Norsk versjon
THE INDUSTRIAL MINERAL DATABASE
Occurence 1833 - 348 Sakrihei
(Object Id: 15987)
(Last updated: 22.11.2012)

Location
County: Nordland Municipality: Rana (1833)
Map 1:50000: Storforshei (2027-4) Map 1:250000: Mo i Rana
Coordinate system: EU89-UTM Zone 33
East: 468349 m. North: 7369750 m.
Longitude: 14.2902410 Latitude: 66.4455190
Show on map

Resource
Resource Type: Silica Resource Subtype: Quartzite

Importance
Raw material meaning: Little Importance (reg. 18.02.2015)


Operations
From - To Activity Comments
1969 - 1969 Test mining Company/Institution :Møllersen, Mo i Rana
Prøvebryting med etterfølgende nedknusing på Røssvoll. Brudde ble anlagt på et litt ugunstig sted der det var mange lag av kvartsglimmerskifer i veksling med kvartsitten.

Mineralization
Genesis: Form:
Main texture: Min. distribution:
Main grain size:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Information(s) in free text format
Free text
Omkring 5 km i luftlinje NNØ for Mo opptrer flere parallelle horisonter med kvartsitt. De er en del av Ørtfjellgruppen i Ramnålidekket i Rødingsfjelldekkekomplekset. Kvartsittene ligger for det meste inne på fjellet øst for Røvassdalen, men ved Sakrihei og Bergtun kommer kvartsitthorisontene ned mot eksisterende veg, i en transportavstand til Mo på 27 km. Kvartsitten består i dette området av 3-4 adskilte linser (eller lag) som hver har mektigheter på omkring 30-50 m og horisontal bredde på omkring 100 m. Forekomsten ble på slutten av 60-tallet undersøkt av Norsk Jernverk /Rana Gruber og entreprenør Møllersen på Mo åpnet et prøvebrudd der i 1969 hvor 1000 t ble tatt ut. Det opplyses at kvartsen stod veldig bra i ovnene; den sprutet ikke. Uttaket ble imidlertid innstilt da skipet kvarts viste seg å bli noe billigere. Det ble den gang anslått en mulig samlet dagbruddstonnasje på 4.mill tonn, men kvartsittlagenes fortsettelse innover fjellet var ikke da medkalkulert. Rana Gruber v/ U. Søvegjarto detaljkartla forekomsten i 1972-73. De enkelte kvartsitthorisonter er sammensatt av kvartsittbenker, normalt med maksimum mektighet på 4-6 m og er til dels adskilt av primære skikt med glimmerskifer. De enkelte kvartsittbenker er forholdsvis rene, men fører noe lys glimmer. Kvartsitten er i smale partier hydrotermalt remobilisert/omdannet til ren kvarts. Partivis ser den således ganske ren ut, men også innenfor disse renere partier forekommer breksierte innslag av glimmerskifer/kloritt. Også kvartskornene i den ikke-mobiliserte kvartsitten er rekrystallisert. Kvartsitten var sprø ved sprengning. Det ble av NGU i 97 tatt 4 samleprøver fra ulike steder i området: JW97-38: Al2O3=3.25% JW97-39: Al2O3=1.07% JW97-40: Al2O3=0.76% JW97-41: Al2O3=0.76% Dette stemmer godt overens med informasjonene fra 60-tallet der de beste prøvene hadde et Al2O3-innhold tilsvarende 0.5-1.5%. Gjennomsnittsanalyser fra Møllersens uttak var angivelig på kun 93.8% SiO2. Kvartsittforekomstene ved Sakrihei ser således ikke ut til å være av framtidig interesse som ressurs.

Photo(s) from the Deposit area:
Photo no. 1 showing Geologisk kart, !:5000"
Photo no. 2 showing Utsnitt av berggrunnskart Storforshei_20274"
Photo no. 3 showing Vertikalprofil 3"
Photo no. 4 showing Kvartsittkart 1: 50.000"
Photo no. 5 showing Vertikalprofil 1 og 2"

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Wanvik, Jan Egil , 2001
Kvartsressurser i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 pages
Abstract:
Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.


The fact sheet was created on 30.04.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway