English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomst 4622 - 304 Høyviken gruber
	(Objekt Id: 16262) (Sist oppdatert: 03.03.2023)

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Location and Geology Underground mining of ultramafite associated talc took place at the Høiviken talc deposit. The Høiviken talc deposits are situated at the western side of Fiksesund, a narrow branch to the Hardanger fjord on its northern side. According to Bugge (1941) the talc-deposits occur in three different ways along the western side of Fiksesund and in Steinsdalen: 1. Along the border of serpentinite lenses 2. Along faults in the greenschist 3. As layers in the greenschist The mines were named ¿Gamle gruben¿ and ¿Jakobs gruve¿. The deposits are of ultramafic origin and associated with serpentinites (Bugge 1941, 1942 a & b, 1943).

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Strand, Geir , 1966

	Befaring av Porsmyr Mineralmølle, Fyksesund

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7467;2 sider

	Abstrakt:
	Under befaringen ble driftstekniske og sikkerhetsmessige spørsmål tatt opp. Det gies ingen geologiske opplysninger.

Bugge, Arne , 1941

	Geologisk oversikt over talkfeltene på vestsiden av Fiksesund og i Steindalen, Hordaland fylke

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6201;5 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oversikt over talkfeltene på vestsiden av Fiksesund og i Steindalen. Ved Fiksesund finnes talk i fylittskifer, kalt grønnskifer, som har linser av serpentinomvandlet olivinstein i seg. Drivverdig talk finnes enten som lag i grønnskiferen, på slepper eller på serpentinlinsenes kontakt mot grønnskiferen. Alle forekomsttyper har vært gjenstand for drift. I Gamlegruben har man drevet på en 130 m lang sleppe under jord. Sleppa stryker NS og fallet varierer mellom 45o Ø til ca. 60o Ø, steilest mot syd. Gangen antas å være 30-40 cm bred. Det vil medføre store omkostninger å få gruva i drift, men den kan gi verdifulle tilskudd til produksjonen hvis man kan oppfare forekomsten ved drift av stigorter og synker. I Jakobs gruve har man foretatt en del utstrossing på et talklag, 20 cm - 1 m tykt. Laget er sterkt omfoldet. Det er mulig at man ved ortdrift mot vest kan finne talk- lag vest for gruven av samme verdi som dem som er avbygd, og på to steder foreslås videre undersøkelser.. Forekomstene ved Steindalen er alle for smale til at videre undersøkelser tilrådes.

Bugge, Arne , 1943

	Geologisk kartlegging av Høiviken Talkforekomst, Hordaland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6204;4 sider

Abstrakt:

Rapporten er en videreføring av arbeidet utført i august-42. Det er foretatt geologisk kartlegging som viser at talkanrikningen i Høiviken-forekomstene alltid finnes langs linsens vestgrense og at det også er innfoldet talklinser og stokkformige anrikninger i dolomitt og skifer vest for serpentinlinsen. Forekomstene er lokalt uregelmessig og serpentinlinsen langs vestsiden danner en ujevn linje med innbuktninger av dolomitt. Videre undersøkelser bør bestå i ort og synkdrift langs vestgrensen og tverrslagsdrift mot vest for å avdekke mulige utestående ganger og linser. Erfaring viser at det enten er brukbare partier ved selve grensen eller i dolomitt og skifer 20 m vest for gangen. Det anbefales videre undersøkelser oppover mot Jorunslåtta og sydover mot Jakobsgrubens indre del. Hvis resultatet er positivt, vil det innen kort tid bli nødvendig å forberede avsenkning av gruva til større dyp. Dette må ut- føres ved synkdrift fra Jakobsgruva i forbindelse med stoll- og stigortdrift. Rapporten antyder plan for stolldrift. Stollen anbefales ikke lagt dypere enn til kote 60.

Bugge, Arne , 1942

	Geologisk kartlegging ved Høiviken Talkforekomst, Hordaland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6203;3 sider

Abstrakt:

Arbeidet er en fortsettelse av undersøkelsene utført i juni-42. Arbeidet har bestått i tegning av grubekart, dagkart og geologiske profiler. Befaring har vist at Høiviken Talkforekomst er mer regelmessig enn tidligere antatt og at det er grunn til å tro at talkgangene ikke er hovedganger, men kun forgreininger fra gangene langs serpentingrensene. Det er besluttet å foreta videre undersøkelser langs serpentingrensen sydover fra Jakobs Grube og en utstrossing av den kjente talkgang over stollnivå i den sydlige del av Jakobs Grube. Det er anslått at man kan drive ut 1800 tonn i den kjente del av gruva. Av dette må 100 tonn settes igjen som bergfeste. Erfaring ved gruva sier at den drivbare mengde råtalk bør kunne gi minst 900 tonn til for- maling.

Bugge, Arne , 1942

	Uttalelse om Høiviken talkforekomst i Fiksesund

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6202;6 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en beskrivelse av Høiviken talkforekomster på vestsiden av Fiksesund. Ved Høiviken finnes et sammenhengende serpentinfelt med lengde 400 m. Langs vestgrensen og i skifrene ved vestgrensen av feltet er opp- daget talkganger. Tilsvarende ganger er blitt brudt under jord i Jakobs Grube og i Gamlegruben. Det er sannsynlig at serpentinfeltet og talkforekom- sten mot dypet vedvarer til fjordnivå og at det til dette nivå vil kunne finnes talkganger av liknende utseende som i Jakobs Grube og Gamlegruben.

Strand, Geir , 1966

	Befaring av Porsmyr Mineralmølle, Fyksesund

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7467;2 sider

	Abstrakt:
	Under befaringen ble driftstekniske og sikkerhetsmessige spørsmål tatt opp. Det gies ingen geologiske opplysninger.

Holmsen, Theodor W. , 1962

	Befaring ved Porsmyr grube, serpentin, den 2/3-62

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7468;2 sider

	Abstrakt:
	Gruva er anlagt på en serpentinlinse med lengdeutstrekning N-S, mens bredden er 70 m. Forekomsten er åpnet med 2 stoller, og brytningsmetoden er magasin- strossing. Produksjonen er 30000 tonn i året.

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse