English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 1804 - 327 Kjerketinden
	(Objekt Id: 16003) (Sist oppdatert: 15.02.2005)

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:	fauskedekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Kjerketindformasjonen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Rett sør for Kvanndalen gamle kvartsittbrudd ved Skjerstadfjorden, ligger opp mot kommunegrensa til Rognan bredere partier av samme horisont som det ble drevet på i Kvanndalsvika. Kvartsittene ligger mellom Kjerketinden i øst og Middagstindan i vest, og enheten som tilhører Kjerketindformasjonen i Fauskedekket har da også sitt navn fra dette stedet. Selv om de sørligste partier er forurenset av tynne glimmerlag, ser i felt større partier av kvartsitten ganske ren ut, uten særlig synlige forurensninger verken av glimmer eller feltspat. Forekomsten har en brukbar bredde og mektighet, samt en lengde på flere hundre meter og den ser massiv og kompakt ut. Beliggenheten er også gunstig, med fint fall ned til Kvanndalsvika som ligger 2 km lengre nord. Alt i alt et lovende inntrykk. Ved nærmere granskning med lupe og ikke minst med mikroskop etter framstilling av tynnslip viser det seg imidlertid at bergarten har forholdsvis rikt innhold av finkornet (<0.1mm) lys glimmer. Dette gjenspeiler seg da også i kjemiske analyser av prøveprofiler fra de bedre partier (JW98-39,40 og 41) med Al2O3-innhold mellom 1.4 og 1.9%.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Wanvik, Jan Egil , 2001

	Kvartsressurser i Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse