English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1837 - 327 Grønøya
(Objekt Id: 16131)
(Sist oppdatert: 21.11.2006)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Meløy (1837)
Kart 1:50000: Meløy (1928-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Fylke: (Ikke tilgjengelig)

Ressurs
Ressurstype: Glimmermineraler Ressursundertype: Pegmatittisk muskovitt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Devon
Genese: Dypbergart Form: Linse
Hovedtekstur: Granoblastisk Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: 180 / 70 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Meløy Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalifeltspat Hovedmineral (50-90%)
Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Kvarts Hovedmineral (10-50%)
Plagioklas Underordnet mineral (1-10%)
Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Albitt Underordnet mineral (1-10%)
Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Beryll Aksessorisk mineral (<1%)
Kalkspat Aksessorisk mineral (<1%)
Turmalin Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Grønøya forekomst omfatter 4 parallelle sonerte pegmatittlinser. De er opptil 3-10 m brede og 30-100 m lange. På hver av gangene er det fra sjøen og fra veien på nordsiden av øya drevet skjæringer inn i lia mot sør langs strøket av gangene. Bruddene er anlagt for uttak av hovedsakelig muskovitt, mens skeidet beryll og feltspat i tillegg har vært produsert fra henholdsvis vestre og østre brudd. Det ble i alt utvunnet 500 kg. beryll i henhold til Adamson og Neumann (1951). Pegmatittgangene som stryker N-S faller 60°-80° mot øst, gjennomsetter en Ø-V-strykende ultramafisk kropp av hovedsakelig meta-pyroksenitter som ut mot sjøen i nord grenser mot båndete amfibolitter. Meta-pyroksenittene er metamorft omvandlet til en talk-kloritt-aktinolitt-bergart som inn mot pegmatittkontakten får økende innhold av biotitt. Langs pegmatittkontakten er den stedvis sterkt foliert i en 10-30 cm sone. Alle pegmatittene fører en 2-5 m bred kjerne av massiv kvarts, stedvis svakt amatystfarget, med spredte ansamlinger av grovflaket muskovitt (5-20 cm), svart turmalin (schörl) og enkelte krystaller av svakt rosa alkalifeltspat. Rundt kjernen opptrer 1-3 m brede soner (blokksone) bestående hovedsakelig av store alkalifeltspatkrystaller dels sammenvokst med kvarts og opptil 0,5 m store aggregater av svarte schörl krystaller (10-20 cm), samt i partier interstitielle krystaller av gråhvit albitt (5-20 cm). Langs kontakten mellom blokksonen og kvartskjernen opptrer det ofte tett med store segregasjoner av grovflaket muskovitt og varierende mengder biotitt (5-20 cm). Disse aggregater og omgivende pegmatitt er stedvis gjennomsatt av tynne årer av kvarts og muskovitt (1-2 cm). Videre utover mot ultramafittkontakten blir pegmattitten gradvis mer småkornet (2-40 cm) og andelen av plagioklas og biotitt øker. På tippene ble det funnet krystaller av lys skitten-grønn beryll, apatitt og allanitt sammenvokst med feltspat. Li-mineraler skal også ha blitt funnet under driften av bruddene (Adamson og Neumann, 1951) Midtre brudd som utgjør hovedforekomsten er drevet på en opptil 10 m bred og 100 m lang pegmatittlinse med N-S strøk og 58°-70° fall mot øst. Den nordligste del av linsen er omgitt av amfibolitter som mot sør grenser mot ultramafitter som er hovedvertsbergarten. En 55 m lang skjæring er drevet langs linsen med start 25 m fra flomålet og 5 m.o.h.. Skjæringen som ytterst er 5 m bred utvider seg innover og oppover til ca 20 m i overflaten og ender i en ca. 10 m høy vegg mot veien som ligger ca. 10 m videre mot sør. På andre siden av veien hvor linsen begynner å kile ut er det anlagt en ca 20 m lang og 6 m bred skjæring som ender i en 10 m høy vegg i sør hvor pegmatitten er godt blottet. Den består her av en uregelmessig kvartskjerne omgitt av en albitt-dominert pegmatitt bestånde hovedsakelig av grovkrystallin (0,2-0,5 m) albitt, kvarts, muskovitt, schörl og litt alkalifeltspat. Kontaktsonen (10-20 cm ) mot ultramafitten består av plagioklas, kvarts, biotitt og litt muskovitt. Vestre brudd ligger i nivå med midtre brudd og 40 m VNV for dette. Inngangen til skjæringen ligger ca. 25 m fra sjøen. Den er drevet 35 m innover mot SSV og er begrenset av opptil 5 m høye vertikale vegger. Etter ca. 20 m hvor driften treffer en kjerne av partivis muskovitt-rik massiv kvarts utvider den seg fra 3 m til 15 m. I bruddveggene rundt det 15 m x 15 m store området hvor muskovitt er tatt ut opptrer en blokksone dominert av 0,3-0,8 m store krystaller av blek beige til rosa alkalifeltspat og nær kontakten til kvartsmassen opptil 1 m lange lister av biotitt. De blottete deler av pegmatitten fører generelt mer biotitt enn muskovitt (2-10 cm), samt underordnete mengder plagioklas og schörl. Østre brudd har inngangen beliggende 75 m øst for midtre brudd og 25 m fra sjøen. Bruddet omfatter en 5-10 m bred og 35 m lang skjæring som ender i en 8 m høy vegg. Hele pegmatittlinsen med N-S strøk er drevet ut og bare noen små rester av linsen finnes på veggene av skjæringen med unntak av endeveggen hvor en 3 m bred kvarts-rik pegmatitt finnes. Linsen har sannsynligvis vært drevet for dens innhold av beryll. Søndre brudd er drevet som en 20 m lang skjæring inn i åssiden på oversiden av veien, 20 m vest for øvre brudd i den midtre pegmatittlinsen. Skjæringen er drevet mot SSV og ender i en 5 m høy vegg hvor pegmatitten er godt blottet. Linsen danner her en åpen S-formet kink som skyldes nedglidning mot øst av ultramafittene i hengen som er sterkt folierte i en tynn sone langs pegmatittkontakten. Pegmatitten i endeveggen er ca. 3 m bred med en ca. 1 m bred kvartskjerne med spredte 10-40 cm store krystaller av plagioklas og alkalifeltspat, samt 10-30 cm krystaller av muskovitt og biotitt. Omgivende pegmatitt domineres av plagioklas og kvarts med aggregater og enkelt-krystaller av schörl og grovflaket biotitt.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Adamson, O. J.; Neumann, H. , 1951
Preliminary review of mineral deposits i Northern Norway.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3961;44 sider
Abstrakt:
Rapporten gir summariske opplysninger om malm- og mineralforekomster i Nord-Norge, og vurderer forekomstenes potensial. Den har følgende inndeling: Resyme og utsikter. Anbefalinger. Jern. Svovelkis, magnetkis og kobber. Sink og bly. Molybden. Andre metaller. Grafitt. Feltspat, kvarts og glimmer. Andre mineraler og bergarter. Prospektering.


Faktaarket ble generert 18.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse