English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 4612 - 312 Søndre Langaneset
	(Objekt Id: 16625) (Sist oppdatert: 22.07.2020)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Metallurgisk		23.05.2006

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1940 - 1945	Regulær drift

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Mesoproterosoikum
	Genese:	Dypbergart	Form:	Uregelmessig
	Hovedtekstur:	Strukturløs	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Grovkornet (>3 mm)

	Strøk/Fall:	59 / 70	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Agderkomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kvarts	Hovedmineral (50-90%)
	Kalifeltspat	Hovedmineral (50-90%)
	Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
	Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Granat	Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Sprekker	Strøk/Fall :59 / 70	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bruddet opptrer midt i og ca. 25 m fra nordenden av en ca. 20 m bred NØ-SV strykende pegmatittgang som faller 70° SØ. Gangen er omgitt av middelskornete svakt forgneisete monzodioritter som danner en 20-30 m bred grensesone mot pegmatittkroppen som Nordre Langaneset feltspatbrudd er anlagt på. Gangen består hovedsakelig av 10-30 cm lange krystaller av rosa alkalifeltspat med mer småkornet mellommasse av kvarts, plagioklas og litt muskovitt, samt lokalt biotitt og finkornet granat. Mot midten av kroppen hvor bruddet er anlagt blir pegmatitten mer grovkrystallin og kvarts-rik med 0,5-3 m lange alkalifeltspatkrystaller i en grunnmasse av kvarts. Bruddet har tverrsnitt som en trekant med en 10 m lang basis i sør og en høyde på 15 m mot nordøst. Den sørlige halvdel på 7 m lengde omfatter en vannfylt synk. Bruddet er drevet under siste verdenskrig for uttak av muskovitt som opptrer som opptil meter-tykke linser på grensen mellom blokksonen med grovkrystallin alkalifeltspat og en indre kjerne av massiv lys grå kvarts. Muskovitten finnes som masser av 10-30 cm store flak og bøker som stedvis er omvandlet til masser av mer småflakig muskovitt (1-3 cm) sammenvokst med rød granat (< 1 cm). Siden det på tippen ikke finnes kvartsblokker er det trolig at også kvarts ble tatt ut som råstoff for metallurgisk industri.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Sverdrup, Thor L. , 1960

	Pegmatittgangene på Avløypneset mellom Hillesvåg og Mølstrevåg N for Haugesund, Sveio kommune, Hordaland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5514;18 sider

Abstrakt:

Bergarten er en relativt grovkornet gneis med granittisk sammensetning. Innen dette gneisområdet opptrer mange store pegmatitter som vesentlig ligger med lengdeaksen parallelt gneisens foliasjon, NØ-SV. Tilsammen 17 pegmatitter innen forekomsten er undersøkt. I rapporten gis hver lokalitet en kort omtale. Her nevnes at hovedmineralene i pegmatittene er mikroklin, kvarts, plagioklas, muskovitt . Anslått samlet tonnasje: ca. 57 000 tonn pr m avsenkning. Det ble tatt endel prøver fra forekomsten for kjemiske analyser. Resultatet av analysene viser at materialet er svært lite homogent i de dårligere deler av pegmatittene. Noe som er mer skadelig er det høye jerninnholdet i flere prøver, og i enkelte prøver er også CaO (kalk)-innholdet faretruende høyt. Det anbefales at det blir brutt ut endel masse for flotasjonsforsøk. De hittil utførte arbeider har vært positive når det gjelder kvantitet og også til dels når det gjelder kvalitet. En mindre forsøksdrift vil gi sikrere opplysninger om kvaliteten. Før man går i gang med dette bør et par borhull settes på så man har en kontroll om pegmatittene går mot dypet.

Sverdrup, Thor L. , 1963

	Prøveboring i pegmatittgangene på Avløypneset, Sveio, Hordaland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5791;7 sider

Abstrakt:

Rapporten er et brev til herr Norman Grainger, Haugesund som har henvendt seg til NGU for å få kommentarer og råd etter utførte boringer i pegmatitt- forekomsten på Avløypneset. Forekomstene er svært plagioklasrike, og plagioklasinnholdet er svært ujevnt fordelt i forekomstene. Dette vil ved en eventuell flotasjon aldri bli for- andret da det ikke har vært mulig i teknisk målestokk å skille albitt fra mikroklin (1963). De kjemiske analyser viser også et alt for høyt innhold av jern. Dette kan bedre seg ved flotasjon, men sannsynligvis må en benytte høyintensitet magnetseparator for å komme lavt nok. Boringene synes ikke å være positive hva kvalitet angår, derimot synes det ikke å være tvil om forekomstens mektigheter.

Poulsen, A.O. , 1959

	Report on the feldspar deposits on the property of Mr. Bratthammer

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6465;4 sider

	Abstrakt:
	Rapporten beskriver regionalgeologien, og geologien rundt de mange pegmatit- tene i området. Det er store kvantiteter i området.

Ihlen, Peter M.; Müller, Axel , 2011

	Forekomster av høyren kvarts langs Hardangerfjorden

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2009.024;69 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en geologisk beskrivelse av kvartsforekomster langs sørsiden av Hardangerfjorden som på basis av tidligere utførte kvartsundersøkelser i de kystnære områdene i Hordaland fylke er valgt ut for videre oppfølgning grunnet deres innhold av høyren kvarts (HRK). Undersøkelsene er utført av NGU med økonomisk støtte fra Regional UtviklingsProgram for Hordaland (RUP). Feltundersøkelsene er gjort av hydrotermale og pegmatittisk kvartsforekomster i Ullensvang, Kvinnherad og Sveio kommuner. Arbeidet har omfattet geologisk kartlegging, prøvetaking av kvarts for LA-ICP-MS analyser og prøvetaking av kvartsitter og feltspat fra sidesteinen for XRF analyser. Prøvene er analysert ved NGU hvor det også er utført undersøkelser med optisk mikroskop og elektronmikroskop med katodeluminescens (SEM-CL).

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse