Faktarka for <b> 1875 - 604 Linnajavri kleber</b>

					English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	1875 - 604 Linnajavri kleber
	(Objekt Id: 16588) (Sist oppdatert: 13.01.2009)

Tilhører provinsen: Linnajavri kleber

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Hábmer (1875)

Kart 1:50000:

Linnajavrre (2230-3)

Kart 1:250000:

Sulitjelma

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

560232 m.

Nord:

7496337 m.

Lengdegrad:

16.4150860

Breddegrad:

67.5765100

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Kleberstein og serpentinitt	Ressursundertype:	Kleberstein
			Murestein(Y/N):	N

Betydning

Råstoffbetydning:

Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk:

Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prospektering	Reserver:	1000 tusen tonn
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Hurrejienka Klassifikasjon: Farge:

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Kornstørrelse:

Mineralogi:

Serpentin Hovedmineral (>10%)

Talk Underordnet mineral (1-10%)

Foto nr. 1 viser "Saget flate"

Forekomstbergart

Litologi: Serpentinitt Forvitringsfarge:

Æra: Paleozoikum Periode:

Genese: Dypbergart Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Paleozoikum Periode:

Provins: Kaledonidene

Geotek.enhet: Kølidekkekomplekset

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: (Rakkovardogruppen) Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Forekomstene Klebergryta øvre og Nåva ligger i fortsettelsen av hverandre fra sør mot nord med utgående over en strekning på ca. 700 m. De ultramafiske bergartene er en del av den nordlige sjenkelen av synformen som strekker seg Ø-V på Ridoalggicohkka. En lokal kompleks foldning i området gjør at fallet på bergartene er mot vest. De ultramafiske bergartene ligger i konglomerat, glimmerskifer og Mg-rik putelava (Lindahl et al. 2011). Forekomsten Nåva er den nordligste fortsettelsen av forekomsten Klebergryta øvre. Klebersteinen er lys grå og talkrik og har en viss foliasjon. Det er en tykk veldefinert linse av kleberstein, uten inneslutninger av serpentinitt. Vurdering Utgående av forekomsten er på en åsrygg og i ei bratt fjellside som heller mot nord. Topografisk ligger forholdene ikke til rette for å ta ut de betydelige reservene av kleberstein utenom ved underjords drift. Forekomsten er lite aktuell som bygningsstein utenom små mengder som kan tas ut på selve åsryggen i forbindelse med eventuelle uttak i forekomsten Klebergryta øvre. Reserven av kleberstein er estimert til ca. 1 mill. tonn i dagbrudd. Mineralogi Klebersteinen har omtrent like mye talk som karbonat (vesentlig magnesitt). I tillegg har den noen få prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende. Lokalt er klebersteinen talkrik med opptil 70 prosent talk og er lys grå av farge.

Historikk

Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut småblokk av klebersteinen. Prøvene finnes på NGU.

Beliggenhet

Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensen. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Nåva er en av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Sørområde. Forekomsten ligger ca. 13 km fra anleggsveien til Reinoksvatnet. Forekomsten ligger ca. 970 moh. Den har utgående over en bratt åsrygg og fortsette i ei bratt fjellside.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Viser utgående for forekomsten"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Fylke: (Ingen koordinater)

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N):

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Gelogy of the Linnajavri area The rocks of the Linnajavri area is built up of the Caledonian Nappe sequence thrusted onto Precambrian granitic basement as shown in Fig. 1. The geology of the area is dominated by tectonic nappes and flakes of rocks separated by a net of tectonic melange zones. In the Linnajavri area the relatively flat-lying Caledonian nappes constitutes two open syn-form structures with weakly dipping to undulating axes towards east. The granitic basement is found to the west and to the east a large area of Caledonian rocks are found. The tectonic mélanges consist of crushed wall rocks, and are preferably developed where blocks of ultramafics and soapstone are involved, i.e. within the ophiolite fragments, also occur in the sediments. The Caledonian rocks consist mainly of sediments with minor volcanics. Included in the sequence is also ophiolite fragments. The sediments are metamorphosed to mica schist, garnet(-amphibole) mica schist (sometimes carbonate bearing) and marbles (partly calcitic (color banded) and partly dolomitic). Quatzitic layers are also included in the mica schists. Amphibolite layers in the sediments of both volcanic and intrusive origin (sills) are found. The whole sequence is intruded by small trondhjemite bodies and layers. Especially within the marble unit in the anti-form structure at Cohkuljavri in between the two mentioned syn-forms (Fig. 1) the trondhjemite constitutes up to 50 % of the marble unit. The ophiolite fragments occur in two different nappes. The most complete section is found at Ridoalggicohkka (Southern area), and includes the ultramafics, pillow lava, gabbro, amphibolite and conglomeratic weathering products with well-rounded pebbles from these rocks. Well-preserved pillows are found in the not so strongly influenced block of rocks between mélange zones. Only one dyke has so far been registered intersecting the pillow lave. However, no detailed investigation for dykes within the mafic rocks have been undertaken. Within the geographically Northern area ophiolite fragments are found and in the same nappe as at Ridoalggicohkka but in a different lithological setting (Fig. 1). The major ophiolite fragments in the Northern area are in different nappe and is more tectonically fragmented than it is at Ridoalggicohkka (Fig. 1). The roks suite includes the ultramafics and dark medium-grained amphibolites. At Njaskasvarri a body of leucogabbro and graphite-bearing schist is occurring (Fig. 1). Ultramafic scree material and conglomerate are also found in the Northern area with weakly rounded pebbles of soapstone. The utramafic rocks at Ridoalggicohkka and in the Northern area are similar: dunite and peridotite. Only in one ultramafic body, the Njaskasvarri 985 body, a clear cumulate sequence is found. The dunitic bodies are normally the most fine-grained and the peridotite coarser grained. The ultramafics locally contain pods of chromite, which has survived in the alteration process to serpentinite and to soapstone. The gabbro bodies are normally medium grained. The suite of rocks of the ophiolite fragment has been exposed for weathering and the source rock for conglomerates and grits deposited. The conglomeratic rocks vary a lot in composition. At the southern side of Gaskavarri a conglomeratic breccia with pebbles of barely rounded soapstone are found. The conglomerate at Ridoalggicohkka has well-rounded pebbles in most cases with onionskin structure. They vary from serpentinite conglomerate, green conglomerate with large amounts of mafic material and epidote, to more gray conglomerates with micaceous matrix. The type of conglomerate varies from monomict (serpentinite conglomerate) to polymict. Mostly the conglomerates are matrix supported with transgressions to grit and coarse grained sediment. There is repeated change in composition of the conglomerate beds with thickness of each bed down to half a meter. Alteration of the rocks in the ophiolite fragments is extensive. In the pillow at Ridoalggicohkka solutions introduced sulphur and magnesium have flowed through vents (hot spots). The solutions caused sulphide impregnation and in the aureole (1 meter thick) around the vent growth of flaky talc. Along shear zones in the amphibolites within the Ridoalggicohkka syn-form it has been introduced magnesium and talc growth can bee seen as half centimeter unorientated flaky crystals. Late hydrothermal activity in the ophiolitic rocks has bleached the rocks around veinlets wherein quartz, carbonate and chlorite are deposited. Silification along thin veins in the conglomeratic rock is also common. Soapstone alteration with introduction of CO2 in the process is of varying degree in the different bodies from limited to extensive, in some places up to 100 % (Klebervann deposit). Alteration took place from cracks, joints and breccia zones in the ultramafics. In several places the primary magmatic textures can be seen inherited from the dunite or peridotite. At one locality (Kleberflåget deposit) the alteration process was taken further with in excess CO2 contribution and the soapstone broke down to listvenite, a rock consisting of magnesite-dolomite and quartz. The larger part of the ultramafics are altered, and only to a small extend unaltered dunite and peridotite is found. Most of the ultramafics are serpentinites, some of them with a sharp green color. Hydrothermal activity has been pervasive for the whole nappe sequence of the area. Numerous small near vertical quartz-rich pegmatitic veins intersect the sediments preferably in a N-S orientation or parallel to the schistosity. The emplacement of the rocks in the Linnajavri area: The ultramafics are regarded as ophiolite fragments, with serpentinite and soapstone alteration that has taken place at an early oceanic stage. Later the ophiolite, more precisely its oceanic crust + mantle precusor, was obducted , exposed for weathering, then strongly eroded and dismembered. Finally the fragmented remains of the ophiolite were incorporated into Caledonian nappes being thrusted onto the Precambrian granitic basement of continent Baltica. The geology of the area is dominated by tectonic nappes and flakes of rocks separated by a net of tectonic melange zones. In the Linnajavri area the relatively flat-lying Caledonian nappes constitutes the eastern part in two open syn-form structures with the granitic basement to the west. The soapestone bodies of the Linnajavri area. The Linnajavri soapstone deposits were discovered late summer 2000 based on an idée by L.P.Nilsson and I.Lindahl. There is no sign of previous activity or exploitation of the deposits. In the national database two dimension stone deposits of serpentinite were registered when the investigation of the area started in 2001. The soapstone deposits of the Linnajavri area, with a significant reserve for soapstone as dimension stone and for talc floatation are marked with number from 1 to 23 at Fig. 1. An overview of the same 23 deposits in the Linnajavri area is given in Table 1 with estimated reserves listed. Table 1: Estimated reserves of soapstone in the different bodies. Mill. The Northern area (9): tons. Brief comments 1. Boarta, lens 2 0.25 Talc rich with a thin serp. lid on top. 2. Klebervann 1.7 100 % altered to soapstone 3. Njaskavarri 985 0.5 The end of a layered ultramafic lens 4. Kvitfjell NV 2.9 Serp. inclusions in the soapstone. 5. Kvitfjell SØ 1.0 Serp. inclusions in the soapstone. 6. Cohkul 6.0 Large flatlying lens. Small outcrop 7. Kleberlia (Diagonalgangen) 1.33 Part of ultramafic lens 8. Helikoptergangen 0.38 Intersecting altered breccia zone 9. Grensegangen 1.5 Intersecting altered breccia zone The Southern area (14): Brief comments 10. Kleberflåget 50.0 Huge. Top of serpentinite. 11. Vakkerdalen 3.0 Soapestone enveloping serpentinite 12. Hatten 2.0 Soapestone enveloping serpentinite 13. Klebergryta nedre 2.5 Soapestone enveloping serpentinite 14. Klebergryta øvre 8.0 Complex alteration pattern 15. Nåva 1.0 Talc rich soapstone. Underground 16. Kleberbotn 0.2 100 % altered to soapstone 17. Kleberbreen 7.0 Intersecting altered breccia zone 18. Ridoalggicohkka 1248 10.0 Large. 100 % altered to soapstone. Including "Raskleberen" 19. Ridoalggicohkka 1192 V 1.5 Western part of ultramafic lens 20. Ridoalggicohkka 1192 Ø 2.5 Eastern part of ultramafic lens 21. Langkleberen 7.0 100 % altered to soapstone 22. Langkleberdalen 2.5 Connecting two ultramafic lenses 23. Bananvann S 4.0 Complex alteration pattern The deposits that are altered to a more or less to 100 % soapstone are: Boarta (lens 2), Klebervann, Kleberflåget, Nåva, Kleberbotn, Ridoalggicohkka 1248 and Langkleberen. The deposits for dimension stone or small-scale mining for talc based on size and quality are: Boarta (lens 2), Njaskasvarri 985, Helikoptergangen and Kleberbotn. The deposits for mainly or exclusively underground mining and talc floatation are: Cohkul, Vakkerdalen, Hatten and Nåva. The estimation of the reserves is based on the detailed geology of each body of ultramafics with pattern of soapstone alteration, structure of wall rocks of the ultramafics and geology of the area. The reserves are estimated down to only around 50 metres. The most significant additional resources are in the Southern area with a series of ultramafics on a distinct level, and where there most likely occur ultramafic bodies with soapstone alteration at this level in the shallow open syn-form. Mineralogy and mineral chemistry The soapstone from the Linnajavri area is of the same type as known from other areas in the Caledonides where soapstone is a result from alteration of ultramafic rocks. The soapstone is a talc-carbonate rock. Talc from altered ultramafics to a certain extent inherit the trace element chemistry of the unaltered rock. The carbonate forms during introduction of the CO2, giving magnesite and some dolomite with some iron substituting in the carbonate lattice (breunnerite). In addition chlorite of varying composition normally occur in the soapstone of Linnajavri. In the soapstone from Linnajavri sulfides are extremely rare. The dominating opaque mineral are spinel, mostly magnetite and ferro-chromite. Home page: http://www.ngu.no/no/hm/Georessurser/industrimineraler/Talk/Linnajavri-talk--og-klebersteinsforekomst/

Beliggenhet

The Linnajavri area close to the Swedish border in Hamarøy Municipality in Nordland County became easier accessible when the area was exploited for hydroelectric power production during the early 1980ies. Study of old published and unpublished geological data, reading lines and between lines led in 2000 to the discovery of the pervasive alteration of the ultramafic rocks in the Linnajavri area to soapstone. The study of the area was initiated by the landowner (Statskog) and NGU. Statskog has during the investigation period from 2000 to 2006, together with two industrial mineral companies, contributed with 50% of the funding of the project. During the years 2001-2005 detailed mapping of the ultramafics and to a certain degree the neighbouring rocks has been undertaken. Extensive sampling and study of the rocks have been done. The soapstone has been evaluated as a source for dimension stone and has to a certain extend been characterized as a source for talc flotation. The distance from the central part of the deposit area and the deep-water harbour at Leirfjord is c. 35 kilometres, with 26 km of existing road, and 8-10 km with no road. The deposits are located in a mountainous area 500-1200 m.a.s.l. No signs of previous exploitation of the soapstone have been recognized. Parts of the deposit area will be subjected to special environment regulations.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Oversiktskart, Nordfeltet"

Foto nr. 2 viser "Oversiktskart, Sørfeltet"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Skilbrei, Jan Reidar; Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar , 2003

Magnetisk modellberegning av talk/klebersteinsforekomst ved Cohkul (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.044;17 sider

Abstrakt:

En hel rekke melangesoner og tulknyttede ultramafiske linser med klebersteinsforekomster er tidligere kartlagt innenfor det som er benevnt Linnajavri Nordområde, dvs. den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellgryggen Gaskavarre i SØ. Det er gjort magnetiske modellberegninger av den antatt største ultramafittkroppen , linsen Cohkul-1 (jfr. Lindahl og Nilsson, 2002) som har et relativt lite utgående i dagen, men som har en tilknyttet stor helikoptermålt magnetisk anomali. De flymagnetiske måleprofilene er plottet oppå topografiske og geologiske kart ( fra Lindahl og Nilsson, 2002). In-situ magnetiske målinger viser at det bare er ultramafitten som er magnetisk. Det er gjort magnetiske modellberegninger over utgående av ultramafittlinsen ved Cohkul. Det er modellert på et utplukk fra det magnetiske griddet (med programvare for 2 1/2D modellering), og på flylinjeprofiler (3D modellering). Modellformen framstår som en tykk og noe vridd diskos. Ellers minner formen om mange av de utgående linsene som er kartlagt. Dyprekkevidden kan være 300 til 500 m. Modellberegninger er sensitive for modellert dyp til topp av det magnetiske legemet. Følsomheten er relativt mye mindre for dypet til bunn av legemet. Det bør tas prøver for petrofysiske undersøkelser fra ultramafitten. Dette vil redusere usikkerheten ved modellberegningene. helikoptergeofysikken er generelt for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som de minstre ultramafittene gir. Det anbefales magnetiske bakkemålinger over ultramafitten ved Cohkul. Bakkemålingene bør legges over utgående. Da vil en få et sikrere grunnlag for å modellere dyp og fall til kroppen mot nordøst. Kart over magnetfeltet med foreslåtte bakkeprofiler er vist på en figur.

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 558770 m. Nord: 7495142 m.

Lengdegrad: 16.3801270 Breddegrad: 67.5660870

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 11.mai.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver: 10000 tusen tonn

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Kleberstein Klassifikasjon: Farge:

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Saget flate"

Foto nr. 2 viser "Saget flate"

Foto nr. 3 viser "Saget flate"

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

I ombøyningen av den åpne syn-formen på Ridoalggicohkka ligger flere kropper av ultramafiske bergarter, som i varierende grad er omvandlet til kleberstein. Lag av kleberstein binder sammen forekomstene Kleberbreen, Ridoalggicohkka 1248, Ridoalggicohkka 1192 V og 1192 Ø. Generelt er det svake fall på omgivende bergarter med SV-lig fall i forekomsten Kleberbreen, og østlig til NØ-lig fall for Ridoalggicohkka 1248 forekomsten, og svakt nordlige fall for de andre forekomstene. I ligg finner en konglomerat og kalkglimmerskifer og i en slags heng peridotitt og dunitt samt konglomerat og glimmerskifer (Lindahl et al. 2011). Forekomsten har sammenheng med forekomsten Kleberbreen med et lag av kleberstein omtrent 10 m tykt. Mot øst er det en ovegang og sammenheng med forekomsten Ridoalggicohkka 1192 V med flere titalls meter tykk klebersetin. Forekomsten Ridoalggicohkka 1248 er totalt omvandlet til kleberstein. Forekomsten ligger i et område svakt hellende mot øst og er del dekket av en isbre under avsmelting. Ved den vestlige enden er Raskleberen en del av forekomsten. Navnet skyldes at det har skjedd en utglidning av klebersteinen i et stort flak i et terreng som ikke heller mer enn 30 grader. Blokkene som har sklidd ut er store som hus. En utstikker mot NØ midt på klebersteinskroppen en det en tett og finkornet grønnlig kleberstein med mye kloritt som skiller seg helt fra hovedkroppen som har en kleberstein som er lys grå, over mot svakt gul, med et høyt karbonatinnhold. Klebersteinen i hovedkroppen er grovkornet og meget homogen. Vurdering Topografisk lokalt ligger forholdene meget gunstig til for bryting i dagbrudd, men det er den forekomsten i området som ligger høyest til fjells og er dels dekket av is. Ressursen er meget stor og ligger i sammenheng med naboforekomstene som også har store reserver. Reservene i forekomsten Ridoalggicohkka 1248 er estimert til ca. 10 mill. tonn i dagbrudd. I tillegg er det estimert en reserve på ca. 1 mill. tonn med finkornet grønnlig og klorittrik kleberstein. Mineralogi Klebersteinen i hovedkroppen har mer karbonat enn talk, og er grovkornet og homogen. I tillegg har den noen få prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende. Klebersteinen er lys på grunn av gullig karbonat og lys talk. Utstikkeren med klorittrik kleberstein er finkornet og grønnlig farget av kloritt. Denne har lite karbonat og lite talk.

Historikk

Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut småblokk av klebersteinen. Prøvene finnes på NGU.

Beliggenhet

Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensa. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Ridoalggicohkka 1248 er en av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Sørområde. Forekomsten ligger ca. 13 km fra anleggsveien til Reinoksvatnet. Forekomsten ligger ca. 1200 moh.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Utgående av forekomsten"

Foto nr. 2 viser "Oversiktsbilde"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 559399 m. Nord: 7494999 m.

Lengdegrad: 16.3948250 Breddegrad: 67.5646830

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver: 2500 tusen tonn

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Kleberstein Klassifikasjon: Farge:

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser " Saget flate"

Foto nr. 2 viser "Saget flate"

Foto nr. 3 viser "Saget flate"

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

I ombøyningen av den åpne syn-formen på Ridoalggicohkka ligger flere kropper av ultramafiske bergarter, som i varierende grad er omvandlet til kleberstein. Lag av kleberstein binder sammen forekomstene Kleberbreen, Ridoalggicohkka 1248, Ridoalggicohkka 1192 V og 1192 Ø. Ved forekomsten Ridoalggicohkka 1192 Ø har omgivende bergarter et svakt fall mot nord. I ligg finner en konglomerat og kalkglimmerskifer og i en slags heng peridotitt og dunitt samt konglomerat og glimmerskifer (Lindahl et al. 2011). Forekomsten ligger i den østlige delen av en kroppen av dels omvandlet peridotitt og dunitt. Klebersteinen har også som inneslutning et par mindre kropper av serpentinitt. Klebersteinen er massiv og homogen, middelskornet og har en grå farge. Vurdering Forekomsten Ridoalggicohkka 1192 Ø ligger i terrenget meget gunstig til for bryting i dagbrudd. Den ligger imidlertid svært høyt til fjells, samtidig som det i denne forekomsten og naboforekomstene er store reserver. Reservene i denne forekomsten er estimert til ca. 2,5 mill. tonn i dagbrudd. Mineralogi Klebersteinen har omtrent like mye talk som karbonat (vesentlig magnesitt). I tillegg har den ca. 10 prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende.

Historikk

Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut flere småblokk av klebersteinen. Prøvene finnes på NGU.

Beliggenhet

Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensa. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Ridoalggicohkka 1192 Ø er en av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Sørområde. Forekomsten ligger ca. 13 km fra anleggsveien til Reinoksvatnet. Forekomsten ligger ca. 1150 moh.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Utgående av forekomsten, mot N."

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 559499 m. Nord: 7502450 m.

Lengdegrad: 16.4011270 Breddegrad: 67.6314680

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver: 500 tusen tonn

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Kleberstein Klassifikasjon: Farge:

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser " Saget flate"

Foto nr. 2 viser "Saget flate"

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

På fjellpartiet Njaskasvarri opptrer en tektonisk innskjøvet linse med ultramafitt som i bunnen har en forskifret amfibolitt og grafittrik skifer. Den ultramafiske kroppen viser magmatisk kumulatbånding. Lokalt i hele linsen er det noe kleberstein i smale soner. Det største volumet av kleberstein opptrer i den vestlige enden av den ultramafiske linsen, hvor det er en del overdekning (Lindahl et al. 2011). Klebersteinen har en viss variasjon i farge, fra grålig til grålig med svakt grønnlig fargetone. Den varierer i kornstørrelse fra fin- til middelkornig. Mønsteret i steinen varierer en hel del. Stedvis er den magmatiske kumulatstrukturen i den opprinnelige ultramafitte bevart. Vurdering Forekomsten har utgående i et ganske bratt lende. Det er ikke spesielt gunstige driftsforhold for forekomsten. Reserven som er estimert er noe usikker på grunn av overdekning, men det er anslått at det kan tas ut ca. 0,5 mill. tonn i dagbrudd. Mineralogi Klebersteinen i Nord-området har omtrent like mye talk som karbonat (vesentlig magnesitt). I tillegg har den noen få prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende. Klebersteinen i Njskasvarri 985 har mindre enn 50 % talk og mer kloritt enn de andre forekomstene i Nord-området.

Historikk

Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut småblokk av klebersteinen. Prøvene finnes på NGU.

Beliggenhet

Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensa. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Njaskavarri 985 er en av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Nordområde. Forekomsten ligger ca. 8,5 km fra anleggsveien til Reinoksvatnet. Forekomsten ligger ca. 950 moh.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Utgående av forekomsten"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 559350 m. Nord: 7501800 m.

Lengdegrad: 16.3972510 Breddegrad: 67.6256700

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 07.jun.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver: 2900 tusen tonn

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Soapstone Klassifikasjon: blokker Farge: Grålig

Fargespill: Homogenitet: God

Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Saget flate"

Foto nr. 2 viser "Saget flate"

Foto nr. 3 viser "Saget flate"

Foto nr. 4 viser "Saget flate"

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

På Kvitfjell ligger en større linse med ultramafiske bergarter. Sentralt i linsen er bergartene peridotitt og dunitt som i varierende grad er serpentinisert. Linsen ligger innesluttet i en forskifret amfibolitt som har et fall på ca. 30 grader mot NØ. Det et en betydelig klebersteinsomvandling i den NV og SØ-lige enden av linsen, og her er de to forekomstene i enden av linsen navnsatt henholdsvis Kvitfjell NV og SØ. Linsens kontakter i heng og ligg har også 1 – 5 m kleberstin (Lindahl et al. 2011). Forekomsten Kvitfjell NV består av en kile med kleberstein. Etter hvert som en kommer inn mot mindre omvandlet ultramafitt i SØ er det mindre avrundede rester av serpentinitt i klebersteinen. Klebesteinen har en viss variasjon i utseende, men er hele tiden lys grå, med varierende dekorative mønstre. I meget underordenet mengde er det også noe finkornet tett kleberstein med mye kloritt og lite karbonat. Dette er sannsynligvis fra klebersteinsomvandlet amfibolitt (Lindahl et al. 2011). Vurdering Forekomsten Kvitfjell NV ligger i relativt bratt lende, men ved å angripe med bryting fra den NV ende av linsen vil det være mulig å ta ut store mengder kleberstein i dagbrudd. Det vil være nødvendig også å takle en del kropper med sepentinitt ved brytingen, men terrenget er slik at deponi ikke vil være noe stort problem. Reserven i forekomsten er estimert til ca. 2,9 mill. tonn i dagbrudd. Klebersteinenes utgående er isskurt og forvtring kan ses inntil 10 cm under overflata ved misfarging av magnesitt. Mineralogi Klebersteinen i Nord-området har omtrent like mye talk som karbonat (vesentlig magnesitt). I tillegg har den noen få prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende.

Historikk

Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut flere småblokk av klebersteinen fra flere deler av forekomsten. Det er også tatt ut 2-300 kg blokk nedrast fra forekomsten. Prøvene finnes på NGU.

Beliggenhet

Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensa. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Kvitfjell NV er en av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Nordområde. Forekomsten ligger ca. 9 km fra anleggsveien til Reinoksvatnet. Forekomsten ligger ca. 800 moh.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Utgående av forekomsten (mot nord, fra helikopter)"

Foto nr. 2 viser "Utgående av forekomsten (bakkenivå, mot Ø)"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Feltprøver

Prøvenr. Prøvetype Diverse

NO0144 Fastfjell

Prøvetaker: I. Lindahl/...Lager: Ankerske på Fauske/...Vekt(kg): 400

Kommentar: To blokker tatt med helikopter høsten 2000. Saget i plater av Ankerske og kleberen testet.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 557650 m. Nord: 7503650 m.

Lengdegrad: 16.3581980 Breddegrad: 67.6425980

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 11.mai.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver: 250 tusen tonn

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Kleberstein Klassifikasjon: Farge:

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser " Saget flate"

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

På det lille fjellplatået Borta har tre linser av kleberstein sitt utgående. Ved kartlegningen er de nummerert fra 1 til 3. Linsene 1 og 3 er små linser som er totalt omvandlet til kleberstein. Sidesteinen til alle klebersteinlinsene er en tynn marmor hvorav en del av den er rosa fargebåndet og i tillegg glimmerskifer/glimmergneis. Linsene 1 og 3 små består av skifrig kleberstein, som lokalt fører tremolitt. Det er det eneste stedet i Linnajavri området hvor tremolitt er funnet. Linse 2 er en større linse av kleberstein hvor det finnes et tynt lokk på toppen med grovkornet serpentinitt. I utgående i ”Kleberveggen” har klebersteinen en mektighet på ca. 40 m. Klebersteinen er lys grå i farge og har et strukturmønster som gir den liv (Lindahl et al. 2011). Vurdering Forekomsten Linse 2 på Boarta ligger meget godt til rette for drift på kleberstein. Ved å fjerne ”lokket” av serpentinitt, som er noen få meter tykt, på toppen av linsen kan en drive seg nedover i linsen mot en åpen dal nedenfor. Reserven av kleberstein i Linse 2 er estimert til ca. 0,5 mill. tonn. Mineralogi: Klebersteinen i Nord-området har omtrent like mye talk som karbonat (vesentlig magnesitt). I tillegg har den noen få prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende.

Historikk

Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut småblokk av klebersteinen. Prøvene finnes på NGU.

Beliggenhet

Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensa. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Boarta er den NV-ligste av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Nordområde. Forekomsten er den som ligger nærmest eksisterende anleggsvei til Reinoksvatnet, ca. 7 km. Forekomsten ligger ca. 900 moh. med utgående i en bratt fjellside med høydeforskjell på ca. 50 m, kalt ”Kleberveggen”.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Utgående av forekomsten"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 558950 m. Nord: 7502999 m.

Lengdegrad: 16.3884710 Breddegrad: 67.6365100

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 11.mai.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver: 1700 tusen tonn

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Kleberstein Klassifikasjon: Farge:

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Saget flate"

Foto nr. 2 viser "Saget flate"

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Linsen av kleberstein er en fullstendig omvandlet ultramafitt. Klebersteinen ligger med en melangesone i liggen som har både amfiblitt, glimmergneis og rester av kleberstein i en intens blanding. Hengbergarten er en glimmerskifer med skarp grense til klebersteinen som faller ca. 20 grader mot sør. Linsens mektighet i utgående er ca. 35 m med en lengde på ca. 200 m. Klebersteinen er homogen i hele linsen med en viss bånding som gir et fint mønster. Fargen er lys grå med en svak gul fargetone (Lindahl et al. 2011). Vurdering Klebersteinen er homogen i hele forekomsten. Den ligger gunstig til for drift, selv om en etter hvert vil få en del overfjell. Reserven av kleberstein i Klebervann forekomsten er estimert til ca. 1,7 mill. tonn. Dagoverflaten viser isskuringsstriper, og synlig forvitringen etter istiden misfarging av magnesitten på et par dm. Mineralogi Klebersteinen i Nord-området har omtrent like mye talk som karbonat (vesentlig magnesitt). I tillegg har den noen få prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende.

Historikk

Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut flere småblokker av klebersteinen i profil over utgående. Prøvene finnes på NGU.

Beliggenhet

Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensa. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Klebervann er en av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Nordområde. Forekomsten ligger ca. 8 km fra anleggsveien til Reinoksvatnet, ca. 900 moh.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Utgående av forekomsten"

Foto nr. 2 viser "Oversiktsbilde"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 559949 m. Nord: 7501299 m.

Lengdegrad: 16.4111030 Breddegrad: 67.6210640

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 11.mai.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver: 1000 tusen tonn

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

På Kvitfjell ligger en større linse med ultramafiske bergarter. Sentralt i linsen er bergartene peridotitt og dunitt som i varierende grad er serpentinisert. Linsen ligger innesluttet i en forskifret amfibolitt som har et fall på ca. 30 grader mot NØ. Det et en betydelig klebersteinomvandling i den NV og SØ-lige enden av linsen, og her er de to forekomstene i enden av linsen navnsatt henholdsvis Kvitfjell NV og SØ. Linsens kontakter i heng og ligg har også fra 1 til 5 m kleberstein (Lindahl et al. 2011). Forekomsten Kvitfjell SØ består av en kile med kleberstein som internt etter hvert som en kommer inn mot mindre omvandlet ultramafitt har mindre runde kropper av serpentinitt. Klebersteinen har en del variasjon i utseende med farge fra grå til vanligst helt lys grå og nesten hvit der den er svært talkrik, med opptil 80 % talk. Vurdering Forekomsten Kvitfjell SØ ligger i en dalsenkning i terrenget. Det er ingen problem topografisk sett å drive forekomsten med dagbrudd. Det vil være nødvendig også å takle en del kropper med sepentinitt ved brytingen, men terrenget er slik at deponi ikke vil være noe stort problem. Dagbruddsreserven i forekomsten Kvifjell SØ er estimert til ca. 1 mill. tonn i dagbrudd. Klebersteinenes utgående er isskurt og forvtring kan ses inntil 10 cm under overflata ved misfarging av magnesitt. Mineralogi Klebersteinen i Nordområdet har omtrent like mye talk som karbonat (vesentlig magnesitt). I tillegg har den noen få prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende. Deler av klebersteinen i forekomsten Kvitfjell SØ er svært talkrik.

Historikk

Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut flere småblokk av klebersteinen. Prøvene finnes på NGU.

Beliggenhet

Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensa. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Kvitfjell SØ er en av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Nordområde. Forekomsten ligger ca. 10 km fra anleggsveien til Reinoksvatnet. Forekomsten ligger ca. 870 moh.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Viser utgående av forekomsten"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 561518 m. Nord: 7499936 m.

Lengdegrad: 16.4472670 Breddegrad: 67.6085140

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 11.mai.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver: 6000 tusen tonn

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Kleberstein Klassifikasjon: Farge:

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser " Saget flate"

Foto nr. 2 viser "Saget flate"

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Utgående av klebersteinen opptrer som en langstrukket linse som ligger nær opptil en skyvesone under Cohkuldekket. I ligg er det amfibolitt og glimmerskifer og i heng er det monoton glimmerskifer i Cohkuldekket. Geofysisk modellering har vist at utgående er tangenten til en nokså rund linse med ultramafitt med en diameter på ca. 1 km. Linsen faller 10 – 20 grader mot NNØ. Langs randsonen er ultramafittlinsen omvendlet til kleberstein som vi i forekomsten ser en del av. Klebersteinen har i utgående mindre linser av serpentinisert peridotitt. Selve klebersteinen er fra grå til lys grå og har et visst møster. Vurdering Utgående av forekomsten ligger i en mindre depresjon i terrenget i ei nokså bratt li. Eventuell transport ut fra feltet må skje via forekomstene på Kvitfjell eller ned lia mot Sverige og ned i dalgangen og derfra vestover til Linnajavri ca. 600 moh. Reseven av kleberstein i hele linsa er estimert til ca. 6 mill. tonn hvorav det meste må tas i underjordsdrift. Forekomsten passer best for uttak av kleberstein til talkflotasjon, men noen hundre tusen tonn kan tas i dagbrudd. Overflateforvitringen av klebersteinen er minimal. Mineralogi Klebersteinen i Nordområdet har omtrent like mye talk som karbonat (vesentlig magnesitt). I tillegg har den noen få prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende.

Historikk

Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut småblokk av klebersteinen. Prøvene finnes på NGU.

Beliggenhet

Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensa. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Cohkul er en av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Nordområde. Forekomsten ligger ca. 12 km fra anleggsveien til Reinoksvatnet. Forekomsten ligger ca. 870 moh.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Utgående for forekomsten"

Foto nr. 2 viser "Fra sørhellingen"

Foto nr. 3 viser "Forekomsten"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 563120 m. Nord: 7500979 m.

Lengdegrad: 16.4855120 Breddegrad: 67.6175300

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 11.mai.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver: 1330 tusen tonn

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Kleberstein Klassifikasjon: Farge:

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser " Saget flate"

Foto nr. 2 viser "Saget flate"

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Forekomstene Kleberlia og Helikoptergangen er knyttet til den ultramafiske linsen som er benevnt Njaskasvarri 833. Linsen er omgitt av mørk forskifret amfibolitt i hengen og den har også et tynt lag av hydrotermalt omvandlet amfibolitt i liggen. Linsen og omgivende bergarter faller ca. 30 grader mot sør i sjenkelen av synklinalen hvor Gaskavarri ligger sentralt. Det er flere sprekker og sprekkesoner som skjærer ultramafitten og langs disse er ultramafitten omvandlet til kleberstein, blant annet i Diagonalgangen. Langs hele den sørlige kontakten mot forskifret amfibolitt er det kleberstein som har en mektighet på drøyt 5 m. Denne inngår ikke i reserveestimatet (Lindahl et al. 2011). Forekomsten Kleberlia utgjør den vestlige del av den ultramafiske linsen. Klebersteinen er fra grå til lys grå og varierer noe. Innenfor feltet er det også noe kleberstein som fører serpentin og deler hvor den er meget talkrik (80 %) og lys grå til nesten hvit. Vurdering Forekomsten Kleberlia ligger meget gunstig til for drift i dagbrudd helt ned mot liggen til den ultramafiske linsen. Klebersteinen har en del variasjon i utseende, men i deler pene strukturer som gir liv til steinen. Reserven av kleberstein som kan tas ut i dagbrudd er estimert til ca. 1,33 mill. tonn i dagbrudd. Mineralogi Klebersteinen i Nordområdet har omtrent like mye talk som karbonat (vesentlig magnesitt). I tillegg har den noen få prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende. Kleberlia forekomsten har en hel del variasjon i mengdeforholdene for de enkelte mineralene, og lokalt har den også noe serpentin.

Historikk

Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut flere småblokk av klebersteinen. Prøvene finnes på NGU.

Beliggenhet

Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensa. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Kleberlia er en av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Nordområde. Forekomsten ligger ca. 13 km fra anleggsveien til Reinoksvatnet. Forekomsten ligger ca. 820 moh.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Viser utgående for forekomsten"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 563320 m. Nord: 7500984 m.

Lengdegrad: 16.4902330 Breddegrad: 67.6175230

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 11.mai.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver: 380 tusen tonn

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Kleberstein Klassifikasjon: Farge:

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser " Saget flate"

Foto nr. 2 viser "Saget flate"

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Forekomstene Kleberlia og Helikoptergangen er knyttet til den ultramafiske linsen som er benevnt Njaskasvarri 833. Linsen er omgitt av mørk forskifret amfibolitt i hengen og den har et tynt lag av amfibolitt i liggen. Linsen og omgivende bergarter faller ca. 30 grader mot sør i sjenkelen av synklinalen hvor Gaskavarri ligger sentralt. Det er flere sprekker og sprekkesoner som skjærer ultramafitten og langs disse er ultramafitten omvandlet til kleberstein, blant annen i Diagonalgangen. Langs hele den sørlige kontakten mot forskifret amfibolitt er det kleberstein som har en mektighet på drøyt 5 m. Denne inngår ikke i reserveestimatet (Lindahl et al. 2011). Helikoptergangen er en knusningsone eller sprekkesone i den ultramafiske linsen hvor den er totalt omvandlet til kleberstein. Omvandlingen strekker seg fra den sørlige begrensning av linsen mot nord til omtrent midt i denne. Gangen er omtrent 20 m brei og 60 m lang. Klebersteinen er homogen og middelskornet og viser et dekorativt mønster. Den er grå av farge. Vurdering Forekomsten Helikoptergangen ligger meget gunstig til for drift i dagbrudd helt ned mot liggen til den ultramafiske linsen. Sannsynligvis vil noe av klebersteienen langs den sørlige del av linsen kunne utnyttes. Reserven av kleberstein i Helikoptergangen er estimert til ca 0,38 mill. tonn i dagbrudd. Mineralogi Klebersteinen i Nordområdet har omtrent like mye talk som karbonat (vesentlig magnesitt). I tillegg har den noen få prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende.

Historikk

Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut småblokk av klebersteinen. Det er også tatt ut blokk på 2-300 kg. Prøver finnes på NGU og hos Statskog på Fauske.

Beliggenhet

Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensa. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Helikopergangen er en av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Nordområde. Forekomsten ligger ca. 13 km fra anleggsveien til Reinoksvatnet. Forekomsten ligger ca. 820 moh.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Utgående for forekomsten"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 564400 m. Nord: 7500449 m.

Lengdegrad: 16.5153180 Breddegrad: 67.6124990

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 11.mai.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver: 1500 tusen tonn

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Kleberstein Klassifikasjon: Farge:

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Saget flate"

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Gaskavarri (eller Mellomfjell) er en Ø-V gående fjellrygg av ultramafitt omgitt av svart forskifret amfibolitt, i en syn-form med akse som har svakt fall mot øst. Ultramafitten er gjennomskjært av sprekker og sprekkesoner som har en hovedretning NØ-SV. Langs disse er ultramafitten som er peridotitt og dunitt omvandlet til kleberstein. Også i kontaktsonen mot omgivende amfibolitt er ultramafitten omvandlet til kleberstein. Denne kan ha en tykkelse på opptil 10 m (Lindahl et al. 2011). Kun den gangen som er kalt Grensegangen er vurdert som mulig utnyttbar. Den går opp fra mot den nordligste Gaskavarri ryggen mot grenserøysa (nr. 245A) mot Sverige oppe på ryggen. I gangen er det aller mest av ultramafitten omvandlet til kleberstein. Ned mot dalsenkningen i sør mellom Gaskavarri ryggene er det noe overdekke. Vurdering Forekomsten ligger ganske gunstig til for drift selv om det er ganske bratt fra dalsenkningen mellom Gaskavarri ryggene og opp mot grenserøysa. Det er kanskje et problem at forkomstens nordligste del ligger helt inntil svenskegrensa. Reserven som er estimert for forekomsten er ca.1,5 mill. tonn i dagbrudd. Mineralogi Klebersteinen i Nordområdet har omtrent like mye talk som karbonat (vesentlig magnesitt). I tillegg har den noen få prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende. Bredden på gangen er omtrent 40 m og lengden er 150 m.

Historikk

Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut småblokk av klebersteinen. Prøvene finnes på NGU.

Beliggenhet

Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensa. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Grensegangen er en av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Nordområde. Forekomsten ligger ca. 13 km fra anleggsveien til Reinoksvatnet. Forekomsten ligger ca. 830 moh.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Viser utgående for forekomsten"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 562200 m. Nord: 7496199 m.

Lengdegrad: 16.4612130 Breddegrad: 67.5748650

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 11.mai.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver:

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Kleberstein Klassifikasjon: Farge:

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser " Saget flate"

Foto nr. 2 viser " Saget flate"

Foto nr. 3 viser " Saget flate"

Foto nr. 4 viser " Saget flate"

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Kleberflåget er en en del av en stor ultramafisk kropp som er nesten 2 km lang og strekker seg fra Norge og inn i Sverige. En stor del av kroppen i Norge og inne i Sverige er omvandlet til kleberstein. Kroppen ligger i den nordlige sjenkelen av synformen som strekker seg Ø-V på Ridoalggicohkka og bergartene faller svakt mot sør. Bergartene i ligg er kalkglimmerskifer og konglomerat mens hengbergartene til kroppen er konglomerat og gabbro (Lindahl et al. 2011). Klebersteinen har meget stort volum og varierer i type i farge og tekstur. Tykkelsen på linsen er ca. 100 m. Noe av klebersteinen er finkornet og grønnlig grå og fører kloritt. I andre deler er den finkornet blålig grå med et årenett av karbonat. I andre deler er er den middelskornet og grålig med en svak grønnlig fargetone. Vurdering Forekomsten Kleberflåget ligger utmerket til for drift som dagbrudd. Mange typer kleberstein kan velges etter hvilken som markedet ønsker. Reserven av kleberstein i kroppen på norsk side av grensen er estimert til ca. 50 mill. tonn som kan tas i dagbrudd, mens fortsettelsen inn på svensk side av grensen i samme kroppen med kleberstein er ca. 20 mill. tonn. Reserven er så stor at forekomsten må betegnes som en nasjonal ressurs. Mineralogi Klebersteinen har omtrent like mye talk som karbonat (vesentlig magnesitt). I tillegg har den flere prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende. I Kleberflåget og forekomstene langs Vakkerdalen er det en del mer kloritt i klebersteinen en i de andre forekomstene i Linnajavri Sørområde.

Historikk

Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut mange småblokk av klebersteinen av de forskjellige typene av kleberstein. Prøvene finnes på NGU.

Beliggenhet

Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensa. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Kleberflåget er en av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Sørområde. Forekomsten ligger ca. 15 km fra anleggsveien til Reinoksvatnet. Forekomsten ligger ca. 800 moh

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Viser utgående for forekomsten"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 561300 m. Nord: 7495721 m.

Lengdegrad: 16.4398350 Breddegrad: 67.5707630

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 11.mai.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver: 3000 tusen tonn

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Kleberstein Klassifikasjon: Farge:

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser " Saget flate"

Foto nr. 2 viser "Saget flate"

Foto nr. 3 viser "Saget flate"

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Forekomstene Vakkerdalen og Hatten er sammenhengende og knyttet til kropper av ultramafiske bergarter langs den nordlige sjenkelen av synformen som strekker seg over Ridoalggicohkka med svakt fall mot øst. Bergartenes fall er svakt mot sør på ca. 20 grader. I ligg ligger et konglomerat, mens det i heng er gabbro (Lindahl et al. 2011). Forekomsten Vakkerdalen er fortsettelse av forekomsten Hatten mot øst, og klebersteinen fortsetter sammenhengende nesten 1 km mot øst i smalere soner i peridotitt og gabbro. Disse smalere gangene, selv om de kan være titallsmeter tykke, er det ikke gjort volumestimat av. I deler av denne fortsettelsen ligger større linser av peridotitt i klebersteinen. Klebersteinen i Vakkerdalen er grå med svakt grønnlig skjær og vanligst middelskornet til grovkornet. Vurdering Forekomsten ligger relativt gunstig til for drift i dagbrudd men etter hvert vil en komme inn i overfjell mot sør. Reservene av kleberstein i forekomsten er estimert til ca. 2 mill. tonn. Mineralogi Klebersteinen har omtrent like mye talk som karbonat (vesentlig magnesitt). I tillegg har den 10 – 20 prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende. I Kleberflåget og forekomstene langs Vakkerdalen er det en del mer kloritt i klebersteinen enn i de andre forekomstene i Linnajavri Sørområde.

Historikk

Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut flere småblokk av klebersteinen. Prøvene finnes på NGU.

Beliggenhet

Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensa. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Vakkerdalen er en av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Sørområde. Forekomsten ligger ca. 14 km fra anleggsveien til Reinoksvatnet. Forekomsten ligger ca. 820 moh.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Viser utgående for forekomsten"

Foto nr. 2 viser "Oversiktsbilde"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 560873 m. Nord: 7495783 m.

Lengdegrad: 16.4298420 Breddegrad: 67.5714080

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 11.mai.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver: 2000 tusen tonn

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Kleberstein Klassifikasjon: Farge:

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser " Saget flate"

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Forekomstene Vakkerdalen og Hatten er sammenhengende og knyttet til kropper av ultramafiske bergarter langs den nordlige sjenkelen av synformen som strekker seg over Ridoalggicohkka med svakt fall mot øst. Bergartenes fall er svakt mot sør på ca. 20 grader. I ligg ligger et konglomerat, mens det i heng er gabbro (Lindahl et al. 2011). Forekomsten Hatten er en del av en ultramafittkropp som er omvandlet til kleberstein i liggen, som mot øst fortsetter i forekomsten Vakkerdalen. En rest av serpentinisert peridotitt ligger inne i klebersteinen, som pullen på en hatt og derav navnet. Klebersteinen i forekomsten er temmelig homogen med en grå farge med grønnlig skjær. Den har et dekorativt mønster. Vurdering Forekomsten ligger rimelig bra til rette for dagbruddsdrift på klebersteinen ved siden av selve pullen på Hatten i øst. Det er også mulig å fjerne litt av toppen av hatten for å komme til reservene under denne. Reserven i forekomsten er estimert til ca. 2 mill. tonn i dagbrudd. Mineralogi Klebersteinen har omtrent like mye talk som karbonat (vesentlig magnesitt). I tillegg har den 10 – 20 prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende. I Kleberflåget og forekomstene langs Vakkerdalen er det en del mer kloritt i klebersteinen en i de andre forekomstene i Linnajavri Sørområde.

Historikk

Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut småblokk av klebersteinen. Prøvene finnes på NGU.

Beliggenhet

Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensa. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Hatten er en av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Sørområde. Forekomsten ligger ca. 14 km fra anleggsveien til Reinoksvatnet. Forekomsten ligger ca. 860 moh.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Viser utgående for forekomsten"

Foto nr. 2 viser "Viser utgående for Hatten og Vakkerdalen."

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 560483 m. Nord: 7496009 m.

Lengdegrad: 16.4208070 Breddegrad: 67.5735120

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 11.mai.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver: 2500 tusen tonn

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Kleberstein Klassifikasjon: Farge:

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser " Saget flate"

Foto nr. 2 viser " Saget flate"

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Forekomsten Klebergryta nedre ligger langs den nordlige sjenkelen av synformen på Ridoalggicohkka. Bergartene faller generalt svakt mot sør, men det er forstyrringer i det på grunn av den ultramafiske kroppen som Klebergryta nedre er en del av. Klebersteinen omgir en serpentinisert rest av peridotitt, og hele kroppen er omgitt av konglomerat og glimmerskifer. Deler av klebersteinen er betydelig overdekket i utstikkeren mot NV og mot sør (Lindahl et al. 2011). Klebersteinen varierer og er homogent middel- til grovkornet og lys grå til grå med et svakt grønnlig skjær. Den er særlig i hengen (mot vest) en hel del forskifret. I overgangen fra kleberstein til serpentinisert peridotitt er den hardere, tett og finkornet med blålig skjær med et dekorativt årenett av karbonat, en type som også finnes i forekomsten Kleberflåget. Vurdering I terrenget ligger forekomsten relativt gunstig til for drift i dagbrudd. Reserven av kleberstein er estimert til ca. 2,5 mill. tonn i dagbrudd. Mineralogi Klebersteinen har omtrent like mye talk som karbonat (vesentlig magnesitt). I tillegg har den noen få prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende.

Historikk

Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut flere småblokk av de forskjellige typene av klebersteinen. Prøvene finnes på NGU.

Beliggenhet

Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensa. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Klebergryta nedre er en av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Sørområde. Forekomsten ligger ca. 13 km fra anleggsveien til Reinoksvatnet. Forekomsten ligger ca. 900 moh.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Viser utgående for forekomsten"

Foto nr. 2 viser "Oversiktsbilde"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 560137 m. Nord: 7495965 m.

Lengdegrad: 16.4126520 Breddegrad: 67.5731930

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 11.mai.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver: 8000 tusen tonn

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Kleberstein Klassifikasjon: Farge:

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser " Saget flate"

Foto nr. 2 viser "Saget flate"

Foto nr. 3 viser "Saget flate"

Foto nr. 4 viser "Saget flate"

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Forekomstene Klebergryta øvre og Nåva ligger i fortsettelsen av hverandre fra sør mot nord med utgående over en strekning på ca. 700 m. De ultramafiske bergartene er en del av den nordlige sjenkelen av syn-formen som strekker seg Ø-V på Ridoalggicohkka. En lokal kompleks foldning i området gjør at bergartene har et svakt er mot vest. De ultramafiske bergartene ligger i konglomerat, glimmerskifer og Mg-rik putelava (Lindahl et al. 2011). Forekomsten Klebergryta øvre har et komplekst mønster på klebersteinomvandlingen i området og viser på en instruktiv måte hvordan omvandlingsprosessen fant sted. Også her skjedde det ut fra sprekker og oppsprukne soner hvor de CO2-rike løsningene slapp til. Den magmatiske teksturen er beholdt og klyser av kromitt og ferrikromitt finnes også i klebersteinen selv om mineralkjemien er forandret ved omvandlingen av bergarten. Klebersteinen er grå og homogen og det er hovedsakelig to felter med kleberstein som har et betydelig utgående sammenkoblet av smalere ganger og bånd. Vurdering Topografisk ligger forholdene i utgående gunstig til for drift, men adkomsten til området er ganske bratt. Brytingen må skje fra øst. Store mengder av kleberstein kan tas ut i dagbrudd. Reservene er estimert til ca. 8 mill. tonn. Mineralogi Klebersteinen har omtrent like mye talk som karbonat (vesentlig magnesitt). I tillegg har den omkring 10 prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende. I klebersteinen finnes halvmeter lange bånd og klyser av ferrikromitt, eller magnetitt med et visst krominnhold.

Historikk

Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut flere småblokk av klebersteinen fordelt over forkomsten. Prøvene finnes på NGU.

Beliggenhet

Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensa. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Klebergryta øvre er en av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Sørområde. Forekomsten ligger ca. 13 km fra anleggsveien til Reinoksvatnet. Forekomsten ligger ca. 970 moh.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Viser utgående av forekomsten"

Foto nr. 2 viser "Saging av prøve"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 559475 m. Nord: 7496073 m.

Lengdegrad: 16.3971580 Breddegrad: 67.5742950

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 11.mai.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver: 200 tusen tonn

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Kleberstein Klassifikasjon: Farge:

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Kornstørrelse:

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Viser utgående for forekomsten"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 558954 m. Nord: 7495790 m.

Lengdegrad: 16.3847710 Breddegrad: 67.5718620

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 11.mai.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver: 7000 tusen tonn

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Klebersten Klassifikasjon: Farge:

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser " Saget flate"

Foto nr. 2 viser " Saget flate"

Foto nr. 3 viser " Saget flate"

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

I ombøyningen av den åpne syn-formen på Ridoalggicohkka ligger flere kropper av ultramafiske bergarter, som i varierende grad er omvandlet til kleberstein. Lag av kleberstein binder sammen forekomstene Kleberbreen, Ridoalggicohkka 1248, Ridoalggicohkka 1192 V og 1192 Ø. Generelt er det svake fall på omgivende bergarter med SØ-lig fall i forekomsten Kleberbreen og østlig og nordlige fall for de andre forekomstene. I ligg finner en konglomerat og kalkglimmerskifer og i en slags heng peridotitt og dunitt samt konglomerat og glimmerskifer (Lindahl et al. 2011). Peridotitten og dunitten som forekomsten Kleberbreen er omvandlet fra er omsluttet av kleberstein. Den østlige delen av ultramafittkroppen er i størst grad omvandlet til kleberstein. Hovemengden med kleberstein sitter langs en knusningsone gjennom kroppen i retning N-S. Den SV-lige enden av forekomsten er dels dekket av en liten isbre. Klebersteinen er massiv og homogen og middelskornet med ganske fine mønstre, og har en grå farge. Mineralogi Klebersteinen har omtrent like mye talk som karbonat (vesentlig magnesitt). I tillegg har den ca. 10 prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende. Vurdering Forekomsten Kleberbreen ligger i såpass bratt lende at den er lite aktuell for uttak av bygningstein, selv om mye av forekomsten er mulig å ta ut i dagbrudd. Den er dels dekket av bre under avsmelting. Reserven av kleberstein er litt usikkert estimert til ca. 7 mill. tonn i dagbrudd

Historikk

Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut småblokk av klebersteinen. Prøvene finnes på NGU.

Beliggenhet

Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensa. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Kleberbreen er en av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Sørområde. Forekomsten ligger ca. 13 km fra anleggsveien til Reinoksvatnet. Forekomsten ligger ca. 1050 moh.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Viser utgående for forekomsten"

Foto nr. 2 viser "Utgående i NV"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 558725 m. Nord: 7495136 m.

Lengdegrad: 16.3790630 Breddegrad: 67.5660400

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 11.mai.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver: 1500 tusen tonn

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Kleberstein Klassifikasjon: Farge:

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Saget flate"

Foto nr. 2 viser "Saget flate"

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

I ombøyningen av den åpne syn-formen på Ridoalggicohkka ligger flere kropper av ultramafiske bergarter, som i varierende grad er omvandlet til kleberstein. Lag av kleberstein binder sammen forekomstene Kleberbreen, Ridoalggicohkka 1248, Ridoalggicohkka 1192 V og 1192 Ø. Ved forekomsten Ridoalggicohkka 1192 V har omgivende bergarter et svakt fall mot nord. I ligg finner en konglomerat og kalkglimmerskifer og i en slags heng peridotitt og dunitt samt konglomerat og glimmerskifer (Lindahl et al. 2011). Forekomsten ligger i den vestlige delen av en kropp av dels omvandlet peridotitt og dunitt og er i direkte kontakt med forekomsten Ridoalggicohkka 1248 i vest. Klebersteinen er massiv og homogen, middelskornet og fargen er grålig. Vurdering Forekomsten Ridoalggicohkka 1192 V ligger i terrenget gunstig til for bryting i dagbrudd. Den ligger imidlertid svært høyt til fjells, samtidig som det i denne forekomsten og naboforekomstene utgjør store reserver. Reservene i denne forekomsten er estimert til ca. 1,5 mill. tonn i dagbrudd. Mineralogi Klebersteinen har omtrent like mye talk som karbonat (vesentlig magnesitt). I tillegg har den ca. 10 prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende.

Historikk

Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut småblokk av klebersteinen. Prøvene finnes på NGU.

Beliggenhet

Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensa. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Ridoalggicohkka 1192 V er en av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Sørområde. Forekomsten ligger ca. 13 km fra anleggsveien til Reinoksvatnet. Forekomsten ligger ca. 1150 moh.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Viser utgående for forekomsten"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 559400 m. Nord: 7495249 m.

Lengdegrad: 16.3949580 Breddegrad: 67.5669250

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 11.mai.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver: 7000 tusen tonn

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Kleberstein Klassifikasjon: Farge:

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Saget flate"

Foto nr. 2 viser " Saget flate"

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Forekomsten Langkleberen ligger langs den sørlige sjenkelen av syn-formen på Ridoalggicohkka. Den omgivende bergarten som er både på heng og liggside er konglomerat som faller mot nord med ca. 20 grader. Forekomsten er et langt bånd på ca. 1,2 km som utelukkende består av kleberstein. Mektigheten på båndet varierer fra 5 til 40 m. Klebersteinen er homogen, middels til grovkornet med litt varierende foliasjon. Fargen er homogent grå til lys grå (Lindahl et al. 2011). Vurdering Forekomsten Langkleberen ligger i terrenget gunstig til for bryting i dagbrudd, men er lang og i deler for smal til drift. Den ligger høyt til fjells, samtidig som det i denne forekomsten og naboforekomstene er store reserver. Reservene i Langkleberen forekomst er estimert til ca. 7 mill. tonn i dagbrudd. Mineralogi Klebersteinen har omtrent like mye talk som karbonat (vesentlig magnesitt). I tillegg har den noen få prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende.

Historikk

Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut flere småblokk av klebersteinen. Prøvene finnes på NGU.

Beliggenhet

Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensa. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Langkleberen er en av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Sørområde. Forekomsten ligger ca. 14 km fra anleggsveien til Reinoksvatnet. Forekomsten ligger ca. 1140 moh.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Viser utgående for forekomsten"

Foto nr. 2 viser "Forekomsten"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 559699 m. Nord: 7495050 m.

Lengdegrad: 16.4018930 Breddegrad: 67.5650710

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 11.mai.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver: 2500 tusen tonn

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Kleberstein Klassifikasjon: Farge:

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Kornstørrelse:

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Viser utgående for forekomsten"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)

Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 560249 m. Nord: 7494749 m.

Lengdegrad: 16.4146430 Breddegrad: 67.5622680

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein

Murestein(Y/N): N

Betydning

Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk: Nei , (Stadfestet 11.mai.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver: 4000 tusen tonn

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Kleberstein Klassifikasjon: Farge:

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Saget flate"

Foto nr. 2 viser "Saget flate"

Foto nr. 3 viser "Saget flate"

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Forekomsten Bananvann sør ligger langs den sørlige sjenkelen av syn-formen på Ridoalggicohkka. Den omgivende bergarten som er både på heng og liggside er konglomerat som faller mot nord med ca. 20 grader. Forekomsten utgjør den vestlige enden av en større kropp som består av peridotitt og dunitt. Den ligger ved et bananformet vann og derav navnet. Klebersteinen kiler ut mot vest på det samme geologiske nivået som forekomsten Langkleberen starter, og strekker seg mot vest. Like sør for denne forekomsten ligger også en betydelig reserve av kleberstein som en del av ei anna linse av ultramafitt (Lindahl et al. 2011). Klebersteinen har inneslutninger av serpentinitt. Den varierer en del, er del svakt foliert med fint mønster. Den er i hovedsak middelskornet, homogen, med grå farge som kan gå over til svakt grønnlig. Vurdering Forekomsten Bananvann sør ligger i terrenget gunstig til for bryting i dagbrudd. Den ligger høyt til fjells og er den forekomsten som ligger lengst fra eksisterende vei. Samtidig finnes de store reserver i området. Reservene i denne forekomsten er estimert til ca. 4 mill. tonn i dagbrudd, og like ved finnes en noe mindre forekomst hvor det ikke er estimert noen tonnasje. Mineralogi Klebersteinen har omtrent like mye talk som karbonat (vesentlig magnesitt). I tillegg har den 10 – 15 prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende.

Historikk

Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut småblokk av klebersteinen. Prøvene finnes på NGU.

Beliggenhet

Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensa. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Bananvann sør er en av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Sørområde. Forekomsten ligger ca. 14 km fra anleggsveien til Reinoksvatnet. Forekomsten ligger ca. 1120 moh.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Viser utgående for forkomsten"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987

Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942

Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Foslie, S. , 1936

Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001

Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider

Abstrakt:

Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003

Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005

Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider

Abstrakt:

NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter ; Furuhaug, Leif , 2011

Soapstone Catalogue of the Linnajavri area, Hamarøy Municipality, Nordland County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.019;65 sider

Abstrakt:

A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures. Most of the reserves of soapstone are grey to light grey in color.

Hurrejienka	Klassifikasjon:	Farge:
	Fargespill:	Homogenitet:
	Litologi:	Kornstørrelse:

Litologi:	Serpentinitt	Forvitringsfarge:
Æra:	Paleozoikum	Periode:
Genese:	Dypbergart	Form:
Hovedtekstur:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Kølidekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Soapstone	Klassifikasjon: blokker	Farge: Grålig
	Fargespill:	Homogenitet: God
	Litologi:	Kornstørrelse:

Klebersten	Klassifikasjon:	Farge:
	Fargespill:	Homogenitet:
	Litologi:	Kornstørrelse: