English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1826 - 621 Æsjehompen
(Objekt Id: 16589)
(Sist oppdatert: 19.02.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Aarborte (1826)
Kart 1:50000: Hattfjelldal (1926-2) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 463749 m. Nord: 7276799 m.
Lengdegrad: 14.2132480 Breddegrad: 65.6111900
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 03.mar.2010 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Det som finnes av kleberstein i området ved Æsjehompen er omvandlet fra ultramafitt som dels er omvandlet til serpentinitt fra peridotitt og dunitt. Den største ultramafittkroppen er selve fjellet Hatten. På Æsjehompen ca. 1 km nord for Hatten er det omkring 15 små ultramafittkropper som i varierende, men generelt liten grad, er omvandlet til kleberstein. Hovedproduktet ved omvandlingen er talkskifer med 70 til 90 % talk som opptrer i tynne soner i ultramafittens kontakt med sidesteinen og langs sprekker. Det har vært for lite CO2 til stede for å danne en virkelig kleberstein. Talkskifrene er uregelmessige og kommer sjelden opp i tykkelse på mer enn 1 m. Ganger av ren talk (steatittganger) finnes også i talkskiferen. I talkskiferen er det også noe serpentin som gjør den ganske hard. Klebersteinen fra Esjehompen ble tidligere brukt lokalt til husgeråd. Forekomsten har ikke økonomisk interesse begrunnet med lite volum. I tillegg ligger den i et område like ved Hatten hvor det vil være vanskelig å få gjøre inngrep. Mineralogi Bergarten er hovedsakelig en lys talkskifer med lite kloritt. Det finnes ofte grønne nåler opptil 10 cm med grønn tremolitt eller antofylitt, sannsynligvis farget av krom til stede i gitteret. Mellom talkflakene er det også noe grønnlig serpentin.
Historikk
Det er i følge H.E. Lund (1963) flere uttakssteder av kleberstein på Esjehompen. Alle uttakene er ganske små. Det er ikke gjort prøveuttak av talkskifer de siste årene.
Beliggenhet
Forekomsten ligger nord for Hatten på noen små fjellknauser av ultramafitt. Fra endepunkt bygdevei ved Babylon, ca. 6 km fra Hattfjelldal sentrum mot Elsvatnet, er det omkring 4 km gange.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bergartsflate"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Dallmann, W.K. , 1994
Hattfjelldal. Berggrunnskart; Hattfjelldal; 19262; 1:50 000; trykt i farger
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Dallmann, W.K.; Stølen, L.K. , 1994
Hattfjelldal - berggrunnsgeologisk kart 1926 II - M 1:50 000. Beskrivelse
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT; KARTBESKRIVELSE; BIBLIOGRAFI; EKSKURSJONSGUIDE;NGU-rapport; No.93.044;47 sider
Abstrakt:
Kartblad Hattfjelldal 1:50 000 ligger innenfor den kaledonske fjellkjede. Berggrunnen omfatter flere skyvedekker, med undre Køli i øst og Helgelands- dekkekomplekset i vest. Kølidekkene består for det meste av lav grads metamorfe, ordoviciske til siluriske bergarter. Det er hovedsakelig fyllitter og karbonatbergarter, underordnet konglomerater, kvartsitter og grønnskifre. Karbonatbergartene forekommer særlig innenfor Hattfjelldalsdekket hvor de ut- gjør Røssvassgruppen (tidligere kjent under navnet Hattfjelldalskalken). De er antatt å være kildebergartene til en tykk konglomeratsekvens ved basis av den overliggende Limingengruppen. Det linseformede Krutfjelldekket har en spesiell stilling innenfor Kølidekkene. Det består av høy grads metamorfe gneiser og amfibolitter som omgir en tidlig- til mellomordovicisk gabbrointrusion. Helgelandsdekkekomplekset er delt inn i 3 enheter: Et undre intrusivkompleks, Skinnfjellenheten, med hovedsakelig kvartsdioritt og metagabbro; et båndet gneiskompleks, Geittindenheten, og et marmor/glimmergneiskompleks, Appfjell- enheten. Grensene mellom disse enhetene er tektoniske, men det er mulig at de to sistnevnte enhetene utgjør et opprinnelig "basement-cover" forhold. Høy grads omdanningen skjedde i tidlig kaledonsk eller prekambrisk tid. Noen av metasedimentene innenfor lav grads dekkene ser ut til å være yngre enn denne omdanningen. Hele lagrekken ble utsatt for skyve- og foldetektonikk under lav grads betingelser i den skandiske orogene fase i mellomsilurisk til devonisk tid. Prospektering etter metaller (bly, zink, kobber og gull) og andre nyttbare bergarter og mineraler har vært utført i området, men ingen drivverdige forekomster er funnet til nå.


Faktaarket ble generert 18.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse