|
På den nordvestlige delen av Øya Tomma opptrer kvartsitt flere steder. Det dreier seg om den samme enhet alle stedene, og den tilhører Rødingsfjelldekkekomplekset av senprekambrisk til kambrosilurisk alder (Gjelle 1992). Enhetene er overskjøvet under den kaledonske fjellkjededannelsen. Kvartsitten opptrer i båndformede grå glimmergneiser som dominerer storparten av øya Tomma.
Den største forekomsten ligger på et høydedrag mellom Finnvikdalen og Finnvika ved foten av det høye og smale fjellet Tomskjevelen. Avstanden fra veg er et par hundre meter og avstand til sjøen er omkring en kilometer. Kvartsittforekomsten ved Finnvikdalen er foldet og har på grunn av trykkavlastninger i folde ombøyninger fått bevart og utviklet større mektigheter enn de langstrakte smale forekomstene andre steder på øya. De ellers smale kvartsittbeltene (opptil 50 m brede) fremviser her en bredde på opptil 150-200 m, og med en lengde på omkring 500 m gir det volumer som ville kunne være av interesse for industriell utnyttelse.
Kvartsitten ser i terrenget ganske ren ut og det er også et anselig innslag av remobiliserte ganger av ren kvarts (ofte ca. 10% av volumet). Ved første øyekast er det ikke nevneverdig synlig glimmer og det er heller ikke synlig sedimentære strukturer som for eksempel glimmerskikt. Kvartsitten er lys grå i overflaten, men under den påvirkede overflaten på et par cm kommer en lys rødbrunlig farge til syne på friskt brudd. Ved nærmere studier med lupe og i mikroskop viser det seg imidlertid at kvartsitten er relativt finpepret med finkornet sericitt-glimmer.
Stedvis opptrer en del granittiske pegmatittganger, av tykkelse varierende fra 10 cm og opp til flere meter. Disse gangene er til dels ganske uregelmessige. Selv om betydelige partier av forekomsten også er så godt som fri for pegmatitter, vil man nok måtte regne med en del skeiding ved en eventuell brytning på stedet. Hovedkroppen ved Finnvikdalen er relativt steilutstående (fall 70º mot vest) og er oppsplittet av større sprekker/forkastninger.
Fra forekomsten ble tatt flere samleprøver (JW98-09,10,11,12). De to beste av disse viste Al2O3-innhold på 1.12 og 1.43%. De to øvrige lå på over 2%.
|
