of the surrounding conglomerate is 10-20 degrees towards the north. The soapstone of the Klebervann S deposit has intercalations of peridotite and serpentinite, small lenses that will be a problem during mining the deposit. The bodies of serpentinite within the soapstone is sharply green colored but not considered a type that can be used as dimension stone. The tonnage of the soapstone in the lens is estimated to 4.0 million tons. The soapstone is medium grayish colored, with a talc content of around 50 %. The soapstone type is shown in Fig. 3. It is massive or weakly foliated and coarse- to medium-grained. As a dimension stone different structures may be found. The deposit may be considered for dimension stone and mining for talc floatation. Mining can be done by open pit. Just south of Bananvann S and down the stream from the lake soapstone lenses occur that could be linked together with the Bananvann S deposit NW of the lake. Due south of the Klebervann S deposit soapstone occurs at the NW extremity of another big ultramafic lens (Fig.1).

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 560851 m. Nord: 7499457 m.
Lengdegrad: 16.4313130 Breddegrad: 67.6043580
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Talk Ressursundertype: Talk (Kleberstein)


Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
The rocks of the Linnajavri area is built up of the Caledonian Nappe sequence thrusted onto Precambrian granitic basement as shown in Fig. 1. The geology of the area is dominated by tectonic nappes and flakes of rocks separated by a net of tectonic melange zones. In the Linnajavri area the relatively flat-lying Caledonian nappes constitutes two open syn-form structures with weakly dipping to undulating axes towards east. The granitic basement is found to the west and to the east a large area of Caledonian rocks are found. The tectonic mélanges consist of crushed wall rocks, and are preferably developed where blocks of ultramafics and soapstone are involved, i.e. within the ophiolite fragments, also occur in the sediments. The Caledonian rocks consist mainly of sediments with minor volcanics. Included in the sequence is also ophiolite fragments. The sediments are metamorphosed to mica schist, garnet(-amphibole) mica schist (sometimes carbonate bearing) and marbles (partly calcitic (color banded) and partly dolomitic). Quatzitic layers are also included in the mica schists. Amphibolite layers in the sediments of both volcanic and intrusive origin (sills) are found. The whole sequence is intruded by small trondhjemite bodies and layers. Especially within the marble unit in the anti-form structure at Cohkuljavri in between the two mentioned syn-forms (Fig. 1) the trondhjemite constitutes up to 50 % of the marble unit. The ophiolite fragments occur in two different nappes. The most complete section is found at Ridoalggicohkka (Southern area), and includes the ultramafics, pillow lava, gabbro, amphibolite and conglomeratic weathering products with well-rounded pebbles from these rocks. Well-preserved pillows are found in the not so strongly influenced block of rocks between mélange zones. Only one dyke has so far been registered intersecting the pillow lave. However, no detailed investigation for dykes within the mafic rocks have been undertaken. Within the geographically Northern area ophiolite fragments are found and in the same nappe as at Ridoalggicohkka but in a different lithological setting (Fig. 1). The major ophiolite fragments in the Northern area are in different nappe and is more tectonically fragmented than it is at Ridoalggicohkka (Fig. 1). The roks suite includes the ultramafics and dark medium-grained amphibolites. At Njaskasvarri a body of leucogabbro and graphite-bearing schist is occurring (Fig. 1). Ultramafic scree material and conglomerate are also found in the Northern area with weakly rounded pebbles of soapstone. The utramafic rocks at Ridoalggicohkka and in the Northern area are similar: dunite and peridotite. Only in one ultramafic body, the Njaskasvarri 985 body, a clear cumulate sequence is found. The dunitic bodies are normally the most fine-grained and the peridotite coarser grained. The ultramafics locally contain pods of chromite, which has survived in the alteration process to serpentinite and to soapstone. The gabbro bodies are normally medium grained. The suite of rocks of the ophiolite fragment has been exposed for weathering and the source rock for conglomerates and grits deposited. The conglomeratic rocks vary a lot in composition. At the southern side of Gaskavarri a conglomeratic breccia with pebbles of barely rounded soapstone are found. The conglomerate at Ridoalggicohkka has well-rounded pebbles in most cases with onionskin structure. They vary from serpentinite conglomerate, green conglomerate with large amounts of mafic material and epidote, to more gray conglomerates with micaceous matrix. The type of conglomerate varies from monomict (serpentinite conglomerate) to polymict. Mostly the conglomerates are matrix supported with transgressions to grit and coarse grained sediment. There is repeated change in composition of the conglomerate beds with thickness of each bed down to half a meter. Alteration of the rocks in the ophiolite fragments is extensive. In the pillow at Ridoalggicohkka solutions introduced sulphur and magnesium have flowed through vents (hot spots). The solutions caused sulphide impregnation and in the aureole (1 meter thick) around the vent growth of flaky talc. Along shear zones in the amphibolites within the Ridoalggicohkka syn-form it has been introduced magnesium and talc growth can bee seen as half centimeter unorientated flaky crystals. Late hydrothermal activity in the ophiolitic rocks has bleached the rocks around veinlets wherein quartz, carbonate and chlorite are deposited. Silification along thin veins in the conglomeratic rock is also common. Soapstone alteration with introduction of CO2 in the process is of varying degree in the different bodies from limited to extensive, in some places up to 100 % (Klebervann deposit). Alteration took place from cracks, joints and breccia zones in the ultramafics. In several places the primary magmatic textures can be seen inherited from the dunite or peridotite. At one locality (Kleberflåget deposit) the alteration process was taken further with in excess CO2 contribution and the soapstone broke down to listvenite, a rock consisting of magnesite-dolomite and quartz. The larger part of the ultramafics are altered, and only to a small extend unaltered dunite and peridotite is found. Most of the ultramafics are serpentinites, some of them with a sharp green color. Hydrothermal activity has been pervasive for the whole nappe sequence of the area. Numerous small near vertical quartz-rich pegmatitic veins intersect the sediments preferably in a N-S orientation or parallel to the schistosity. The emplacement of the rocks in the Linnajavri area: The ultramafics are regarded as ophiolite fragments, with serpentinite and soapstone alteration that has taken place at an early oceanic stage. Later the ophiolite, more precisely its oceanic crust + mantle precusor, was obducted , exposed for weathering, then strongly eroded and dismembered. Finally the fragmented remains of the ophiolite were incorporated into Caledonian nappes being thrusted onto the Precambrian granitic basement of continent Baltica. The geology of the area is dominated by tectonic nappes and flakes of rocks separated by a net of tectonic melange zones. In the Linnajavri area the relatively flat-lying Caledonian nappes constitutes the eastern part in two open syn-form structures with the granitic basement to the west. The soapestone bodies of the Linnajavri area. The Linnajavri soapstone deposits were discovered late summer 2000 based on an idée by L.P.Nilsson and I.Lindahl. There is no sign of previous activity or exploitation of the deposits. In the national database two dimension stone deposits of serpentinite were registered when the investigation of the area started in 2001. The soapstone deposits of the Linnajavri area, with a significant reserve for soapstone as dimension stone and for talc floatation are marked with number from 1 to 23 at Fig. 1. An overview of the same 23 deposits in the Linnajavri area is given in Table 1 with estimated reserves listed. Table 1: Estimated reserves of soapstone in the different bodies. Mill. The Northern area (9): tons. Brief comments 1. Boarta, lens 2 0.25 Talc rich with a thin serp. lid on top. 2. Klebervann 1.7 100 % altered to soapstone 3. Njaskavarri 985 0.5 The end of a layered ultramafic lens 4. Kvitfjell NV 2.9 Serp. inclusions in the soapstone. 5. Kvitfjell SØ 1.0 Serp. inclusions in the soapstone. 6. Cohkul 6.0 Large flatlying lens. Small outcrop 7. Kleberlia (Diagonalgangen) 1.33 Part of ultramafic lens 8. Helikoptergangen 0.38 Intersecting altered breccia zone 9. Grensegangen 1.5 Intersecting altered breccia zone The Southern area (14): Brief comments 10. Kleberflåget 50.0 Huge. Top of serpentinite. 11. Vakkerdalen 3.0 Soapestone enveloping serpentinite 12. Hatten 2.0 Soapestone enveloping serpentinite 13. Klebergryta nedre 2.5 Soapestone enveloping serpentinite 14. Klebergryta øvre 8.0 Complex alteration pattern 15. Nåva 1.0 Talc rich soapstone. Underground 16. Kleberbotn 0.2 100 % altered to soapstone 17. Kleberbreen 7.0 Intersecting altered breccia zone 18. Ridoalggicohkka 1248 10.0 Large. 100 % altered to soapstone. Including "Raskleberen" 19. Ridoalggicohkka 1192 V 1.5 Western part of ultramafic lens 20. Ridoalggicohkka 1192 Ø 2.5 Eastern part of ultramafic lens 21. Langkleberen 7.0 100 % altered to soapstone 22. Langkleberdalen 2.5 Connecting two ultramafic lenses 23. Bananvann S 4.0 Complex alteration pattern The deposits that are altered to a more or less to 100 % soapstone are: Boarta (lens 2), Klebervann, Kleberflåget, Nåva, Kleberbotn, Ridoalggicohkka 1248 and Langkleberen. The deposits for dimension stone or small-scale mining for talc based on size and quality are: Boarta (lens 2), Njaskasvarri 985, Helikoptergangen and Kleberbotn. The deposits for mainly or exclusively underground mining and talc floatation are: Cohkul, Vakkerdalen, Hatten and Nåva. The estimation of the reserves is based on the detailed geology of each body of ultramafics with pattern of soapstone alteration, structure of wall rocks of the ultramafics and geology of the area. The reserves are estimated down to only around 50 metres. The most significant additional resources are in the Southern area with a series of ultramafics on a distinct level, and where there most likely occur ultramafic bodies with soapstone alteration at this level in the shallow open syn-form. Mineralogy and mineral chemistry The soapstone from the Linnajavri area is of the same type as known from other areas in the Caledonides where soapstone is a result from alteration of ultramafic rocks. The soapstone is a talc-carbonate rock. Talc from altered ultramafics to a certain extent inherit the trace element chemistry of the unaltered rock. The carbonate forms during introduction of the CO2, giving magnesite and some dolomite with some iron substituting in the carbonate lattice (breunnerite). In addition chlorite of varying composition normally occur in the soapstone of Linnajavri. In the soapstone from Linnajavri sulfides are extremely rare. The dominating opaque mineral are spinel, mostly magnetite and ferro-chromite.
Beliggenhet
The Linnajavri area close to the Swedish border in Hamarøy Municipality in Nordland County became easier accessible when the area was exploited for hydroelectric power production during the early 1980ies. Study of old published and unpublished geological data, reading lines and between lines led in 2000 to the discovery of the pervasive alteration of the ultramafic rocks in the Linnajavri area to soapstone. The study of the area was initiated by the landowner (Statskog) and NGU. Statskog has during the investigation period from 2000 to 2006, together with two industrial mineral companies, contributed with 50% of the funding of the project. During the years 2001-2005 detailed mapping of the ultramafics and to a certain degree the neighbouring rocks has been undertaken. Extensive sampling and study of the rocks have been done. The soapstone has been evaluated as a source for dimension stone and has to a certain extend been characterized as a source for talc flotation. The distance from the central part of the deposit area and the deep-water harbour at Leirfjord is c. 35 kilometres, with 26 km of existing road, and 8-10 km with no road. The deposits are located in a mountainous area 500-1200 m.a.s.l. No signs of previous exploitation of the soapstone have been recognized. Parts of the deposit area will be subjected to special environment regulations.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Tårstad kisfelt.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 680;3 sider
Abstrakt:
Rapporten beskriver feltet, og det anbefales at A/S Bjørkåsen gruber blir forespurt om de har intresse av feltet, og kan foreta de nødvendige undersøkelser.

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Skilbrei, Jan Reidar; Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar , 2003
Magnetisk modellberegning av talk/klebersteinsforekomst ved Cohkul (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.044;17 sider
Abstrakt:
En hel rekke melangesoner og tulknyttede ultramafiske linser med klebersteinsforekomster er tidligere kartlagt innenfor det som er benevnt Linnajavri Nordområde, dvs. den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellgryggen Gaskavarre i SØ. Det er gjort magnetiske modellberegninger av den antatt største ultramafittkroppen , linsen Cohkul-1 (jfr. Lindahl og Nilsson, 2002) som har et relativt lite utgående i dagen, men som har en tilknyttet stor helikoptermålt magnetisk anomali. De flymagnetiske måleprofilene er plottet oppå topografiske og geologiske kart ( fra Lindahl og Nilsson, 2002). In-situ magnetiske målinger viser at det bare er ultramafitten som er magnetisk. Det er gjort magnetiske modellberegninger over utgående av ultramafittlinsen ved Cohkul. Det er modellert på et utplukk fra det magnetiske griddet (med programvare for 2 1/2D modellering), og på flylinjeprofiler (3D modellering). Modellformen framstår som en tykk og noe vridd diskos. Ellers minner formen om mange av de utgående linsene som er kartlagt. Dyprekkevidden kan være 300 til 500 m. Modellberegninger er sensitive for modellert dyp til topp av det magnetiske legemet. Følsomheten er relativt mye mindre for dypet til bunn av legemet. Det bør tas prøver for petrofysiske undersøkelser fra ultramafitten. Dette vil redusere usikkerheten ved modellberegningene. helikoptergeofysikken er generelt for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som de minstre ultramafittene gir. Det anbefales magnetiske bakkemålinger over ultramafitten ved Cohkul. Bakkemålingene bør legges over utgående. Da vil en få et sikrere grunnlag for å modellere dyp og fall til kroppen mot nordøst. Kart over magnetfeltet med foreslåtte bakkeprofiler er vist på en figur.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Sortland (1232-3) Kart 1:250000: Svolvær
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 508569 m. Nord: 7625854 m.
Lengdegrad: 15.2118040 Breddegrad: 68.7442030
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Grafitt Ressursundertype: Grafitt

Betydning
Råstoffbetydning: Regional betydning (reg. 26.04.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1991 - 1991 Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:NGU
1991 - 1993 Kjerneboring Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Grafitt Hovedmineral (>10%)
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Biotitt Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Forekomsten ligger ca. 30 m syd for Lille Hornvatn. Forekomsten ble oppdaget i 1990 av Håvard Gautneb og Einar Tveten og er ikke tidligere registrert i NGUs arkiver. I 1990 og 1991 ble det utført røsking, kjerneboring og CP-målinger av grafittmineraliseringene. Totalt ble det i området gravd opp 7 røsk. 300 kg av materialet ble tatt ut til oppredningstester. Grafitten er grov flakig og gehaltene ligger rundt 17% i gjennomsnitt. Det ble boret 4 hull, der alle hull er dokumentert og analysert. Alt utført arbeidet er forskriftsmessig lagt inn i databasen. I 2012-2013 utførte selskapet Norwegian graphite bakkegeofysikk og oppboring på en del nypåviste grafittsoner i dette området. Kombinert med Golia, Lamarkvannet, Græva og Lille Hornvann, er det påvist reserver på 3.8 Mt med 9% karbon

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Gautneb, Håvard; Tveten, Einar , 1992
Grafittundersøkelser og geologisk kartlegging på Langøya, Sortland kommune, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.92.155;78 sider
Abstrakt:
Rapporten omhandler NGUs grafittundersøkelser og geologiske kartlegging som har vært utført i tilknyttning til grafittforekomstene ved Jennestad. Undersøkelsene har resultert i en betydelig utvidelse av området for potensi- elle grafittforekomster. I Jennestad - Vikeid området har det blitt utført røsking og prøvetaking av grafittskifer på ca. 20 lokaliteter. De geologiske forhold og grafittens kvalitet rapporteres. Det har blitt boret 7 hull, til- sammen ca. 250 m. Det har blitt funnet flere lokaliteter med grov flakig grafitt med gehalter opptil 40 %. Grafittskiferen er assosiert med pyroksen- gneis, amfibolitt og dolomitt. Opptreden av grafittskifer synes sterkt domi- nert av strukturgeologiske forhold.

Gautneb, Håvard , 1993
Grafittundersøkelser i Hornvannområdet, Sortland kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.92.293;14 sider
Abstrakt:
I 1992 ble det utført røsk og geologisk kartlegging av flere steiltstående grafittmalm kropper NV for Hornvann i Sortland kommune. Grafittmalmens utgående varierer fra 3-7m mektighet.Karboninnholdet i malmen varierer fra ca. 8% til 41%, med et gjennomsnitt på 28.2% Grafittmalmen er grovflakig og av god kvalitet. Malmen opptrer i to kropper, begge linjalformete. Den nordre av disse faller 60-70o mot SV og med bratt stupning mot S. Den søndre er steiltstående med liten stupning. Det anbefales å bore 6 hull for å kontrol- lere malmens mektighet og kvalitet på flere steder langs strøket og på flere dyp.

Gautneb, Håvard , 1995
Grafittundersøkelser Hornvannet 1994, Sortland kommune Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.076;54 sider
Abstrakt:
I 1993 og 1994 har det blitt boret tilsammen ca. 1100 meter fordelt på 15 borhull i forskjellige grafittmalmkropper rundt Hornvannet. De viktigste malmkroppene er Græva-, Hornvannet- og Rundtjernet malmkropp. Græva malm- kropp representerer den største mineraliseringen og har en tonnasje estimert til 210.000 tonn med et gjennomsnittlig karboninnhold på 23%. Malmkroppen kiler ut ved ca. 70 meters dyp og den har sin maksimale mektighet på ca. 6 meter. Hornvannet malmkropp har en tonnasje som er estimert til 131.000 tonn, et gjennomsnittlig karboninnhold på 28% og en maksimal mektighet på 7 meter. Malmen kiler ut på ca. 30 meters dyp. Rundtjernet malmkropp har en maks. mektighet på 4 meter, som for største delen bare er ca. 1-2 meter. Rundtjernet malmkropp er svært grunn og kiler ut før 20 meters dyp. Det er realistisk å anta at største delen av Rundtjernet malmkropp ikke er brytbar og i liten grad bidrar til de totale grafittreserver. Rapporten gir også en gjennomgang av tidligere undersøkelser som er utført hvert år siden 1990 i dette området. En oppsummering av oppredningstester av malmen er også beskrevet.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
B9110 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 2 26.8 m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9112 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 3 5.1m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9113 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 3 5.3 m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9114 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 3 5.6m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9115 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 3 5.8m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9116 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 3 7.1m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9117 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 3 7.3m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9119 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 3 7.8m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B912 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 2 12.5m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9120 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 3 21.7m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9121 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 3 21.8m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9122 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 3 22.1m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9123 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 3 22.3 m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9124 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 3 22.6 m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9125 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 3 22.9 m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9126 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 3 23.1m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9127 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 3 23.3m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9128 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 3 23.6m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9129 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 3 24.5m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B913 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 2 11.7 m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9132 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 5 30.5m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9133 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 5 30.8m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9134 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 5 25.2m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9135 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 5 25.7m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9136 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 5 26.5m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9137 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 5 26.8m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9138 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 5 27.1m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9139 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 5 27.4m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9140 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 5 27.8m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9141 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 5 28.2m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9142 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 5 28.5m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9143 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 4.2m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9144 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 74.7m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9147 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 11.3m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9148 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 712.6m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9149 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 13.2m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9150 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 15.1m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9151 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 15.5m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9152 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 16.2m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9153 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 16.5m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9154 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 16.8m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9155 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 17.2 m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9156 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 17.5m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9157 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 17.8m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9158 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 18.2m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9159 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 18.5m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9160 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 18.8m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9161 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 19.2m
Antall registrerte spesialanalyser = 2
B9162 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 19.5m
Antall registrerte spesialanalyser = 2
B9163 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 19.8m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9164 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 20.2m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9165 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 20.5m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9166 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 20.8m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9167 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 21.2m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9168 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 22.5m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B9169 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 7 22.8m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B917 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 2 22.3 m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B918 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 2 22.7 m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
B919 Borkjerne
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Borhull 2 26.2m
Antall registrerte spesialanalyser = 1
HG7-12 Tipprøve
Prøvetaker: Håvard Gautneb
Kommentar: Grafittskifer tatt fra restene av det utsprenge materialet ved Lille Hornvann. Gehalt av grafitt er 15.57 %C.
Antall registrerte spesialanalyser = 1
HG8-12 Tipprøve
Prøvetaker: Håvard Gautneb
Kommentar: Grafittskifer tatt fra restene av det utsprenge materialet ved Lille Hornvann. Gehalt av grafitt er 9.014 %C.
Antall registrerte spesialanalyser = 1
90-21A Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer fra røsk 91/1, hovedrøsket ved Lille Hornvatn
Antall registrerte spesialanalyser = 1
90-21B Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer fra røsk 91/1, hovedrøsket ved Lille Hornvatn
Antall registrerte spesialanalyser = 1
90-21C Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer fra røsk 91/1, hovedrøsket ved Lille Hornvatn
Antall registrerte spesialanalyser = 1
90-8 Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Rusten og råtten grafittskifer
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9111B2 Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer røsk 91/1
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9111D3 Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer røsk 91/1
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9121A Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer røsk 91/3
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9121B Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer røsk 91/3
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9121C Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer røsk 91/3
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9121D Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer røsk 91/3
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9121E Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer røsk 91/3
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9122B Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer fra et gjenfylt røsk ved Lille hornvann
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9123A Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer røsk 91/4
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9123B Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer røsk 91/4
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9123C Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer røsk 91/4
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9123D Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer røsk 91/4
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9125A Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer røsk 91/5
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9126 Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer fra røsk 91/6 , gjennfyllt
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9128A Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer fra røsk 91/8 øvre del
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9128B Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer fra røsk 91/8 øvre del
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9128C Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer fra røsk 91/8 øvre del
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9128D Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer fra røsk 91/8 øvre del
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9128E Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer fra røsk 91/8 øvre del
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9128F Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer fra røsk 91/8 øvre del
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9128G Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer fra røsk 91/8 øvre del
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9128H Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer fra røsk 91/8 øvre del
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9129 Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer fra røsk 91/8 midtre del
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9130A Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer røsk 91/8 nedre del
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9130B Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer røsk 91/8 nedre del
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9130C Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer røsk 91/8 nedre del
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9159A Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittsifer røsk 91/7 Lille Hornvann
Antall registrerte spesialanalyser = 1
9159B Fastfjell
Prøvetaker: Gautneb, H./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittsifer røsk 91/7 Lille Hornvann
Antall registrerte spesialanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Faktaarket ble generert 29.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse