English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 4612 - 310 Store Baien
(Objekt Id: 16623)
(Sist oppdatert: 22.07.2020)

Lokalisering
Fylke: Vestland Kommune: Sveio (4612)
Kart 1:50000: Bømlo (1114-2) Kart 1:250000: Haugesund
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 287819 m. Nord: 6603450 m.
Lengdegrad: 5.2493480 Breddegrad: 59.5155580
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Feltspat Ressursundertype: Pegmatittisk feltspat

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon: ,001 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Keramikk 12.06.2006

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
Prøvedrift

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Genese: Dypbergart Form: Plate
Hovedtekstur: Strukturløs Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm)
Strøk/Fall: 218 / 60 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Agderkomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalifeltspat Hovedmineral (50-90%)
Kvarts Hovedmineral (10-50%)
Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Granat Underordnet mineral (1-10%)
Plagioklas Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Skjærplan Strøk/Fall :218 / 35 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Sidebergart Sprekker Strøk/Fall :218 / 80 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Store Baien feltspatbrudd ligger på nordsiden av en liten bekkedal som munner ut i en liten vik i Store Baien hvor det finnes en stor skeidehaug av rosa alkalifeltspatstykker. Skeidemassen stammer fra to forsøksdrifter som ligger 40 m og 70 m fra sjøen og ca. 500 m sørvest av Avløypet gård. Den østlige driften eller hovedbruddet (287820.6603450) er drevet på en 8-10 m bred sterkt skjærdeformert pegmatittgang (> 100 m lengde) som har NØ-SV strøk og steilt (ca. 60°) NV fall. Den gjennomsetter middels- til grovkornete grå tonalitter som dominerer berggrunnen i området. Bruddet er grunt og består av et 15 m lang sone hvor en tidligere knaus har blitt sprengt ut mot bekkedalen. Pegmatitten består der av sterkt fragmenterte blek rosa til grålige alkalifeltspatkrystaller i en masse av kvarts med spredte krystaller, 5-15 cm lange, av muskovitt. Sprekker og parallelle skjærplan som er utviklet i pegmatitten er fylt med kvarts, småkornet muskovitt og/eller rød granat. De to sistnevnte danner også monomineralske aggregater på opptil 0,5 m i diameter, mens melkekvarts opptrer som opptil metertykke ganger og linser langs pegmatitten. Udeformerte rester av de opprinnelige alkalifeltspatkrystallene når størrelser på 0,3-0,6 m og disse har vært målet for forsøksdriften. En annen mindre drift (287790.6603425) finnes i en 4-5 m bred pegmatittgang som opptrer i en bratt sørvendt fjellside som har blitt sprengt ut.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Sverdrup, Thor L. , 1960
Pegmatittgangene på Avløypneset mellom Hillesvåg og Mølstrevåg N for Haugesund, Sveio kommune, Hordaland fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5514;18 sider
Abstrakt:
Bergarten er en relativt grovkornet gneis med granittisk sammensetning. Innen dette gneisområdet opptrer mange store pegmatitter som vesentlig ligger med lengdeaksen parallelt gneisens foliasjon, NØ-SV. Tilsammen 17 pegmatitter innen forekomsten er undersøkt. I rapporten gis hver lokalitet en kort omtale. Her nevnes at hovedmineralene i pegmatittene er mikroklin, kvarts, plagioklas, muskovitt . Anslått samlet tonnasje: ca. 57 000 tonn pr m avsenkning. Det ble tatt endel prøver fra forekomsten for kjemiske analyser. Resultatet av analysene viser at materialet er svært lite homogent i de dårligere deler av pegmatittene. Noe som er mer skadelig er det høye jerninnholdet i flere prøver, og i enkelte prøver er også CaO (kalk)-innholdet faretruende høyt. Det anbefales at det blir brutt ut endel masse for flotasjonsforsøk. De hittil utførte arbeider har vært positive når det gjelder kvantitet og også til dels når det gjelder kvalitet. En mindre forsøksdrift vil gi sikrere opplysninger om kvaliteten. Før man går i gang med dette bør et par borhull settes på så man har en kontroll om pegmatittene går mot dypet.

Ihlen, Peter M.; Müller, Axel , 2011
Forekomster av høyren kvarts langs Hardangerfjorden
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2009.024;69 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en geologisk beskrivelse av kvartsforekomster langs sørsiden av Hardangerfjorden som på basis av tidligere utførte kvartsundersøkelser i de kystnære områdene i Hordaland fylke er valgt ut for videre oppfølgning grunnet deres innhold av høyren kvarts (HRK). Undersøkelsene er utført av NGU med økonomisk støtte fra Regional UtviklingsProgram for Hordaland (RUP). Feltundersøkelsene er gjort av hydrotermale og pegmatittisk kvartsforekomster i Ullensvang, Kvinnherad og Sveio kommuner. Arbeidet har omfattet geologisk kartlegging, prøvetaking av kvarts for LA-ICP-MS analyser og prøvetaking av kvartsitter og feltspat fra sidesteinen for XRF analyser. Prøvene er analysert ved NGU hvor det også er utført undersøkelser med optisk mikroskop og elektronmikroskop med katodeluminescens (SEM-CL).


Faktaarket ble generert 21.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse