English version
MALMDATABASEN
Registrering 5054 - 005 Fines
(Objekt Id: 160)
(Sist oppdatert: 15.05.2006)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Indre Fosen (5054)
Kart 1:50000: Åfjord (1622-4) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 580319 m. Nord: 7075992 m.
Lengdegrad: 10.6307270 Breddegrad: 63.8021470
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Zn Pb Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1906 - 1908 Regulær drift

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Vulkeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Klorittisering
Strøk/Fall: 60 / 70 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Epidot Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Siegenitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Limonitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Mackinawitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Rutil Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Ilmenitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Hematitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Bornitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Bravoitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Markasitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Covellin Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Molybdenglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Kubanitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Kloritt/grønnskifer Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer
Ukjent Gneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Grønnskifer
Ukjent Felsitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Foliasjon Strøk/Fall :75 / 90 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Ukjent Foldeakse Strøk/Fall :75 / 15 Pre-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
I årene 1906-1908 var det ordinær gruvedrift i Fines, men manglende driftskapital og utskipningsproblemer førte til driftsstans. Senere har det vært en rekke befaringer i området med påfølgende rapportering. Flere av stollinngangene kan lett sees fra veien. Avstanden til Verrabotn er 4-5 km (grusvei). Malmen ligger i en heterogen bergartssekvens av suprakrustale vulkanitter og sedimenter. Malmen ligger konkordant i bergartene, og har utgående oppe på høgda ovenfor stollinngangene. Forekomsten er en bly- og sinkholdig kobbermalm med lokale anrikninger av svovelkis og magnetitt. Kobberkis er dominerende. Bornitt er tidligere nevnt at skal finnes her, men ble ikke funnet under feltarbeidet i 1990. Malmen inneholder mye sølv, har en klar gullanrikning og er også oppgitt å inneholde kobolt.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Karlstrøm, Harald , 1994
Edelmetaller i kisforekomster i Nord-Trøndelag
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.93.111;58 sider
Abstrakt:
De fleste kjente kismalmer (lagbundne massive sulfider) i Nord-Trøndelag er befart og analysert på edelmetaller og en serie andre elementer for å peke ut eventuelle provinser/subprovinser hvor edelmetaller eller andre økonomiske bestanddeler kan ha stor betydning. De undersøkte provinsene er Stjørdal-Selbu- området, Meråkerfeltet, Levanger-Verdal-Snåsa-området og Grongfeltet. Gull-anrikede kismalmer er påvist i den sydlige delen av Grongfeltet (Godejord- Skiftesmyr-Rosset) og i visse deler av Fundsjøgruppen i det vestlige Meråker- feltet. Deler av det østlige Meråkerfeltet (Lillefjell-Storhusmannsberget) inneholder forekomster med høye basemetall-innhold.

Størseth, Leif Roger , 1991
Malmgeologiske undersøkelser i området Fines-Ørsjødal-Skaudalen - Rissa og Verran kommune.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.106;53 sider
Abstrakt:
De fleste befarte skjerp og mineraliseringer i området viser anrikninger av edelmetaller (gull og sølv). Den polymetalliske Fines gruve inneholder 0.7 ppm Au (en enkeltprøve viser 6.9 ppm) og 35 ppm Ag ujevnt fordelt i en kobber- kismalm i tilknytning til pressede suprakrustale bergarter. Molybden er anriket i Ørsjødalsforekomstene og i Skaudalen. Skaudalen inneholder 06. ppm Au og 3.3% Cu (snitt) i tillegg til flere uvanlige mineraler (thulitt, scheelitt, gedigen kobber og sink (?). Orsjødalsforekomstene forklares ut fra en hydrotermal dannelse i forbindelse med forkastningsbevegelsene, mens en slik sammenheng for de øvrige fore- komstene er usikker (Skaudalen) eller usannsynlig (Fines). Alle mineraliseringene er knyttet til soner eller ganger med begrenset tykkelse, ukjent dybde og betydelig lengde (flere hundre meter). Informasjon fra malmberegninger i eldre rapporter og nye opplysninger om gehalter og mineralogi gir ingen holdepunkter for økning av forekomstenes potensial.

Kvalheim, A. , 1950
Synfaring av Fines, Mortensfjellmalmfeltene samt feltene i Ørsjødalen i Verran.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4450;6 sider
Abstrakt:
Rapporten er skrevet etter en befaring juli 1950. Forfatterens hovedkonklusjon er at han tilrår at planene om geologisk undersøkelse i Beitstad, Verran og Fosen områdene fremmes. Forfatteren gir en kort geologisk beskrivelse av området og kommer så noe mer detaljert inn på enkelte typer og lokaliteter for malmforekomster. De viktigste malmforekomster innen dette området er Beitstadfeltets jernmalmforekomster som strekker seg fra Beitstaden til Stjærna og Åfjorden. Fines kobbergrube ble drevet 1901 -1907. Det skal være påvist malm langs fjellsiden over en strekning på 3 km. Malmsæterfeltet i Væran ligger SØ for Fines gruba nær toppen av Mortensfjellet. Malmen består av svovelkis, magnetkis, blyglans og magnetitt i grønnstenssone. Flere malmsoner med mektighet fra 0,3 til 0,6 m. Det oppgis to analyser fra malmsoner på henholdvis 5,89 og 6,77 % Pb. Blyglansen har ganske høy sølvgehalt. Videre nevnes Ørsjødalen med flere malmsoner med kobberkis, svovelkis og molybdenglans . Det nevnes videre en rekke skjerp og malmblotninger såvel som funn av kisblokker.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
LS90022 Fastfjell
Prøvetaker: Størseth, L.R.
Kommentar: Mt-rik malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
LS90023 Tipprøve
Prøvetaker: Størseth, L.R.
Kommentar: Py-rik malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
LS90024 Fastfjell
Prøvetaker: Størseth, L.R.
Kommentar: Py-rik malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
LS90025 Fastfjell
Prøvetaker: Størseth, L.R.
Kommentar: Cpy i q.
Antall registrerte elementanalyser = 1
LS90026 Fastfjell
Prøvetaker: Størseth, L.R.
Kommentar: Cpy i q.
Antall registrerte elementanalyser = 1
LS90027 Tipprøve
Prøvetaker: Størseth, L.R.
Kommentar: Cpy-rik malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
LS90028 Tipprøve
Prøvetaker: Størseth, L.R.
Kommentar: Cpy-rik malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
LS90029 Tipprøve
Prøvetaker: Størseth, L.R.
Kommentar: Cpy-rik malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
LS90030 Tipprøve
Prøvetaker: Størseth, L.R.
Kommentar: Gn-sl-rik malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
LS90031 Tipprøve
Prøvetaker: Størseth, L.R.
Kommentar: Gn-sl-rik malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
LS90032 Fastfjell
Prøvetaker: Størseth, L.R.
Kommentar: Normal cpy-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
LS90033 Tipprøve
Prøvetaker: Størseth, L.R.
Kommentar: Normal cpy-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
LS90034 Fastfjell
Prøvetaker: Størseth, L.R.
Kommentar: Normal gn-cpy-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
LS90035 Fastfjell
Prøvetaker: Størseth, L.R.
Kommentar: Py-cpy malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: Prøvepunkt 1
(Objekt Id: 588 5,00,01)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Indre Fosen (5054)
Kart 1:50000: Åfjord (1622-4) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 580369 m. Nord: 7076042 m.
Lengdegrad: 10.6317680 Breddegrad: 63.8025840
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Zn Pb


Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
1004 Fastfjell
Prøvetaker: Grenne, T.
Kommentar: Kvartsdioritt med cpy-rik åre.
Antall registrerte elementanalyser = 1
1005 Fastfjell
Prøvetaker: Grenne, T.
Kommentar: Cpy-gn-rik malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
1006 Fastfjell
Prøvetaker: Grenne, T.
Kommentar: Mt-cpy-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5054 - 005 Fines

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
LS90022 Fastfjell 1578 423 3 28 18 1.1 25.0
LS90023 Tipprøve 9797 630 1895 211 143 17.9 360.0
LS90024 Fastfjell 14037 2073 1780 333 173 12.8 148.0
LS90025 Fastfjell 3758 912 366 21 46 2.7 35.0
LS90026 Fastfjell 35808 2243 88 151 98 23.1 319.0
LS90027 Tipprøve 90663 10025 6525 49 159 82.2 283.0
LS90028 Tipprøve 65371 5224 1144 68 109 42.1 367.0
LS90029 Tipprøve 48092 2976 1783 32 211 33.2 6916.0
LS90030 Tipprøve 19116 9405 8529 52 127 20.3 567.0
LS90031 Tipprøve 23293 39041 17820 52 105 193.1 184.0
LS90032 Fastfjell 525 250 239 59 8 .9 7.0
LS90033 Tipprøve 4114 1301 3387 53 15 8.1 103.0
LS90034 Fastfjell 24936 2748 13000 55 128 47.9 155.0
LS90035 Fastfjell 2416 105 130 109 63 3.2 51.0
1004 Fastfjell 31701 554 2092 23 77 26.2 523.0
1005 Fastfjell 37387 26186 27587 51 86 115.1 258.0
1006 Fastfjell 33609 2206 730 75 104 20.4 214.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
LS90022 1.0 2.0 2.0 6 .5 34 27.00 2 2
LS90023 27.0 10.0 2.0 23 4.3 5 2.00 3 23
LS90024 4.0 7.0 2.0 16 8.2 6 39.00 2 3
LS90025 1.0 2.0 2.0 9 1.9 57 1.00 2 2
LS90026 3.0 6.0 2.0 7 10.0 10 3.00 2 5
LS90027 1.0 3.0 2.0 15 34.9 7 10.00 2 31
LS90028 2.0 2.0 2.0 4 19.0 11 103.00 2 5
LS90029 4.0 4.0 2.0 7 12.4 31 162.00 2 2
LS90030 1.0 2.0 2.0 14 20.4 29 317.00 3 7
LS90031 3.0 2.0 2.0 24 108.7 47 31.00 10 261
LS90032 1.0 2.0 2.0 2 .3 12 2.00 2 2
LS90033 1.0 2.0 2.0 9 2.1 31 3.00 2 3
LS90034 4.0 2.0 2.0 21 9.1 34 365.00 2 64
LS90035 1.0 5.0 2.0 15 .8 20 1.00 2 2
1004 2.0 8.0 2 2.1 68 5.00 2 2
1005 4.0 5.0 8 49.8 41 120.00 4 245
1006 1.0 2.0 2 .2 13 38.00 4 23
------------------
Prøvenr. S% V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr*
LS90022 1.76 285 6 410 27.21 12.00 5.00 1 12.0
LS90023 32.60 222 38 337 23.38 6.00 6.00 1 31.0
LS90024 13.50 107 13 481 14.71 3.00 5.00 1 17.0
LS90025 .46 44 104 1866 4.23 1.00 5.00 1 64.0
LS90026 13.70 29 38 534 11.54 2.00 5.00 1 70.0
LS90027 13.55 33 19 1108 12.58 11.00 5.00 2 19.0
LS90028 10.50 82 19 549 14.05 6.00 5.00 1 30.0
LS90029 5.25 95 244 994 11.24 2.00 5.00 1 12.0
LS90030 5.50 41 10 828 7.42 13.00 5.00 1 23.0
LS90031 11.50 56 138 1928 7.57 2.00 5.00 2 43.0
LS90032 .88 152 2 274 8.21 1.00 5.00 1 42.0
LS90033 2.42 40 5 952 10.31 4.00 5.00 1 10.0
LS90034 3.65 67 106 1139 10.72 8.00 5.00 1 42.0
LS90035 5.50 105 7 607 8.13 2.00 5.00 1 67.0
1004 3.65 54 7 566 6.62 4.00 5.00 5 66.0
1005 6.76 87 76 1734 15.69 1.00 5.00 1 81.0
1006 4.91 242 9 580 31.36 5.00 8.00 6 21.0
------------------
Prøvenr. La* B*
LS90022 6.00 2
LS90023 13.00 2
LS90024 3.00 2
LS90025 2.00 2
LS90026 3.00 2
LS90027 8.00 2
LS90028 8.00 2
LS90029 6.00 2
LS90030 10.00 2
LS90031 5.00 2
LS90032 3.00 5
LS90033 2.00 2
LS90034 53.00 2
LS90035 5.00 2
1004 9.00 2
1005 12.00 2
1006 3.00 2


Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse