English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1834 - 307 Bjørnhaugen
(Objekt Id: 16127)
(Sist oppdatert: 27.04.2007)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Lurøy (1834)
Kart 1:50000: Lurøy (1827-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Fylke: (Ikke tilgjengelig)

Ressurs
Ressurstype: Feltspat Ressursundertype: Pegmatittisk feltspat

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1920 - 1920 Røsking

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Devon
Genese: Dypbergart Form: Plate
Hovedtekstur: Granoblastisk Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: 250 / 30 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Meløy Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalifeltspat Hovedmineral (50-90%)
Kvarts Hovedmineral (10-50%)
Plagioklas Underordnet mineral (1-10%)
Granat Aksessorisk mineral (<1%)
Biotitt Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Bjørnhaugen feltspatforekomst ligger på østsiden av en liten bar åskam mellom gårdsveiene til Solgård og Solvang som tar av vestover fra fylkesveien der den svinger ned til sjøen i utkanten av Kvina. Pegmatitt danner en opptil 15 m tykk flattligende plate som er blottet over en bredde av 150 m og over en lengde av ca. 200 m mot SSV. Platen ligger i åpne folder med sub-horisontale SSV-rettete akser og viser utvikling av en steiltstående akseplankløv. Pegmatitten består av 5-20 cm rosa alkalifeltspat-krystaller som opptrer i en noe mer småkornet (2-5 cm) masse av alkalifeltspat, kvarts, biotitt og granat (5-10 mm), samt lokalt noe plagioklas. Stedvis opptrer også små uregelmessige nyrer og linser av massiv kvarts. Nær østkanten av pegmatitten ved gårdsveien til Solgård opptrer større partier dominert av grovkrystallin (40-60 cm) alkalifeltspat, dels i grafisk sammenvoksning med kvarts og stedvis med interstitielle aggregater av litt kvarts, biotitt, granat og plagioklas. I disse partiene er det på to steder gjort mindre sprengninger og forsøksdrift på alkalifeltspat. Det største bruddet, som er 3 m bredt, 10 m langt og opptil 1,5 m dypt, er drevet inn i lia mot NNØ. Dette skjedde i henhold til kjentmann på Solvang gård på 1920-tallet.


Faktaarket ble generert 19.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse