English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 4612 - 312 Søndre Langaneset
(Objekt Id: 16625)
(Sist oppdatert: 22.07.2020)

Lokalisering
Fylke: Vestland Kommune: Sveio (4612)
Kart 1:50000: Bømlo (1114-2) Kart 1:250000: Haugesund
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 286689 m. Nord: 6603319 m.
Lengdegrad: 5.2295540 Breddegrad: 59.5138190
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Glimmermineraler Ressursundertype: Pegmatittisk muskovitt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon: ,001 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Metallurgisk 23.05.2006

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1940 - 1945 Regulær drift

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Genese: Dypbergart Form: Uregelmessig
Hovedtekstur: Strukturløs Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm)
Strøk/Fall: 59 / 70 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Agderkomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kvarts Hovedmineral (50-90%)
Kalifeltspat Hovedmineral (50-90%)
Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Granat Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Sidebergart Sprekker Strøk/Fall :59 / 70 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bruddet opptrer midt i og ca. 25 m fra nordenden av en ca. 20 m bred NØ-SV strykende pegmatittgang som faller 70° SØ. Gangen er omgitt av middelskornete svakt forgneisete monzodioritter som danner en 20-30 m bred grensesone mot pegmatittkroppen som Nordre Langaneset feltspatbrudd er anlagt på. Gangen består hovedsakelig av 10-30 cm lange krystaller av rosa alkalifeltspat med mer småkornet mellommasse av kvarts, plagioklas og litt muskovitt, samt lokalt biotitt og finkornet granat. Mot midten av kroppen hvor bruddet er anlagt blir pegmatitten mer grovkrystallin og kvarts-rik med 0,5-3 m lange alkalifeltspatkrystaller i en grunnmasse av kvarts. Bruddet har tverrsnitt som en trekant med en 10 m lang basis i sør og en høyde på 15 m mot nordøst. Den sørlige halvdel på 7 m lengde omfatter en vannfylt synk. Bruddet er drevet under siste verdenskrig for uttak av muskovitt som opptrer som opptil meter-tykke linser på grensen mellom blokksonen med grovkrystallin alkalifeltspat og en indre kjerne av massiv lys grå kvarts. Muskovitten finnes som masser av 10-30 cm store flak og bøker som stedvis er omvandlet til masser av mer småflakig muskovitt (1-3 cm) sammenvokst med rød granat (< 1 cm). Siden det på tippen ikke finnes kvartsblokker er det trolig at også kvarts ble tatt ut som råstoff for metallurgisk industri.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Sverdrup, Thor L. , 1960
Pegmatittgangene på Avløypneset mellom Hillesvåg og Mølstrevåg N for Haugesund, Sveio kommune, Hordaland fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5514;18 sider
Abstrakt:
Bergarten er en relativt grovkornet gneis med granittisk sammensetning. Innen dette gneisområdet opptrer mange store pegmatitter som vesentlig ligger med lengdeaksen parallelt gneisens foliasjon, NØ-SV. Tilsammen 17 pegmatitter innen forekomsten er undersøkt. I rapporten gis hver lokalitet en kort omtale. Her nevnes at hovedmineralene i pegmatittene er mikroklin, kvarts, plagioklas, muskovitt . Anslått samlet tonnasje: ca. 57 000 tonn pr m avsenkning. Det ble tatt endel prøver fra forekomsten for kjemiske analyser. Resultatet av analysene viser at materialet er svært lite homogent i de dårligere deler av pegmatittene. Noe som er mer skadelig er det høye jerninnholdet i flere prøver, og i enkelte prøver er også CaO (kalk)-innholdet faretruende høyt. Det anbefales at det blir brutt ut endel masse for flotasjonsforsøk. De hittil utførte arbeider har vært positive når det gjelder kvantitet og også til dels når det gjelder kvalitet. En mindre forsøksdrift vil gi sikrere opplysninger om kvaliteten. Før man går i gang med dette bør et par borhull settes på så man har en kontroll om pegmatittene går mot dypet.

Sverdrup, Thor L. , 1963
Prøveboring i pegmatittgangene på Avløypneset, Sveio, Hordaland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5791;7 sider
Abstrakt:
Rapporten er et brev til herr Norman Grainger, Haugesund som har henvendt seg til NGU for å få kommentarer og råd etter utførte boringer i pegmatitt- forekomsten på Avløypneset. Forekomstene er svært plagioklasrike, og plagioklasinnholdet er svært ujevnt fordelt i forekomstene. Dette vil ved en eventuell flotasjon aldri bli for- andret da det ikke har vært mulig i teknisk målestokk å skille albitt fra mikroklin (1963). De kjemiske analyser viser også et alt for høyt innhold av jern. Dette kan bedre seg ved flotasjon, men sannsynligvis må en benytte høyintensitet magnetseparator for å komme lavt nok. Boringene synes ikke å være positive hva kvalitet angår, derimot synes det ikke å være tvil om forekomstens mektigheter.

Poulsen, A.O. , 1959
Report on the feldspar deposits on the property of Mr. Bratthammer
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6465;4 sider
Abstrakt:
Rapporten beskriver regionalgeologien, og geologien rundt de mange pegmatit- tene i området. Det er store kvantiteter i området.

Ihlen, Peter M.; Müller, Axel , 2011
Forekomster av høyren kvarts langs Hardangerfjorden
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2009.024;69 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en geologisk beskrivelse av kvartsforekomster langs sørsiden av Hardangerfjorden som på basis av tidligere utførte kvartsundersøkelser i de kystnære områdene i Hordaland fylke er valgt ut for videre oppfølgning grunnet deres innhold av høyren kvarts (HRK). Undersøkelsene er utført av NGU med økonomisk støtte fra Regional UtviklingsProgram for Hordaland (RUP). Feltundersøkelsene er gjort av hydrotermale og pegmatittisk kvartsforekomster i Ullensvang, Kvinnherad og Sveio kommuner. Arbeidet har omfattet geologisk kartlegging, prøvetaking av kvarts for LA-ICP-MS analyser og prøvetaking av kvartsitter og feltspat fra sidesteinen for XRF analyser. Prøvene er analysert ved NGU hvor det også er utført undersøkelser med optisk mikroskop og elektronmikroskop med katodeluminescens (SEM-CL).


Faktaarket ble generert 21.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse