English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1870 - 315 Jektbogen
(Objekt Id: 16008)
(Sist oppdatert: 15.02.2005)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Sortland (1870)
Kart 1:50000: Sortland (1232-3) Kart 1:250000: Svolvær
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 514699 m. Nord: 7626100 m.
Lengdegrad: 15.3633680 Breddegrad: 68.7461450
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Silika Ressursundertype: Kvartsitt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)


Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode:
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Lofoten-Vesterålenkomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Noen km nord for Sortland, ved Jektbogen på Rv 820, ligger i gneiser en mindre kvartsittsone med lavt relieff nede ved sjøen. Kvartsitten som er breksiert og båndet, er ganske uren. Den kan nesten ligne på en pegmatitt i oppbygning, og har partier som er rødfarget, trolig av feltspat. En samleprøve (JW98-18) viser Al2O3=6.82%

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Wanvik, Jan Egil , 2001
Kvartsressurser i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.


Faktaarket ble generert 26.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse