English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 5007 - 601 Deråsbrenna
	(Objekt Id: 15099) (Sist oppdatert: 22.03.2023)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Marmor	Klassifikasjon: blokker	Farge: Rosa
		Fargespill:	Homogenitet: Middels god
		Litologi: Kalkspatmarmor	Kornstørrelse: Middels-grovkornet(1->3mm)

Foto nr. 1 viser "Polert flate"

Forekomstbergart

	Litologi:	Kalkspatmarmor	Forvitringsfarge:	Gul-brun farget
	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:	Strukturløs

Kornstørrelse:

Grovkornet (>3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bergarten er en grovkornet lys, rosa til gul kalkspatmarmor. Den er gjennomgående homogen og ufoliert, men kan i partier være noe båndet. Marmoren ligger i en skålformet synform i omkringliggende skifre. Kun små deler av forekomsten er eksponert, resten er overdekket av løsmasser og vegetasjon. Skogsbilveien skjærer gjennom synformen, og på nordsiden stiger terrenget opp fra veien. I denne skråningen antas at det kan være et betydelig marmorpotensiale. Den grovkornete teksturen kan representere et problem siden slik marmor har en tendens til å smuldre opp langs kanter og hjørner. Likevel synes ikke marmoren å være særlig dårligere enn annen middels- til grovkornet marmor på markedet. Den lar seg lett polere. Generelt bør marmor helst brukes innendørs, og helst til ting som ikke utsettes for hard slitasje. Marmor til utendørs bruk og på trafikkerte gulv bør unngås, da den lett vil slites ned og raskt bli forringet.

Historikk

Marmorene ved Derås/Dorrås/Derråsbrenna/Dorråsbrenna (her finnes mange skrivemåter) ble første gang beskrevet av (Gvein, 1964). Marmoren i de undersøkte vegskjæringene veksler mellom å være grå, hvit, gulig og rosa og overganger mellom disse. I tillegg er det mindre soner av glimmerførende marmor. Oppfølgende arbeider av Gvein (1967) konkluderer med at området er meget overdekket og viser til konklusjonen fra 1964-rapporten som anbefaler røsking for å kunne avdekke utbredelsen, men «vekslingen marmor/skifer synes imidlertid å være så utbredt, at en må kunne spare seg dette arbeidet». I forbindelse med Nord-Trøndelagsprogrammet ble marmorfeltet ved Deråsbrenna undersøkt med tanke på jordbrukskalk av Øvereng (1990). Her ble konklusjonen at den kvalitetsmessig skulle være egnet som jordbrukskalk og at det finnes flere partier i felte hvor forholdene ligger godt til rette for et begrenset uttak. Forekomsten ble først kartlagt i detalj med tanke på blokkuttak til naturstein i 1991 (Gautneb & Alnæs, 1991), som anslår at det er omtrent 250 m bredt og 900 m langt. De anbefaler røsking for å skaffe bedre blotninger for å kunne klarlegge naturlig oppsprekking i detalj og gjøre et testblokkuttak mellom Kvisthalla og Nordhalla. En prøveblokk ble hentet ut i 1992 (Gautneb & Heldal, 1994) og viser til at bergarten har god polerbarhet og er lett å polere. Videre sies det at «en grovkornet tekstur kan føre til at den lett smuldrer langs kanter og hjørner, men at den ikke synes verre enn annen middels- til grovkornet marmor på markedet.» For andre bruksområder synes potensialet å være begrenset og Kjølle (1997) har konkludert med at kvaliteten fra Deråsbrenna her kun er aktuelt for jordbrukskalk. Blant annet indikerer marmorens farge et relativt høyt innhold av karbonatbundet jern og mangan (rosa farge), noe som ikke er ønsket i for eksempel høy-hvite produkter. Mengden karbonatbundet jern og mangan er også bekreftet av de kjemiske analysene (Raaness & Korneliussen, 2022). Et detaljert geologisk kart over hele området og de ulike enhetene er laget av Gautneb og Alnæs (1991).

Beliggenhet

Forekomsten ligger øst for Derås. Prøveblokka som NGU tok ut i 1992 ble tatt ved skogsbilvei Derås-Langvatn, ca. 1 km nordøst for Derås. 19.1 2010 LF Registreringspunktet (UTM 32V 615422 7126362) er sannsynligvis basert på beskrivelser i rapporter fra 1960-tallet (Gvein) og plotter midt i et myr- og skogoverdekket område uten blotninger i nærheten. Gautneb & Heldal (1994) oppgir en koordinat lenger mot vest, men også denne er feil. Punktet er derfor flyttet nærmere gården Dorråsbrenna, ca 2 km øst for Dorrås (UTM 32V 617019 7124869) hvor berggrunnen er kartlagt som marmor og man har synlige blotninger langs vegskjæringer som svarer til beskrivelsene i de nevnte rapportene. 26/5 2021- AMR

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Gvein, Øyvind , 1967

	Marmor ved Deråsbrenna, Namdalseid og i Verran, Nord-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.796-1;16 sider

Abstrakt:

Et tidligere kartleggingsarbeid (NGU-rapport 583 B) er forsøkt fulgt opp. Marmorsonen ved Deråsbrenna, som tidligere er beskrevet, lar seg kun i liten grad videreføre i vestlig retning der vekslingen marmor/skifer er for intens til at man kan tenke på drift. Det er tidligere foreslått røsking, men vekslingen marmor/skifer er så alminnelig og utbredt at man må spare seg dette arbeidet. Ytterligere leting etter denne marmorsonen er neppe formålstjenlig. I Verran er det kjent flere marmordrag i området Simadal-Sela-Gotvassli- Kjaapan. Etter befaring av disse dragene kan man si at de er for sterkt overdekket til at det kan gis et klart bilde av de mest interssante soner. Foreløpig foreslås det at man ser bort fra feltet ved Sela og Simadalsvann, og at det røskes på følgende steder og med følgende prioritering: 1. Mellom vei og bergvegg i området (foto 9 i rapporten) 2 km øst for vannet Kjaapan. 2. Langs stikkveien ned til gården Gotvasslien. 3. Ved elven mellom Lillefjorden og Kjaapan.

Gautneb, H.; Heldal, T. , 1994

	Naturstein i Nord-Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.053;31 sider

	Abstrakt:
	Rapporten inneholder en oversikt over natursteinsforekomster i Nord-Trøndelag. Både nedlagte brudd, brudd i drift og nye forekomster som har fremkommet gjennom geologiske undersøkelser de siste årene er representert. Hver forekomst er presentert med kortfattet beskrivelse og bilde. Oversiktskart og kart over forekomster er gitt i vedlegg.

Øvereng, Odd , 1990

	Befaring av kalksteinsfelt ved Derråsbrenna, Namdalseid.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.90.047;7 sider

Abstrakt:

I forbindelse med gjennomføringen av Nord-Trøndelagsprogrammet var det et ønske om å få vurdert kalksteinsfeltet ved Derråsbrenna, Namdalseid kommune mtp et eventuelt uttak av jordbrukskalk for å dekke et lokalt behov. I det befarte området opptrer soner av kalkstein i veksellagning med glimmer- skifer. Flere av sonene har mektigheter på over 20 m. De mest fremtredende forurensningene i kalksteinen er uregelmessige skikt, anriket på kvarts, glimmer og feltspat. Årer/knoller av sekundær kvarts har også en betydelig' utbredelse i feltet. Kalksteinen er middels til grovkornet med farger som varierer fra hvit, grå, gullig til rosa. De kjemiske analysene viser et CaCO3 innhold som varierer fra 84.86% til 97.55%. Den skulle således kvalitetsmessig, være vel egnet som jordbrukskalk. I feltet finnes flere partier hvor forholdene ligger godt til rette for et begrenset uttak.

Gautneb, Håvard; Alnæs, Lisbeth , 1991

	Undersøkelser av utvalgte natursteinsforekomster i Nord-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.019;25 sider

Abstrakt:

Rapporten beskriver en del utvalgte forekomster som er vurdert med hensyn til bruk som naturstein. Følgende forekomster er kartlagt 1) Suulbrannan (nr.1723) trondhjemittfelt, Verdal kommune. 2) Trongsundet øyegneis (nr.522), Mosvik kommune. 3) Nesåa granodioritt (nr.520), Grong kommune. 4) Derråsbrenna marmorfelt (616), Verran kommune. For forekomstene 1, 3 og 4 må videre under- søkelser omfatte røsking og prøveblokk uttak. For forekomstene 2 og 5 er det ikke nødvendig med videre undersøkelser. I tillegg rapporteres resultatene fra befaringer av følgende forekomster: 1) Vesterås, Snåsa kommue. 2) Tunnsjøelva, Namskogan kommune. 3) Krokvatnet, Namskogan kommune. 4) Strompdalen, Namskogan kommune. Bare for Strompdalen anbefales videre detaljundersøkelser.

Gautneb, Håvard , 1991

	Database over industrimineral forekomster i Nord-Trøndelag og Fosen, foreløpig versjon.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.267;75 sider

	Abstrakt:
	Rapporten gir en oversikt over samtlige forekomster av Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen. Rapporten gir navn, forekomstnr. UTM koordinater samt en kortfattet beskrivelse av alle forekomstene. Rapporter fra NGUs arkiv og bergarkivet er også knyttet til forekomstene. Sammen med rapporten følger en diskett med et database program for PC der søk og utlisting av forekomstene kan gjøres.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

	Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. sider

Abstrakt:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

Kjølle, Idunn , 1997

	Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen-forekomster i drift og potensielle forekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.135;66 sider

Abstrakt:

Som et ledd i avslutningen av "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" er det utarbeidet en monografi om områdets ressurser av industrimineraler. Rapporten er en sammenstilling av foreliggende informa- sjon og er avgrenset tl forekomster som er i drift og forekomster som er vurdert som potensielle, mulig utnyttbare ressurser. Blant nærmere hundre registrerte industrimineralforekomster innen Nord-Trønde- lag og Fosen finnes omlag 37 forekomster som er av en slik størrelse, kvalitet og beliggenhet at de anses å ha potensiale for økonomisk utnyttelse. De fleste av disse er kalksteinsforekomster. Kalksteinene varierer i kvalitet fra mindre rene og relativt inhomogene typer som har begrensede anvendelsesmuligheter og marked (f.eks. lokale jordbruks- og miljøformål), til svært rene og hvite typer egnet som råstoff til fremstilling av høyhvite, godt betalte fyllstoff- produkter for eksportmarkedet. En annen viktig gruppe omfatter rene, men mørkere, mer finkornede kalksteiner som har vist seg å ha god termisk-mekanisk stabilitet og er egnet som råstoff for produksjon av brent kalk (CaO), kalsium- karbid (CaC2) og PCC. Andre industrimineraltyper med et visst potensiale omfat- ter: 2 dolomittforekomster (en del urenheter, jordbruksformål); 2 skjellsand- forekomster (god kvalitet; hovedsaklig til jordforbedring); 1 talkforekomst (kvaliteten noe dårligere enn eksisterende fyllstoffprodukter i markedet); 1 fyllittforekomst (ny type produkt: i nedmalt form et alternativ, naturlig kilde til kalium innen jordbruk. Nærmest ubegrensede reserver); 1 magnetitt- forekomst (nedmalt konsentrat av magnetitt til kullrensing). En kvartsforekomst er også nevnt, men volumet er begrenset, kvaliteten marginal og eventuell anvendelse usikker.

Gvein, Øyvind; Welde, H. , 1964

	Geologisk undersøkelse av skifer i Nord-Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.583;56 sider

Abstrakt:

Oppdraget er gitt av Kontoret for områdeplanlegging i Nord-Trøndelag. Under arbeidet er befart brudd i drift eller brudd som har vært drevet, og felt som kan tenkes å føre brukbar skifer. Skiferområdene rapporteres kommunevis (Stjørdal, Meråker, Verdal, Snåsa). Stjørdal: Den vanligste skifer i området er fyllittskifer. Skal man gjøre en prioritering av skiferfeltene i Stjørdal, synes området mellom Kvålsås og Damtjern å komme i første rekke. Av de gamle brudd er det ingen som i utpreget grad ligger an for gjenopptagelse av driften. Meråker: Tre forekomster ble undersøkt. Det anbefales videre undersøkelser rundt Torsbjørka skiferforekomst. De øvrige befarte forekomster er sannsynlig- vis økonomisk uinteressante. Verdal: Av interessante forekomster i denne kommunen kan nevnes Billingselven og Våttåhaugen. Disse bør underkastes nøyere undersøkelser. Området mellom Leksdalsvann og Hatlingvann ble ikke befart, og dette må gjøres ved en seinere anledning. Snåsa: Interessante forekomster her er Mediås, Haugdal og Kvernangsgrunn. Videre undersøkelser som røsking og forsiktig prøvedrift kan trygt anbefales i disse forekomstene.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	24082	Løsblokk	Lager: Løkken Kommentar: Gulrosa kalkspatmarmor

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse