English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1837 - 327 Grønøya midtre
(Objekt Id: 16131)
(Sist oppdatert: 18.01.2022)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Meløy (1837)
Kart 1:50000: Meløy (1928-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Fylke: (Ikke tilgjengelig)

Ressurs
Ressurstype: Glimmermineraler Ressursundertype: Pegmatittisk muskovitt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Devon
Genese: Dypbergart Form: Linse
Hovedtekstur: Granoblastisk Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: 180 / 70 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Meløy Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalifeltspat Hovedmineral (50-90%)
Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Kvarts Hovedmineral (10-50%)
Plagioklas Underordnet mineral (1-10%)
Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Albitt Underordnet mineral (1-10%)
Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Beryll Aksessorisk mineral (<1%)
Kalkspat Aksessorisk mineral (<1%)
Turmalin Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Grønøya forekomst omfatter 4 parallelle sonerte pegmatittlinser. De er opptil 3-10 m brede og 30-100 m lange. På hver av gangene er det fra sjøen og fra veien på nordsiden av øya drevet skjæringer inn i lia mot sør langs strøket av gangene. Bruddene er anlagt for uttak av hovedsakelig muskovitt, mens skeidet beryll og feltspat i tillegg har vært produsert fra henholdsvis vestre og østre brudd. Det ble i alt utvunnet 500 kg. beryll i henhold til Adamson og Neumann (1951). Pegmatittgangene som stryker N-S faller 60°-80° mot øst, gjennomsetter en Ø-V-strykende ultramafisk kropp av hovedsakelig meta-pyroksenitter som ut mot sjøen i nord grenser mot båndete amfibolitter. Meta-pyroksenittene er metamorft omvandlet til en talk-kloritt-aktinolitt-bergart som inn mot pegmatittkontakten får økende innhold av biotitt. Langs pegmatittkontakten er den stedvis sterkt foliert i en 10-30 cm sone. Alle pegmatittene fører en 2-5 m bred kjerne av massiv kvarts, stedvis svakt amatystfarget, med spredte ansamlinger av grovflaket muskovitt (5-20 cm), svart turmalin (schörl) og enkelte krystaller av svakt rosa alkalifeltspat. Rundt kjernen opptrer 1-3 m brede soner (blokksone) bestående hovedsakelig av store alkalifeltspatkrystaller dels sammenvokst med kvarts og opptil 0,5 m store aggregater av svarte schörl krystaller (10-20 cm), samt i partier interstitielle krystaller av gråhvit albitt (5-20 cm). Langs kontakten mellom blokksonen og kvartskjernen opptrer det ofte tett med store segregasjoner av grovflaket muskovitt og varierende mengder biotitt (5-20 cm). Disse aggregater og omgivende pegmatitt er stedvis gjennomsatt av tynne årer av kvarts og muskovitt (1-2 cm). Videre utover mot ultramafittkontakten blir pegmattitten gradvis mer småkornet (2-40 cm) og andelen av plagioklas og biotitt øker. På tippene ble det funnet krystaller av lys skitten-grønn beryll, apatitt og allanitt sammenvokst med feltspat. Li-mineraler skal også ha blitt funnet under driften av bruddene (Adamson og Neumann, 1951) Midtre brudd som utgjør hovedforekomsten er drevet på en opptil 10 m bred og 100 m lang pegmatittlinse med N-S strøk og 58°-70° fall mot øst. Den nordligste del av linsen er omgitt av amfibolitter som mot sør grenser mot ultramafitter som er hovedvertsbergarten. En 55 m lang skjæring er drevet langs linsen med start 25 m fra flomålet og 5 m.o.h.. Skjæringen som ytterst er 5 m bred utvider seg innover og oppover til ca 20 m i overflaten og ender i en ca. 10 m høy vegg mot veien som ligger ca. 10 m videre mot sør. På andre siden av veien hvor linsen begynner å kile ut er det anlagt en ca 20 m lang og 6 m bred skjæring som ender i en 10 m høy vegg i sør hvor pegmatitten er godt blottet. Den består her av en uregelmessig kvartskjerne omgitt av en albitt-dominert pegmatitt bestånde hovedsakelig av grovkrystallin (0,2-0,5 m) albitt, kvarts, muskovitt, schörl og litt alkalifeltspat. Kontaktsonen (10-20 cm ) mot ultramafitten består av plagioklas, kvarts, biotitt og litt muskovitt. Vestre brudd ligger i nivå med midtre brudd og 40 m VNV for dette. Inngangen til skjæringen ligger ca. 25 m fra sjøen. Den er drevet 35 m innover mot SSV og er begrenset av opptil 5 m høye vertikale vegger. Etter ca. 20 m hvor driften treffer en kjerne av partivis muskovitt-rik massiv kvarts utvider den seg fra 3 m til 15 m. I bruddveggene rundt det 15 m x 15 m store området hvor muskovitt er tatt ut opptrer en blokksone dominert av 0,3-0,8 m store krystaller av blek beige til rosa alkalifeltspat og nær kontakten til kvartsmassen opptil 1 m lange lister av biotitt. De blottete deler av pegmatitten fører generelt mer biotitt enn muskovitt (2-10 cm), samt underordnete mengder plagioklas og schörl. Østre brudd har inngangen beliggende 75 m øst for midtre brudd og 25 m fra sjøen. Bruddet omfatter en 5-10 m bred og 35 m lang skjæring som ender i en 8 m høy vegg. Hele pegmatittlinsen med N-S strøk er drevet ut og bare noen små rester av linsen finnes på veggene av skjæringen med unntak av endeveggen hvor en 3 m bred kvarts-rik pegmatitt finnes. Linsen har sannsynligvis vært drevet for dens innhold av beryll. Søndre brudd er drevet som en 20 m lang skjæring inn i åssiden på oversiden av veien, 20 m vest for øvre brudd i den midtre pegmatittlinsen. Skjæringen er drevet mot SSV og ender i en 5 m høy vegg hvor pegmatitten er godt blottet. Linsen danner her en åpen S-formet kink som skyldes nedglidning mot øst av ultramafittene i hengen som er sterkt folierte i en tynn sone langs pegmatittkontakten. Pegmatitten i endeveggen er ca. 3 m bred med en ca. 1 m bred kvartskjerne med spredte 10-40 cm store krystaller av plagioklas og alkalifeltspat, samt 10-30 cm krystaller av muskovitt og biotitt. Omgivende pegmatitt domineres av plagioklas og kvarts med aggregater og enkelt-krystaller av schörl og grovflaket biotitt.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Adamson, O. J.; Neumann, H. , 1951
Preliminary review of mineral deposits i Northern Norway.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3961;44 sider
Abstrakt:
Rapporten gir summariske opplysninger om malm- og mineralforekomster i Nord-Norge, og vurderer forekomstenes potensial. Den har følgende inndeling: Resyme og utsikter. Anbefalinger. Jern. Svovelkis, magnetkis og kobber. Sink og bly. Molybden. Andre metaller. Grafitt. Feltspat, kvarts og glimmer. Andre mineraler og bergarter. Prospektering.

Ihlen, Peter M. , 2005
Undersøkelse av Li-pegmatitter i Nord-Helgeland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2004.061;42 sider
Abstrakt:
Rapporten beskriver undersøkelser av pegmatitter i Nord-Helgeland pegmatittdistrikt med formål å identifisere pollucitt-førende typer, såkalte LCT-pegmatitter. Publiserte data og manglende opptreden av tidsmessige relaterte granitter indikerer at pegmatittsmeltene er derivert fra oppsmeltete tidlig-proterozoiske ortogneiser og nedfoldete kaledonske suprakrustale bergarter. Befaringer av 40 forskjellige pegmatittkropper har vist at de representerer minst to generasjoner som i henhold til publiserte og upupliserte aldersdateringer begge er av devonsk alder. Den første generasjonen omfatter pegmatittiske granitter og keramiske pegmatitter og den andre består i tillegg av mer fraksjonerte Be- og Li-pegmatitter, ofte sonerte med mye muskovitt.


Faktaarket ble generert 20.08.2022

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2022 Norges geologiske undersøkelse