English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 5027 - 608 Grytdal
(Objekt Id: 15906)
(Sist oppdatert: 06.02.2024)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Midtre Gauldal (5027)
Kart 1:50000: Støren (1621-3) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 572008 m. Nord: 6988919 m.
Lengdegrad: 10.4227990 Breddegrad: 63.0227340
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 02.feb.2005 av Tor Grenne)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Grytdal kleberstein Klassifikasjon: blokker Farge: Grå
Fargespill: Homogenitet: Dårlig
Litologi: Kleberstein Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Mineralogi:
Talk Hovedmineral (>10%)
Kloritt Hovedmineral (>10%)
Dolomitt Hovedmineral (>10%)
Tremolitt Hovedmineral (>10%)
Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Magnetkis Underordnet mineral (1-10%)
Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Titanitt Aksessorisk mineral (<1%)
Biotitt Aksessorisk mineral (<1%)
Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Håndstuff"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1869 - 1870 Regulær drift Selskap/Institusjon:Domkirkens restaureringsarbeider
1874 - 1882 Regulær drift Selskap/Institusjon:Domkirkens restaureringsarbeider
1885 - 1892 Regulær drift Selskap/Institusjon:Domkirkens restaureringsarbeider

Forekomstbergart
Litologi: Kleberstein Forvitringsfarge:
Genese: Metamorfogen Form: Lag
Hovedtekstur: Foliert
Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 10 / 85 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex: Gula
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Foliasjon Strøk/Fall :10 / 85

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Forekomsten er drevet i et åpent brudd inn mot nord i dalsiden. Den stryker omtrent nord-sør med steilt fall mot øst. Mektigheten er ifølge Helland (1893) omkring 6 meter. Bruddet er drevet i strøkretningen i en lengde på 50-75 meter. Bruddets vestside er 5-10 meter høy. Flere store blokker har falt ned fra bruddveggene, som er meget usikre på grunn av den løse og skifrige klebersteinen. Klebersteinen er foliert og nokså talkrik og har dels preg av talkskifer. Bedømt fra løse blokker i bruddet er sammensetning og kvalitet nokså variabel. Ifølge Helland (1983) er steinen "grå, i det hele meget ren, let at bearbeide og tildels tjenlig til finere ornamenter". Tremolitt er vanlig, og danner tydelige glassklare nåler. Pyrrhotitt finnes som disseminerte små korn som oksyderer lett og medvirker til rask forvitring av bergarten. Østveggen i bruddet er sterkt rusten og består av grafittskifer og grafittkvartsitt med høyt innhold av pyrrhotitt, dels som semimassive uregelmessige bånd eller lag. I vest ser forekomsten ut til å grense mot glimmerskifer med mindre sulfidinnhold. 2010: I en artikkel i Adresseavisen i vår vedr. restaureringen av Nidarosdomen er det omtalt at kleberen fra dette bruddet inneholder mye magnetkis som har ført til at steinen har forvitret og skulpturer har blitt laget på nytt.
Brukseksempler
Klebersteinen var viktig under restaureringen av Domkirken i perioden 1869 til 1892. Bergarten ble spesielt mye benyttet ved restaurering av koret. Den var lett å bearbeide, og ble derfor mye brukt til søyler, bånd og figurer. De fleste konsollhodene ved gesimsen på koret ble laget av stein herfra. Bergarten har også vært brukt som sokkel- og kvaderstein og i flere av kirkens strebebuer. Svært mange detaljer hvor denne steinen er brukt er fullstendig gjennomforvitret og ødelagt som følge av oksydert magnetkis.
Historisk betydning
Ifølge Storemyr (1997) er Grytdalsbruddet drevet av Domkirkens restaureringsarbeider i flere perioder på slutten av 1800-tallet. Det er ikke kjent spor etter eldre drift på forekomsten.
Beliggenhet
Forekomsten ligger på nordsiden av Gauldalen ca. 7 km øst for Støren. Bruddet ligger like ved en veg som tar av fra riksveien ved Rognes stasjon mot Bjørga.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Inngang til bruddet"
Foto nr. 2 viser "Huggespor på bruddveggen"
Foto nr. 3 viser "Detalj fra Nidarosdomen"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Storemyr, Per , 1997
The stones of Nidaros. An applied weathering study of Europe's northernmost medieval cathedral
;NTNU, institutt for arkitekturhistorie;AVHANDLING;Doktor ingeniøravhandling; No.1997:92;374 s. sider
Abstrakt:
Dr.ing. avhandling

Alnæs, Lisbeth Ingrid , 1994
Kvalitet og bestandighet av naturstein. Påvirkningsfaktorer og prøvemetoder.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Helland, Amund , 1893
Tagskifere, heller og vekstene
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.10;1-178 sider

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TG-02-78 Fastfjell
Kommentar: Kleberstein, lys gulhvit, talkrik, noe foliert. Spredte rustflekker etter sulfidkorn. Fra nedrast blokk ved vestveggen av bruddet.
TG-02-79 Fastfjell
Kommentar: Kleberstein, lys grå, foliert. Relativt tremolittrik. Nedrast blokk trolig fra midten av sonen.
TG-02-80 Fastfjell
Kommentar: Talk-tremolittskifer med brunlig glimmer og noe disseminert pyrrhotitt. Markert foliasjon. Fra nedrast blokk, trolig fra vestveggen.
TG-02-81 Fastfjell
Kommentar: Tremolittrik kleberstein, relativt hard. Svakt foliasjon og lineasjon. Lys grønnlig. Fra nedrast blokk, trolig fra vestveggen.


Faktaarket ble generert 23.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse