English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Registrering 1840 - 314 Skard | |||||
(Objekt Id: 16000) (Sist oppdatert: 15.02.2005) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Saltdal (1840) |
Kart 1:50000: | Rognan (2129-3) | Kart 1:250000: | Sulitjelma |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 511400 m. | Nord: | 7437100 m. |
Lengdegrad: | 15.2620040 | Breddegrad: | 67.0510950 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Silika | Ressursundertype: | Kvartsitt |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Mineralisering |
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Rødingsfjelldekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Fauskedekket | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Kjerketindgruppen | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
I stigningene på Rv 812 over fra Saltdal til Misvær krysser i følge det geologiske kartet Rognan 2129 III vegen en kvartsitt som går i et nord-sørlig strøk. Det dreier seg om en kvartsitt tilhørende Kjerketindformasjonen i Fauskedekket. Samme enhet har det tidligere vært uttak på ved Kvanndalen lengre nord ved Skjerstadfjorden i Skjerstad kommune. Formasjonen ble befart i felt, bl.a. der det geologiske kartet angir at den skal være på det tykkeste (flere hundre meter bredde). Det var imidlertid vanskelig å konstatere kvartsitt, og kartet er nok en del overdrevet med hensyn på kvartsittens mektighet i dette området. Det som ble funnet av kvarts var smalt og meget urent, bl.a. veksling med glimmerskiferlag. Ingen prøver ble derfor tatt. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Wanvik, Jan Egil , 2001 |
Kvartsressurser i Nordland |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål. |
Faktaarket ble generert 01.05.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |