English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 5534 - 306 Vanna
(Objekt Id: 15812)
(Sist oppdatert: 04.06.2020)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Karlsøy (5534)
Kart 1:50000: Helgøy (1535-2) Kart 1:250000: Helgøy
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 447699 m. Nord: 7787949 m.
Lengdegrad: 19.6169830 Breddegrad: 70.1926400
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Silika Ressursundertype: Kvartsitt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode:
Provins: Troms-Finnmark grunnfjellsprovins
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Vannagruppen Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
På vestkysten av øya Vanna opptrer en kvartsitt tilhørende Vannagruppen. Den betegnes som nær stedegen og er en foliert, uren kvartsitt med mye glimmer. Samleprøve (JW99-22) viser hele 14% Al2O3.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Wanvik, Jan Egil , 2001
Kvartsressurser i Troms fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.081;68 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en samlet oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Troms fylke. Den baserer seg på en sammenstilling av tilgjengelig arkivmateriale i form av geologiske kart og rapporter. For å komplettere arkivmaterialet er det blitt gjennomført undersøkelser med prøvetaking for kjemisk analyse på en rekke nye lokaliteter, samt kontroll og supplerende undersøkelser på mange tidligere kjente forekomster. Kvartsitter opptrer i store deler av fylket, og til sammen 76 lokaliteter er omtalt. De aller fleste av disse er urene og tilfredstiller ikke dagens krav til ferrosilisiumråstoff. Noen få lokaliteter har mindre soner som kan være brukbare, men nødvendige volumer er ikke tilstede. En kvartsittenhet i Takelv- dal 3-4 mil øst for Finnfjord Smelteverk har interessante verdier og anbefales undersøkt nærmere. Kvartsganger opptrer konsentrert i Bardu-regionen. Til sammen 21 forekomster er omtalt. Av disse har det tidligere vært uttak på Neslia-forekomsten like sør for Sætermoen. Her gjenstår fremdeles mye kvarts, og forekomsten kan regnes som en fremtidig ressurs. Det anbefales å gjennomføre prøvetaking av Neslia- forekomsten og de viktigste and kvartsforekomstene med tanke på spesialanalyser for høyverdige bruksområder.

Opheim, J.A.; Andresen, A. , 1989
Basement-cover relationships on northern Vanna, Troms, Norway.
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.69 (2);67-81 sider
Abstrakt:
Remapping of mylonitized Precambrian tonalitic basement gneisses on northern Vanna has shown them to be allochthonous (Skipsfjord Nappe) relative to the metatonalites further south. The allochthonous rocks are separated from the tonalities on northern Vanna by a major high-angle brittle normal fault, possible of Mesozoic age. The Skipsfjord Nappe is composed of three major lithotectonic units; a lower and upper mylonite-gneiss sheet separated by a metasedimentary sequence (Kvalkjeften group). The latter probably has a tectonically disturbed depositional contact against the lower mylonite-gneiss sheet. The lower third of the Kvalkjeften group is composed of metapsammite and calcareous metapelite (Geitdalen fm.), whereas the upper part is dominated by metapelites with some minor quartzite towards the top (Brattfjell fm.). Both the allochthonous mylonite gneisses and the Kvalkjeften group are transected by mafic sheets, now transformed to biotite-chlorite schists. A correlation with the dike intruded portions of the Kalak Nappe Complex is suggested. The mylonitized upper portion of the basement, the allochthonous mylonite gneisses and the psammmitic lithologies within the Kvalkjeften group all have a well-developed mylonitic foliation with a NW-SE trending stretching lineation. The basement rocks north of Vannareid are transected by an anastomosing network of steeply dipping shear zones. The shear zones strike NNE and dip steeply WNW. They are interpreted to be due to crustal shortening at a late stage in the Caledonian orogeny.


Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse