English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 4202 - 602 Fjæreheia
(Objekt Id: 15644)
(Sist oppdatert: 16.02.2010)

Lokalisering
Fylke: Agder Kommune: Grimstad (4202)
Kart 1:50000: Arendal (1611-4) Kart 1:250000: Arendal
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 476227 m. Nord: 6470814 m.
Lengdegrad: 8.5935240 Breddegrad: 58.3775230
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Granitt og andre størkningsbergarter Ressursundertype: Granitt
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 13.des.2004 av Tom Heldal)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Fevik granitt Klassifikasjon: blokker Farge: Rød
Fargespill: Homogenitet: God
Litologi: Granitt Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm)

Mineralogi:
Mikroklin Hovedmineral (>10%)
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Biotitt Underordnet mineral (1-10%)

Foto nr. 1 viser "Polert overflate"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1966 - 1976 Regulær drift Brudd for blokkeksport

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Dypbergart Form: Massiv
Hovedtekstur: Porfyrisk
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode:
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Grimstadgranitten (også kalt Fjæregranitt eller Fevikgranitt) kom i drift allerede i 1870-årene, etter en bybrann i Arendal. Flere brudd ble drevet utover 1800-tallet, med en samlet arbeidsstokk på 20-40 mann. På begynnelsen av 1900-tallet var over 100 mann i arbeid med å hugge granitt i flere brudd. Under krigen tok tyskerne ut mye steinblokker som var ment til Hitlers seiersmonument i Nürnberg, men ingen steinblokker ble skipet ut. Etter krigen var det lite drift på Grimstadgranitt i de fleste bruddene. Imidlertid ble bruddet i Fjæreheia åpnet igjen i 1966 i et forsøk på å revitalisere driften. Utnyttelsesgraden var imidlertid lav, og konkurransen for røde granitter økte sterkt, ikke minst fra Finland og Sverige. Driften ble derfor nedlagt på midten av 1970-tallet. I dag benyttes bruddet i Fjæreheia til teaterscene. Varianten av Grimstadgranitt fra Fjæreheia er en porfyrisk, rød til rosa granitt, med markerte rødlige krystaller av kalifeltspat. Kvarts fremstår som blålig.
Brukseksempler
Grimstadgranitten vant gullmedalje for vakreste bygningsstein på en verdensutstilling i Haag i 1890. Rundt århundreskiftet ble den eksportert til en rekke land, særlig Tyskland. Den er ellers benyttet mye til lokale formål, som bygningsstein, murer og trapper samt gravmonumenter.
Beliggenhet
Steinbruddet ligger i Fjæreheia langs veg nordøst for Fjære Kirke.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Fra steinbruddet"
Foto nr. 2 viser "Steinbruddet"
Foto nr. 3 viser "Teatersalen i bruddet."
Foto nr. 4 viser "Fra scene-området."

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Oxaal, John , 1916
Norsk granit
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.76;1-220 sider
Abstrakt:
This work is a report of granite and the granite industry in Norway. It contains a description of the various fields of granite and similar rocks from a scientific as well as from a technical and economical standpoint. The geological occurrence of the various rocks, their chemical and mineralogical composition, are thoruoughlyoughly treated, also the questions of practical interest, as the quality and other technical properties, further the problems of location and conditions for transport, conditions for quarrying and otherquestions of interest in the utilization of the various occurrences of granite. Granite: This chapter consideres first the mineralogical and chemical composition of the granite, and the various types of granite resulting from the varying composition; thereafter the most important structural types and how these are dependent on the geological appearance of the rock. Lakkolites and other froms assumed by granite masses when injected into the crust of the earth, are mentioned; some examples of beautifully formed lakkolites are also mentioned. The question of sheet structure and rift in the granite are of great importance in its utilization, and are of interest both practically and theoretically.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Trømborg, D. 2003: Stein på stein. Stein som byggemateriale i Norge. Tapir forlag, s. 134-136


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse