English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 5027 - 608 Grytdal | |||||
(Objekt Id: 15906) (Sist oppdatert: 06.02.2024) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Midtre Gauldal (5027) |
Kart 1:50000: | Støren (1621-3) | Kart 1:250000: | Trondheim |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 572008 m. | Nord: | 6988919 m. |
Lengdegrad: | 10.4227990 | Breddegrad: | 63.0227340 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Kleberstein og serpentinitt | Ressursundertype: | Kleberstein | |
Murestein(Y/N): | N |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Ja , (Stadfestet 02.feb.2005 av Tor Grenne) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
Grytdal kleberstein | Klassifikasjon: blokker | Farge: Grå | |
Fargespill: | Homogenitet: Dårlig | ||
Litologi: Kleberstein | Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
Mineralogi: |
Talk | Hovedmineral (>10%) | ||
Kloritt | Hovedmineral (>10%) | ||
Dolomitt | Hovedmineral (>10%) | ||
Tremolitt | Hovedmineral (>10%) | ||
Kalkspat | Underordnet mineral (1-10%) | ||
Magnetkis | Underordnet mineral (1-10%) | ||
Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | ||
Titanitt | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
Biotitt | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
|
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1869 - 1870 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Domkirkens restaureringsarbeider | |
1874 - 1882 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Domkirkens restaureringsarbeider | |
1885 - 1892 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Domkirkens restaureringsarbeider |
Forekomstbergart |
Litologi: | Kleberstein | Forvitringsfarge: | ||
Genese: | Metamorfogen | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Foliert |
Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | 10 / 85 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Trondheimsdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Gula | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Ikke definert | Foliasjon | Strøk/Fall :10 / 85 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Forekomsten er drevet i et åpent brudd inn mot nord i dalsiden. Den stryker omtrent nord-sør med steilt fall mot øst. Mektigheten er ifølge Helland (1893) omkring 6 meter. Bruddet er drevet i strøkretningen i en lengde på 50-75 meter. Bruddets vestside er 5-10 meter høy. Flere store blokker har falt ned fra bruddveggene, som er meget usikre på grunn av den løse og skifrige klebersteinen. Klebersteinen er foliert og nokså talkrik og har dels preg av talkskifer. Bedømt fra løse blokker i bruddet er sammensetning og kvalitet nokså variabel. Ifølge Helland (1983) er steinen "grå, i det hele meget ren, let at bearbeide og tildels tjenlig til finere ornamenter". Tremolitt er vanlig, og danner tydelige glassklare nåler. Pyrrhotitt finnes som disseminerte små korn som oksyderer lett og medvirker til rask forvitring av bergarten. Østveggen i bruddet er sterkt rusten og består av grafittskifer og grafittkvartsitt med høyt innhold av pyrrhotitt, dels som semimassive uregelmessige bånd eller lag. I vest ser forekomsten ut til å grense mot glimmerskifer med mindre sulfidinnhold. 2010: I en artikkel i Adresseavisen i vår vedr. restaureringen av Nidarosdomen er det omtalt at kleberen fra dette bruddet inneholder mye magnetkis som har ført til at steinen har forvitret og skulpturer har blitt laget på nytt. |
Brukseksempler |
Klebersteinen var viktig under restaureringen av Domkirken i perioden 1869 til 1892. Bergarten ble spesielt mye benyttet ved restaurering av koret. Den var lett å bearbeide, og ble derfor mye brukt til søyler, bånd og figurer. De fleste konsollhodene ved gesimsen på koret ble laget av stein herfra. Bergarten har også vært brukt som sokkel- og kvaderstein og i flere av kirkens strebebuer. Svært mange detaljer hvor denne steinen er brukt er fullstendig gjennomforvitret og ødelagt som følge av oksydert magnetkis. |
Historisk betydning |
Ifølge Storemyr (1997) er Grytdalsbruddet drevet av Domkirkens restaureringsarbeider i flere perioder på slutten av 1800-tallet. Det er ikke kjent spor etter eldre drift på forekomsten. |
Beliggenhet |
Forekomsten ligger på nordsiden av Gauldalen ca. 7 km øst for Støren. Bruddet ligger like ved en veg som tar av fra riksveien ved Rognes stasjon mot Bjørga. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Storemyr, Per , 1997 |
The stones of Nidaros. An applied weathering study of Europe's northernmost medieval cathedral |
;NTNU, institutt for arkitekturhistorie;AVHANDLING;Doktor ingeniøravhandling; No.1997:92;374 s. sider |
Abstrakt: | |
Dr.ing. avhandling |
Alnæs, Lisbeth Ingrid , 1994 |
Kvalitet og bestandighet av naturstein. Påvirkningsfaktorer og prøvemetoder. |
;NTH Bergavd.;AVHANDLING |
Helland, Amund , 1893 |
Tagskifere, heller og vekstene |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.10;1-178 sider |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||
TG-02-78 | Fastfjell |
|
||
TG-02-79 | Fastfjell |
|
||
TG-02-80 | Fastfjell |
|
||
TG-02-81 | Fastfjell |
|
Faktaarket ble generert 23.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |