English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 1833 - 352 Storakersvatnet
	(Objekt Id: 15991) (Sist oppdatert: 14.02.2005)

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Rødingsfjelldekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Plurdekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Plurdalsgruppen

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Mellom Storakersvatnet i sør og Fiskelausvatnet i nord opptrer et kvartsittbelte omkring 4 mil SØ for Mo. Enheten tilhører Plurdalsgruppen som igjen er en underenhet til Plurdekket i Rødingsfjelldekkekompleks. Kvartsitten ser til dels bra ut, men den har partivis en del forurensning av glimmer og feltspat. Bergartene i dette området er en del foldet og kvartsitten framviser således varierende tykkelse. Kvartsitten selv er også gjerne småfoldet. Det er tatt samleprøver i to profiler innenfor enheten. Prøve JW97-36 som er tatt østligst der sonen er smal viser Al2O3=3.47%. Prøve vest (JW97-35) er tatt i et 15-20 m mektig partiet der kvartsitten er fortykket p.g.a. foldning og viser et Al2O3-innhold på 2.92%. Prøvene er tatt på tvers av lagningen og både gode og mindre gode nivåer er tatt med.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Wanvik, Jan Egil , 2001

	Kvartsressurser i Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse