English version
MALMDATABASEN
Registrering 5006 - 016 Fosdalen
(Objekt Id: 177)
(Sist oppdatert: 21.03.2013)
Tilhører provinsen: Fosdalen
Borkjerner: Fosdalen

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Steinkjer (5006)
Kart 1:50000: Holden (1623-2) Kart 1:250000: Namsos
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 607719 m. Nord: 7107842 m.
Lengdegrad: 11.2089930 Breddegrad: 64.0804120
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 20.03.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon: 35500 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Co (i pyritt-konsentrat) 0.25 % 04.06.1997
Cu 0,06 % 15.06.2001
Fe 30 % 04.06.1997
S 2,2 % 15.06.2001

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1907 - 1997 Regulær drift Selskap/Institusjon:Fosdalen Bergverk A/S

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Genese: Vulkeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 250 / 70 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex: Støren Nappe
Intrusivt komplex:
Gruppe: Fosdal Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Hornblende Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Karbonat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Granat Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Titanitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Arsenkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Sinkblende Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Kalkspatmarmor Sedimentær
Opprinnelig bergart :Kalkstein
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Kalkholdig kvartsitt Sedimentær
Opprinnelig bergart :Sandstein
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Biotittskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Grønnstein Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Keratofyr Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Porfyrisk grønnstein Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Andesitt
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Sidebergart Primær lagning Strøk/Fall :250 / 70 Syn-mineralisering

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Fosdalenforekomsten ble funnet i 1906 og ble drevet kontinuerlig frem til 1997. Til sammen er det tatt ut mer enn 35 mill. tonn malm fra gruva. Malmen inneholdt 50-70 % magnetitt, som var hovedproduktet, 3 % koboltholdig pyritt (gjennomsnittlig 0,25 % Co i pyrittkonsentratet), og mindre mengder kobberkis. I perioden 1906 til 1912 ble det produsert bare stykkmalm. I 1913-1914 ble det bygget oppredningsverk for produksjon av magnetittkonsentrat. Pyritt- og kobberkiskonsentrater ble produsert i enkelte perioder. Fosdalsmalmen opptrer som lag i en malmførende enhet som har et kjent strøklengde (ØNØ) på ca. 150 km, med en lang rekke tilsvarende mineraliseringer langs strøket. I Fosdalen har driften foregått over en strøklengde på ca. 12 km. Forekomsten har form av to parallelle linjalformede malmkropper med steilt sydøstlig fall. Aksestupningen er svakt mot sydvest i den nordøstlige delen av forekomsten, mens den flater ut mot sydvest. Malmen har en tykkelse på 5 til 8 m. Den øvre malmkroppen har en bredde i fallretningen på 50-100 m, den nedre er inntil 250 m bred. Forekomsten har blitt delt i flere blokker på grunn av forskyvninger langs en rekke forkastninger som faller steilt mot vest-nordvest. Inntil 1969 foregikk driften utelukkende i den såkalte Vestgruva. Siden har det meste av malmen blitt tatt ut i Østgruva, som tilhører samme stratigrafiske nivå men er forkastet 700 ned langs en stor forkastning i selve Fosdalen. På nordsiden av malmen, i liggen, består sidebergartene av grønnstein og mindre mengder kalkspatmarmor samt kalkholdig kvartsitt. I hengen finnes hovedsakelig felsiske metavulkanitter (keratofyr) i veksling med porfyrisk grønnstein og biotittskifer. De felsiske metavulkanittene har vært tolket som krystalltuffer og grovere pyroklastiske avsetninger. En tynn sone av fattig magnetittmalm finnes ca.5-6 m opp i hengen, og båndet magnetitt-hornblendeskifer samt andre magnetittrike skifre finnes flere steder både i heng og ligg. Selve malmsonen er ofte båndet, med lag av massiv magnetitt i veksling med magnetitt-hornblendeskifer og mer eller mindre pyrittrik magnetittmalm. Gangarten er hovesakelig hornblende, kvarts, karbonat og epitdot, med små mengder granat, apatitt og titanitt. Magnetitt og pyritt danner ofte en porfyroblastisk tekstur. Kalkholdig eller kvartsrik magnetittmalm finnes også, og lokalt opptrer tynne lag av båndet granat-magnetittskifer med 2-3 mm store krystaller av spessartingranat. Malmsonen har ofte en relativt skarp liggkontakt og en mer gradvis overgang mot fattig magnetittmineralisering i en kvarts-glimmer-karbonatrik bergart mot hengen. Gjennomsnittlig kjemisk sammensetning av malmen er ukke kjent, men Smith (1995) oppgir at Fe/Mn-forholdet er jevnt høyt med gjenommsnitt Fe/Mn=600 og MnO-verdier opp til 0,4%; fosforinnholdet er lavt med under 0,14% P2O5; Cr, Ti og V er meget lavt medkonsentrasjoner på noen titalls ppm. Thorsnes (1988) oppgir at bulk kiskonsentrater fra perioden 1953-1970 inneholdt 0,52% Cu, 9 ppm Pb, 138 ppm Zn, 2,3 ppm Ag, 250 ppm As, <1 ppm Sb , 4 ppm Bi, 1720 ppm Co og 81 ppb Au. Gullet fulgte kobberkisen, og kobberkiskonsentrater fra perioden 1971-1983 inneholdt gjennomsnittlig 725 ppb Au.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Falck-Muus, Rolf , 1919
Fosdalen Gruber A/S
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 279;27 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en detaljert beskrivelse av bergverket. Feltets geologi og malmens mineralogi og opptreden blir viet stor oppmerksomhet likeså avbygningen av gruva. Rapporten er håndskrevet og inneholder flere fotografier.

Vogt, J.H.L. , 1918
Fosdalens Gruber.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1;28 sider
Abstrakt:
Forekomsten ble funnet og satt i drift i 1906 og det ble da produsert skeidemalm som inneholdt ca 52 % Fe og 2,25 % S. I 1914 ble et magnetisk separasjonsverk tatt i bruk og fra da ble det produsert slig med ca 66,4 % Fe og svovelkiskonsentrat. Malmen forekommer som magnetitt med noe svovelkis (ca 2,5 % ) og ca 0,09 . 01 % fosfor. Kobberkis opptrer i små mengder og magnetkis mangler helt. Rapporten gir en nøye beskrivelse av de to gruvene, Malmo gruve og Nygruva og andre forekomster som Aunekammen og Storhaugen. Oppredningsverket og malmens oppredningsegenskaper blir omfattende behandlet. Rapporten inneholder en rekke analyselister og tabeller.

Welde, Harald , 1933
Fosdalsgrubens malmforekomst mellom Fosdalen og Holdenvann.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Schøyen, Niels , 1919
Geologisk-bergteknisk beskrivelse av Fosdalen grube med opberedningsanlæg.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Carstens, Carl W. , 1942
Geologiske undersøkelser fra Fosdalen grube.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Vokes, Frank M. , 1960
Mines in South and Central Norway.
;Norges geologiske undersøkelse;EKSKURSJONSGUIDE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.212m;1-73 sider

Thorsnes, Terje , 1987
Strukturgeologisk undersøkelse i Malm, Verran kommune, Nord-Trøndelag
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.87.070;47 sider
Abstrakt:
Strukturgeologiske undersøkelser er utført i Malm-området, for å utrede tektonostratigrafi og tektonometamorf utvikling. Bergartene er delt inn i tektoniske enheter, med grunnfjellsgneiser strukturelt overlagt av metamorfe orto- og paragneiser, grønnsteiner og delvis konglomeratiske sandsteiner sandsteiner. Innen grønnsteinssekvensen, Fosdalsgruppen, opptrer stratiforme bandete jernformasjoner som har dannet grunnlag for gruvedrift. Alle enhetene er plyfasalt deformert, og metamorfosert under lav grad forhold. Flere sett normal- og reversforkastninger kutter bergartene, og disse har vertikale bevegelser opptil ca. 600 m.

Flood, B.; Thorsnes, T. , 1988
Prospektering i Fosdalenstrøket 1987 - resultater fra geologisk- geokjemiske arbeider og vurderinger.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.88.087;30 sider
Abstrakt:
Rapporten beskriver metoder og resultater fra et prospekteringsprogram i Fosdalenstrøket, Nord-Trøndelag, vesentlig konsentrert på edelmetaller. Prospekteringen har dels foregått i nærområdene til Fosdalens Bergverks- aktieselskap, og dels i områdene VSV for Fosdalen. Undersøkelsene i Fosdalen konkluderer med at det ikke fins noe potensial for edelmetaller i tilknytning til de båndete jernformasjonene som det drives på i gruven. I områdene VSV for Fosdalen opptrer Au-mineraliseringer i tilknytning til sulfidrike litologier og steile skjærsoner i en sekvens med båndete amfibolitter og sure metavulkanitter. Det anbefales at evt. videre prospektering etter edelmetaller lokaliseres til disse områdene.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Smith, P. 1995: Geological setting of mineralization along the Verran Fault Zone, central Norway. Unpubl. Ph.D thesis. University of London. 304 pp.


Logn, Ø. 1964: Exploration for deep magnetite ore. Geoexploration 2, 74-106.


Faktaarket ble generert 27.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse