English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Registrering 5034 - 309 Nedre Storåsen | |||||
(Objekt Id: 17591) (Sist oppdatert: 27.04.2007) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Meråker (5034) |
Kart 1:50000: | Feren (1722-2) | Kart 1:250000: | Trondheim |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 644086 m. | Nord: | 7049746 m. |
Lengdegrad: | 11.8996740 | Breddegrad: | 63.5464990 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Silika | Ressursundertype: | Hydrotermal kvarts |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 16.03.2017) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | 1 tusen tonn | |
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: | 1,5 tusen tonn |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1960 - 1960 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Meråker Smelteverk | |
2006 - 2006 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:NGU | |
2006 - 2006 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU | |
Kvarts prøvetatt for testing av kjemisk renhet med LA-ICP-MS sporelementanalyser. |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Silur | |
Genese: | Hydrotermal gang | Form: | Uregelmessig | |
Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Grovkornet (>3 mm) |
Strøk/Fall: | 212 / 45 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Trondheimsdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Sulåmo | Formasjon: |
Mineralogi |
Mineral | Mengde | |
Kvarts | Hovedmineral (>90%) | |
Magnetkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Kalkspat | Aksessorisk mineral (<1%) |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Vertsbergart | Primær lagning | Strøk/Fall :54 / 20 | Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen | |
Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :164 / 30 | Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen | |
Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :214 / 52 | Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen | |
Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :302 / 25 | Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Forekomsten er tidligere beskrevet i NGU-rapport av Sverdrup (1966). Forekomsten opptrer i Sulåmogruppens fyllitter. Den ligger ved enden av en nesten gjenngrodd traktorvei som tar av nedover lia ved bruddet på Øvre Storåsen som angitt på kartet for den forekomsten. Hele området rundt Storåsen er sterkt overdekket og bare lokalt stikker det opp fjell, blant annet noen kvartsrygger som de på Øvre og Nedre Storåsen hvor to mindre forsøksdrifter finnes. I lia ned mot Nedre Storåsen finnes det dessuten flere store løsblokker av massiv kvarts, men kvartslinsene og ¿gangene i de to forekomstene synes ikke å ha noen direkte forbindelse med hverandre. Bruddet på Nedre Storåsen er opptil 3 m dypt, 8-12 m bredt og 25 m langt. Lengste akse av bruddet er orientert i NNØ retning. I forlengelsen av bruddet både mot NNØ og SSV har fjellet blitt avdekket over en strekning av 10-15 m for senere å ha blitt dekket til. Dette gjelder også de nærmeste 5 meterne vest av bruddet. I disse områdene består grunnen av en blanding av jord og steinblokker, hvorav noen synes å representere fast fjell, bl.a. av massiv kvarts. 20 m NNØ for bruddet i et totalt overdekket område er det på tvers av strøket tidligere gravd en 4 m bred og 45 m lang grøft (se kartskisse) som nå er gjenfylt med den opprinnelige løsmassen, samt underliggende løst fjell bestående av fyllitt. Mangelen på kvartsblokker i massen indikerer at kvartslinsen i bruddet ikke fortsetter lengre enn maksimalt 20 m fra bruddkanten mot NNØ. Selv om det bare finnes blottet fjell i bruddveggene og deres umiddelbare nærhet er det selvfølgelig vanskelig å danne seg et bilde av kvartsmassens form. En mulig tolkning er at bruddet er anlagt på en 3-6 m bred foldet linse av massiv grovkrystallin melkekvarts som har en samlet lengde på 70 m (se kartskisse). Linsen som følger fylittenes foliasjon er i likhethet med dem isoklinalt foldet om en akse som stuper omtrent 20°-30° mot NV. Den sørvestre del av bruddet er anlagt på foldeombøyningen, mens den nordøstlige del er drevet langs linsens nordvestre bein som faller relativt flatt mot nordvest i forhold til det mer steiltstående sørøstre beinet. Både fylittene og kvartsmassen fører stedvis langs kontakten brunforvitret Fe-rik karbonat (ankeritt?). I tillegg fører kvartsmassen i den nordvestre del av bruddet en 1 m tykk sone langs hengen som er gjennomvevet av massive svovelkis og magnetkis årer (<10 cm brede). I heng av det nordvestre beinet midt på vestre bruddkant opptrer dessuten en 4 m bred og 6 m lang kvartslinse med lengste akse orientert mot NV. En kvartslinse med mulig tilsvarende orientering finnes også delvis avdekket 15 m sørvest for bruddet. Disse kan representere erosjonsrester av en opprinnelig sammenhengende og foldet kvartslinse. P.M. Ihlen 28.08.2006 |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Sverdrup, Thor L. , 1966 |
Geologisk undersøkelse av kvartsforekomster i Meråker, Nord-Trøndelag. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.728;14 sider |
Abstrakt: | |
Grønnlifjellet: I felt opptrer flere kvartsblotninger i et tildels sterkt overdekket terreng. Kvartsblotningene ligger som rygger tilnærmet på linje N 280g. En rekke forurensninger opptrer i kvartsen. Det er nødvendig med en avrøsking mot øst for å undersøke om det er sammenheng mellom kvartslinsene. Storåsen: Flere linser ligger her nedover ei li. Hvorvidt det er sammenheng mellom linsene vites ikke. Blotningene ligger i samme strøkretning. Gangens bredde, 1-2 m, er for smal til å kunne drives. Mot sjøen ligger en større kvartsblotning. Kvartsen her har tidligere vært i drift. Linsen kan i dagen følges ca. 50 m. Maksimal bredde er ca. 12 m. Ca. 1200 tonn kvarts pr. m. avsenkning. Analyseresultater; SiO2 99.73%, Fe2O3 0.05%, Al2O3 0.03%. Kvartslinsen er av en slik størrelse at avdekking av forekomsten anbefales. Rotvold: Kvartsklumpene ligger ca. 2 km fra bilvei. Klumpene sees flere steder i terrenget. Størrelsen varierer fra noen dm til 2-3 m i kvadrat. Denne typen hydrotermalkvarts må betegnes helt uten verdi. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
38460 | Fastfjell |
|
||||
38461 | Fastfjell |
|
||||
38462 | Fastfjell |
|
||||
38463 | Fastfjell |
|
||||
38464 | Fastfjell |
|
||||
38465 | Fastfjell |
|
||||
38466 | Fastfjell |
|
||||
38467 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 5034 - 309 Nedre Storåsen |
Mineralanalyser |
( Alle verdier er i ppm. Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
Prøvenr. | Prøvetype | Mineral | Li | B | Na |
38460 | Fastfjell | Kvarts | -1.500 | -1.400 | 27.900 |
38460 | Fastfjell | Kvarts | 3.900 | 1.900 | -22.200 |
38461 | Fastfjell | Kvarts | -1.500 | -1.400 | -22.200 |
38461 | Fastfjell | Kvarts | 2.900 | -1.400 | -22.200 |
38462 | Fastfjell | Kvarts | -1.500 | -1.400 | -22.200 |
38462 | Fastfjell | Kvarts | -1.500 | -1.400 | -22.200 |
38463 | Fastfjell | Kvarts | 2.300 | 1.600 | -22.200 |
38463 | Fastfjell | Kvarts | -1.500 | -1.400 | -22.200 |
38464 | Fastfjell | Kvarts | 3.900 | 2.000 | -22.200 |
38464 | Fastfjell | Kvarts | -1.500 | -1.400 | -22.200 |
38465 | Fastfjell | Kvarts | 5.000 | 2.500 | 57.000 |
38465 | Fastfjell | Kvarts | 10.000 | -1.400 | -22.200 |
38466 | Fastfjell | Kvarts | 5.000 | 2.200 | -22.200 |
38466 | Fastfjell | Kvarts | -1.500 | -1.400 | -22.200 |
38467 | Fastfjell | Kvarts | 6.900 | -1.400 | -22.200 |
38467 | Fastfjell | Kvarts | 5.300 | -1.400 | -22.200 |
------------------ |
Prøvenr. | Al | P | K | Ca | Ti | Mn | Fe | Ge | Rb |
38460 | 16.700 | -7.200 | -12.100 | -32.700 | 2.500 | -.400 | -.800 | 1.100 | .100 |
38460 | 15.800 | -7.200 | -12.100 | -32.700 | 1.500 | -.400 | -.800 | 1.200 | -.040 |
38461 | 22.500 | -7.200 | -12.100 | -32.700 | 2.800 | -.400 | -.800 | 1.000 | .050 |
38461 | 24.100 | -7.200 | -12.100 | -32.700 | 3.300 | -.400 | -.800 | 1.100 | -.040 |
38462 | 11.200 | -7.200 | -12.100 | -32.700 | 1.600 | -.400 | -.800 | 1.100 | -.040 |
38462 | 10.300 | -7.200 | -12.100 | -32.700 | 1.700 | -.400 | -.800 | 1.100 | -.040 |
38463 | 10.300 | -7.200 | -12.100 | -32.700 | 2.200 | -.400 | .780 | 1.000 | .080 |
38463 | 7.300 | -7.200 | -12.100 | -32.700 | -1.200 | -.400 | -.800 | 1.800 | .170 |
38464 | 8.400 | -7.200 | -12.100 | -32.700 | 1.300 | -.400 | -.800 | 1.100 | -.040 |
38464 | 15.000 | -7.200 | -12.100 | -32.700 | -1.200 | -.400 | -.800 | -.300 | -.040 |
38465 | 17.300 | -7.200 | -12.100 | 35.400 | 1.600 | -.400 | -.800 | .900 | .080 |
38465 | 39.400 | -7.200 | -12.100 | -32.700 | 2.300 | -.400 | .750 | 1.600 | .140 |
38466 | 29.300 | -7.200 | 16.100 | -32.700 | 2.600 | -.400 | -.800 | 1.300 | -.040 |
38466 | 8.400 | -7.200 | -12.100 | -32.700 | 1.700 | -.400 | -.800 | .500 | -.040 |
38467 | 17.900 | -7.200 | -12.100 | -32.700 | 1.700 | -.400 | 1.010 | 1.200 | .100 |
38467 | 18.500 | -7.200 | -12.100 | -32.700 | 2.500 | -.400 | -.800 | 1.100 | -.040 |
------------------ |
Prøvenr. | Sr | Ba | |||||||
38460 | .110 | .040 | |||||||
38460 | .510 | .110 | |||||||
38461 | .060 | -.020 | |||||||
38461 | .050 | -.020 | |||||||
38462 | .060 | -.020 | |||||||
38462 | -.050 | -.020 | |||||||
38463 | .130 | .030 | |||||||
38463 | .200 | .030 | |||||||
38464 | -.050 | -.020 | |||||||
38464 | -.050 | -.020 | |||||||
38465 | .330 | .120 | |||||||
38465 | .090 | .040 | |||||||
38466 | .080 | .040 | |||||||
38466 | -.050 | -.020 | |||||||
38467 | .110 | -.020 | |||||||
38467 | .090 | -.020 |
Faktaarket ble generert 26.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |