English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 1806 - 307 Kvitbergvika
	(Objekt Id: 15974) (Sist oppdatert: 14.02.2005)

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Ofotendekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Salangsdekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kvarts	Hovedmineral (>90%)
	Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Skifrighet	Strøk/Fall :320 / 40

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

En km vest for Bjerkvik, inn for Kvitbergvika strekker det seg en flere hundre meter (200-300m?) mektig kvartsitt mellom E6 og sjøen. Kvartsitten tilhører Salangendekket og en del glimmer-skikt (med 1-10cm intervall) gjør bergarten til dels skifrig. Den tette skifrigheten kan muligens skape problemer for stykkstørrelsen ved smeltekvarts-anvendelse. Enkelte partier er relativt rene, men gjennomsnittskvaliteten er sannsynligvis alt for dårlig for ferrosilisium. Samme kvartsitt-horisont fortsetter nordover inn i Gratangen, Lavangen og Salangen. Det er synlig en god del glimmerskikt i kvartsitten. Dertil er det enkelte tynne glimmerskifer-lag. Det er tatt samleprøver fra de enkelte partier av forekomsten og analysene er overraskende gode, sammenlignet med kvartsittens mindre lovende utseende. Al2O3 for 3 slike prøver (JW93-9, JW98-20 og JW98-21) er på 0.68%, 0.69% og 0.55%, Dette er verdier som nærmer seg grensen for den kvalitet som aksepteres av FeSi-industrien. Finnfjord smelteverk opererer bla. med et krav på 0.6% Al2O3. En eventuell videre undersøkelse av forekomsten ville innebære kjerneboringer for å kartlegge nærmere variasjoner i kvalitet. Med de miljømessige og kvalitetsmessige usikkerheter som foreligger på forekomsten vil den sannsynligvis ikke være tilstrekkelig interessant for FeSi-industrien i dag. Forekomsten ligger transportmessig meget gunstig til nær sjøen og nær veg. Den ligger imidlertid også nær bebyggelse, noe som er lite gunstig for et eventuelt uttak.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Wanvik, Jan Egil , 2001

	Kvartsressurser i Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse