English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5041 - 308 Raudfjellet
	(Objekt Id: 16626) (Sist oppdatert: 20.05.2019)

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Geologi Raudfjellet er et ca. 9 km2 stort kaledonsk ofiolittfragment beliggende i Snåsafjellene inne ved riksgrensen. Raudfjellet består av to separate blokker, en øvre mafisk og en undre ultramafisk, som i hvert fall delvis har beveget seg uavhengig av hverandre allerede fra et tidlig tidpunkt i den geologiske utviklingshistorien. De økonomiske ressursene, talk og magnesitt, er knyttet til en 4,5 km lang og fra <5 til 50 m mektig (tykk) hydrotermalsone som løper langs grensen mellom de to blokkene i retning SV-NØ og med svakt til moderat fall mot NV. Hydrotermalsonen (hydrotermal: "varmt vann") er som navnet tilsier dannet ved at varme CO2-rike løsninger har strømmet gjennom svakhetssonen mellom de to blokkene og omdannet disse på begge sider. Den opprinnelige serpentinitten i liggen (på undersiden) av hydrotermalsonen er omvandlet til kleberstein og listwaenitt (listvenitt), mens gabbroen på oversiden av sonen er omvandlet til en amfiboldominert bergart. Talken er utelukkende knyttet til klebersteinen, mens magnesitt opptrer både i klebersteinen og i bergarten listwaenitt (en magnesitt/(dolomitt)-kvarts bergart) som ligger over klebersteinen langs hele hydrotermalsonen. Magnesitten i hydrotermalsonen i Raudfjellet er beskrevet separat under magnesitt i industrimineraldatabasen. Mineralogi og petrografi Klebersteinen i Raudfjellet har flere karakteristika som klart gjenspeiler dens spesielle dannelsesmåte og lokalisering. Kleberen er relativt karbonatrik i forhold til de fleste andre norske talkforekomster av noen størrelse. Den er fast og fin, har en lys grå farge og en levende struktur som gjenspeiler prosessene ved dans dannelse. Steinen egner seg derfor, isolert sett, meget godt som naturstein i peiser og ovner, m.m. (jfr. natursteinsdatabasen). Hovedmineralet er talk som opptrer i gehalter mellom 40 og 60 vekt-%, stort sett rundt 50%. Lokalt kan gehalten gå under 40%, men den når på den annen side sjelden over 60%. Den mest talkfattige varianten er en "silkekleber" hvor store deler av talken er erstattet av kloritt (opptil ca. 60% kloritt). Denne varianten opptrer imidlertid bare sporadisk langs hydrotermalsonen. Karbonatinnholdet i kleberen ligger mellom 27% (i silkekleberen) og 50% (i massiv fast kleber) med et gjennomsnitt mellom 35 og 40%. Både magnesitt (breunnerittisk magnesitt) opptrer i klebersteinen, men ikke kalkspat. Vanligvis dominerer magnesitt klart over dolomitten, men sporadisk kan dolomitt dominere helt over magnesitten. Dette gjenspeiler de betydelige metasomatiske omvandlingene (omvandling ved "utskifting" av elementene) som har funnet sted både på langs, men særlig på tvers av hydrotermalsonen. Klorittinnholdet er gjennomgående lavt. Det ligger stort sett i området 2-5 %, rekker av og til over 10 % og i silkekleberen som nevnt opptil 60%. Foruten silikater og karbonater inneholder klebersteinen en del finfordelte oksider. Den holder rundt en prosent disseminert kromitt som den har "arvet" fra serpentinitten og dennes forgjenger igjen som har vært en dunitt. Videre inneholder den fra null til noen få prosent svært finfordelt magnetitt, mest nærmest serpentinitten i bunnen og minst nær listwaenitten i toppen. Mineralkjemi Klebersteinen er analysert ved hjelp av SEM (scanning elektronmikroskop). Hovedelementene samt sporelementene krom (Cr) og nikkel (Ni) er analysert i mineralene talk, kloritt og magnesitt, se separat tabell. Bulkkjemi Et antall utvalgte klebersteinsprøver er også analysert bulkkjemisk (XRF pluss syreløselig Ca og Mg). På denne måten får vi skilt ut og beregnet karbonatene separat. Ved hjelp forskjellige teknikker som SEM, kvantitativ mikroskopering, etc. kan vi få et brukbart kvantitativt estimat over innholdet av de ulike mineralene i klebersteinen. Bulkanalyser av klebersteinen vist separat.

Brukseksempler

Klebersteinen er analysert ved hjelp av SEM (scanning elektronmikroskop). Hovedelementene samt sporelementene krom (Cr) og nikkel (Ni) er analysert i mineralene talk, kloritt og magnesitt, se separat tabell. Et antall utvalgte klebersteinsprøver er også analysert bulkkjemisk (XRF pluss syreløselig Ca og Mg). På denne måten får vi skilt ut og beregnet karbonatene separat. Ved hjelp forskjellige teknikker som SEM, kvantitativ mikroskopering, etc. kan vi få et brukbart kvantitativt estimat over innholdet av de ulike mineralene i klebersteinen. Bulkanalyser av klebersteinen vist separat.

Fri tekst

Geologi Raudfjellet er et ca. 9 km2 stort kaledonsk ofiolittfragment beliggende i Snåsafjellene inne ved riksgrensen. Raudfjellet består av to separate blokker, en øvre mafisk og en undre ultramafisk, som i hvert fall delvis har beveget seg uavhengig av hverandre allerede fra et tidlig tidpunkt i den geologiske utviklingshistorien. De økonomiske ressursene, talk og magnesitt, er knyttet til en 4,5 km lang og fra <5 til 50 m mektig (tykk) hydrotermalsone som løper langs grensen mellom de to blokkene i retning SV-NØ og med svakt til moderat fall mot NV. Hydrotermalsonen (hydrotermal: "varmt vann") er som navnet tilsier dannet ved at varme CO2-rike løsninger har strømmet gjennom svakhetssonen mellom de to blokkene og omdannet disse på begge sider. Den opprinnelige serpentinitten i liggen (på undersiden) av hydrotermalsonen er omvandlet til kleberstein og listwaenitt (listvenitt), mens gabbroen på oversiden av sonen er omvandlet til en amfiboldominert bergart. Talken er utelukkende knyttet til klebersteinen, mens magnesitt opptrer både i klebersteinen og i bergarten listwaenitt (en magnesitt/(dolomitt)-kvarts bergart) som ligger over klebersteinen langs hele hydrotermalsonen. Magnesitten i hydrotermalsonen i Raudfjellet er beskrevet separat under magnesitt i industrimineraldatabasen. Mineralogi og petrografi Klebersteinen i Raudfjellet har flere karakteristika som klart gjenspeiler dens spesielle dannelsesmåte og lokalisering. Kleberen er relativt karbonatrik i forhold til de fleste andre norske talkforekomster av noen størrelse. Den er fast og fin, har en lys grå farge og en levende struktur som gjenspeiler prosessene ved dans dannelse. Steinen egner seg derfor, isolert sett, meget godt som naturstein i peiser og ovner, m.m. (jfr. natursteinsdatabasen). Hovedmineralet er talk som opptrer i gehalter mellom 40 og 60 vekt-%, stort sett rundt 50%. Lokalt kan gehalten gå under 40%, men den når på den annen side sjelden over 60%. Den mest talkfattige varianten er en "silkekleber" hvor store deler av talken er erstattet av kloritt (opptil ca. 60% kloritt). Denne varianten opptrer imidlertid bare sporadisk langs hydrotermalsonen. Karbonatinnholdet i kleberen ligger mellom 27% (i silkekleberen) og 50% (i massiv fast kleber) med et gjennomsnitt mellom 35 og 40%. Både magnesitt (breunnerittisk magnesitt) opptrer i klebersteinen, men ikke kalkspat. Vanligvis dominerer magnesitt klart over dolomitten, men sporadisk kan dolomitt dominere helt over magnesitten. Dette gjenspeiler de betydelige metasomatiske omvandlingene (omvandling ved "utskifting" av elementene) som har funnet sted både på langs, men særlig på tvers av hydrotermalsonen. Klorittinnholdet er gjennomgående lavt. Det ligger stort sett i området 2-5 %, rekker av og til over 10 % og i silkekleberen som nevnt opptil 60%. Foruten silikater og karbonater inneholder klebersteinen en del finfordelte oksider. Den holder rundt en prosent disseminert kromitt som den har "arvet" fra serpentinitten og dennes forgjenger igjen som har vært en dunitt. Videre inneholder den fra null til noen få prosent svært finfordelt magnetitt, mest nærmest serpentinitten i bunnen og minst nær listwaenitten i toppen. Mineralkjemi Klebersteinen er analysert ved hjelp av SEM (scanning elektronmikroskop). Hovedelementene samt sporelementene krom (Cr) og nikkel (Ni) er analysert i mineralene talk, kloritt og magnesitt, se separat tabell. Bulkkjemi Et antall utvalgte klebersteinsprøver er også analysert bulkkjemisk (XRF pluss syreløselig Ca og Mg). På denne måten får vi skilt ut og beregnet karbonatene separat. Ved hjelp forskjellige teknikker som SEM, kvantitativ mikroskopering, etc. kan vi få et brukbart kvantitativt estimat over innholdet av de ulike mineralene i klebersteinen. Bulkanalyser av klebersteinen vist separat.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Nilsson, Lars Petter ; Roberts, David ; Ramsay, Donald M. , 2005

	The Raudfjellet ophiolite fragment, Central Norwegian Caledonides: principal lithological and structural features.

;Norges geologiske undersøkelse;ARTIKKEL;NGU Bulletin; No.445;s.101-117 sider

	Abstrakt:
	The Raudfjellet complex, Nord-Trøndelag, displays several of the features of a classical ophiolite pseudostratigraphy. At its base is a spectacular ultramafic mylonite. Elements represented include: (1) Ultramafic rocks, mostly dunite with minor harzburgitic and websteritic intrusions as well as sporadic dunite-chromitite cumulates. (Forkortet)

Nilsson, Lars Petter , 2000

	Oppfølgingsarbeidet på magnesitt, talk og kleberstein i Raudfjellet, Snåsa

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2000.127;190 sider

Abstrakt:

Fortrolig til 7.mars 2003 Rapporten oppsummerer resultatene av oppfølgende overflatekartlegging, kjerne- boring og bergartsanalyser fra hydrotermalsonen gjennom Raudfjellet ofiolitt- fragment i Snåsafjellene.Oppfølgingen har bygd direkte på rekognoseringsunder- søkelser utført i 1999. Rapporten er i hovedsak en beskrivende feltrapport hvor de to økonomisk mest interessante bergartene, listwaenitt (potensielt magnesitt råstoff) og kleberstein (potensielt råstoff for talk og blokkstein) behandles separat og segmentvis. De enkelte segmenter utgjør avgrensede delområder langs den 4,5 km lange hydrotermalsonen der det økonomiske potensialet ansees størst. Foruten listwaenitt og kleberstein omtales også varianter av grønn, hydrotermal omvandlet gabbro som opptrer på hengsiden av listwaenitten samt serpentinitt i klebersteinens umiddelbare liggkontakt. Begge disse vurderes som blokkstein. I tillegg er det gjort rekognoserende analyser på dunitt/metadunitt som olivin- råstoff.

Lindahl, Ingvar ; Hembre, Ole Sivert ; Nilsson, Lars Petter , 2001

	Magnesitt og kleber i Raudfjellet, Snåsa

;NGU ; NTNU ; SINTEF;FOREDRAG; ARTIKKEL;Nordisk Mineralsymposium "Verdiskapning fra mineral til ferdig; produkt";s. 45 sider

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse