(Sist oppdatert: 18.12.2007)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| 4034 - 037 Bandaksli Kobbergruver | |||||
| (Objekt Id: 18570) (Sist oppdatert: 18.12.2007) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Telemark | Kommune: | Tokke (4034) |
| Kart 1:50000: | Bandak (1513-1) | Kart 1:250000: | Skien |
| Fylke: | (Ingen koordinater) |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | ||
| Element(er): | Cu |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Bandaksli kobbergruver er navnet på et stort felt med kobberforekomster i området mellom veien ned til Bandaksli i sør til Lauvik i nord nede ved Bandak. Særlig er det mange forekomster i området fra Kløvereidnuten i sør og ned til Ometoveien nedenfor Haukelinuten i nord. Forekomstene består av mange kobberkisførende kvartsganger, som oftest med øst-vest orientering og med et steilt fall mot nord. Gangene har en begrenset utstrekning og en beskjeden tykkelse fra 1-2 cm til 50-60 cm. De synes å ligge i et "en-echelon" (stjert-om-stjert) mønster. Mineraliseringen i mange av de tynnere gangene er svært rik. Kvartsgangene er også i mange tilfeller tilknyttet, og gjennomskjærer 5-50 m mektige pegmatittganger med stor utstrekning. Pegmatittgangene er dels svært grovkornet og har dels også vært drevet på muskovittglimmer og kvarts. Gangene har typisk strøk NØ-SV. Det er fem hovedfelter med kobberforekomster, hvorav nok feltet på Kløvereidnuten er det største og viktigste. De andre er Stigarmyrfeltet nord for Kløvereidnuten, Johannesgangen-Briskemyrfeltet NV for Haukelinuten, Orefel-Ometofeltet NØ for Slåttemyråsen og Lauvikfeltet SØ for Lauvik. Historikk og produksjon: Kristiania Minekompani begynte i 1905 leting etter kobber og molybden i området. I 1910 ble det bygd et vaskeri nede ved Bandak (ved Kosaodden). En taubane med lengde 1 km fraktet malmen fra gruvene ned til oppredningsverket. Driften varte fram til 1915. Det ble i alt tatt ut ca. 550 t skeidet kobbermalm med 10-27% Cu og 600 kg molybdenmalm ved oppredningsverket i perioden 1906 til 1915. |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Telemark | Kommune: | Tokke (4034) |
| Kart 1:50000: | Bandak (1513-1) | Kart 1:250000: | Skien |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 451516 m. | Nord: | 6585732 m. |
| Lengdegrad: | 8.1459740 | Breddegrad: | 59.4074380 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
Mineralisering |
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Dette feltet har mest vært drevet på glimmer og kvarts i grovkornet pegmatitt i den såkalte Hovedgangen under 2. verdenskrig. Gangen har en utstrekning på mer enn 250 m og har retning på 60-70 grader og fall 40-60 grader mot sørøst. Imidlertid er det en rekke kvartsganger med kobberkis i feltet og det har vært drift på flere av disse. Ingen av driftene er så langt befart. I følge Smith (1911) er Orefelgangen den beste i feltet og en av kvartsårene er der fulgt i en lengde av 90 m og har mektigheter mellom 10 og 59 cm. Tydeligvis har Orefelgangen gitt det meste av malmen i oppredningsverket i perioden fram til 1911. I tillegg til kobberkis inneholder malmen molybdenglans og en god del vismutglans. |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Telemark | Kommune: | Tokke (4034) |
| Kart 1:50000: | Bandak (1513-1) | Kart 1:250000: | Skien |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 451816 m. | Nord: | 6585448 m. |
| Lengdegrad: | 8.1513220 | Breddegrad: | 59.4049140 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
Mineralisering |
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Disse driftene er ikke befart. I følge kartet til Tollerud (1943) er det tre mindre skjæringer i nordkanten av myra, som er drevet på tre separate Ø-V strykende kvartsganger. Driftene er mellom 5 og 15 m lange og er drevet i nord-østlig retning. Den største av disse driftene er godt synlig fra den nordligste driften på Kløvereidnuten. Videre er det skjerpet på to kvartsganger 60 m mot NNØ fra den vestligste og største av skjæringene ved myra og på ryggen av Stigarmyrnuten. |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Telemark | Kommune: | Tokke (4034) |
| Kart 1:50000: | Bandak (1513-1) | Kart 1:250000: | Skien |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 451483 m. | Nord: | 6584947 m. |
| Lengdegrad: | 8.1455880 | Breddegrad: | 59.4003780 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 26.05.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Cu | 10-27 % | 19.12.2007 | |
| Mo | 19.12.2007 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1906 - 1915 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Kristiania Minekompani |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum | |
| Genese: | Hydrotermal gang | Form: | ||
| Hovedtekstur: | Årenettverk | Min. fordeling: | Uregelmessig |
| Kornstørrelse: | Meget ujevnkornet | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
| Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Telemarkovergruppen | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Bandak Group | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Muskovitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Molybdenglans | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Tellurobismuthitt | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Granitt-pegmatitt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Granittpegmatitt |
|
| Sidebergart | Metasandstein | Sedimentær Opprinnelig bergart :Sandstein |
|
| Sidebergart | Granitt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Granitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Hydrotermalåre | Strøk/Fall :270 / 85 | Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | |
| Sidebergart | Bergartsgrense | Strøk/Fall :240 / 90 | Pre-mineralisering |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Det er en rekke mindre og større gruver og skjerp oppe på Kløvereidnuten. Disse ligger på linje i NØ-SV retning fra toppen av nuten ned til Stigarmyr. Det er ca. 450 m fra ytterpunktene i feltet. Grunnen til at forekomstene ligger på linje er at de er alle tilknyttet en 10-20 m mektig gang med grovkornet pegmatitt. Smidiesynken Koordinat: UTM 451421, 6584874 sone 32 Denne gruva ligger på sørsiden av toppen ned mot ei større myr og består av en liten, vannfylt synk, ca 3x5 m i omriss. Tippvolumet er bare ca. 10 kbm. Mineralisering består av kobberkis tilknyttet kvartslinser i grovkornet granittisk pegmatitt. Pegmatitten inneholder opptil 3-4 cm store muskovittflak. Wismuthsynken Koordinat: UTM 451445, 6584900 sone 32 Denne gruva ligger i østsiden av toppen og består av en vannfylt synk som er ca. 4x4 m i omriss og er omgitt av meterhøye murer. Tipphaugen har et volum på ca. 50 kbm. Paalskaasgruben? Koordinat: UTM 451455, 6584924 sone 32 Det er to vannfylte små groper, begge om lag 4x3 m i omriss ca. 15 m vest for Storgruben. Dette kan være den såkalte Paalskaasgruben. Storgruben Koordinat: UTM 451484, 6584947 sone 32 Storgruben ligger på nordsiden av toppen av Kløvereidnuten. Gruva består av en ca. 40 m lang skjæring i sørvestlig retning (240 grader). Skjæringen er inntil 5-6 m dyp og mellom 2 og 8 m bred. Tipphaugene på nordsiden har et volum på ca. 2500 kbm. Mineralisering består av kobberkis i opptil 10-15 cm tykke kvartsganger, som dels er relativt uregelmessige. Kobber-kisen opptrer i form av store uregelmessige aggregater i kvartsårene. Ellers er det en noe uregel¬messig gang av granittpegmatitt med opptil 10-15 cm store muskovittflak i "bøker". Denne har retning 040 grader. Kvartsgangene med kobberkis er tydelig seinere enn pegmatittgangene og noe kobbermineralisering er også relatert til sprekkesoner med "slickensides". Stigarmyr, sør ¿ Dagskjæring og synk, Storsynken? Koordinat: UTM 451601, 6585059 sone 32 Gruva består av en 40 m lang, 3-5 m bred og inntil 4 m dyp skjæring i sørvestlig retning (240 grader). Det er en mindre, vannfylt synk midtveis langs skjæringen. Tippvolumet anslås til 550 kbm. Mineralisering er som i Storgruben og består av kobberkis i kvarts. Stigarmyr no.2, sør Koordinat: UTM 451631, 6585108 sone 32 Gruva består av en synk som er vannfylt. Det er svært lite å se. Tipphaugen har et volum på ca. 150 kbm. Stigarmyr no.1, sør Koordinat: UTM 451709, 6585181 sone 32 Denne gruva befinner seg midtveis nede i den bratte lia ned mot myra. Den består av en ca. 30 m lang dagskjæring som er inntil 5-6 m bred og over 10 m dyp innerst og lengst mot sørvest. Retningen på skjæringen er som de andre; mot SV (240 grader). Det er vanskelig å anslå størrelsen på tippen siden den ligger som en vifte nedover lia mot myra, men det er nok minst 1500 kbm. Innerst i skjæringen (lengst mot sørvest) er det en pegmatittgang som er 30-50 cm bred og har retning 060/80. Det er flere tynne kvartsganger med sulfider i den østlige delen av skjæringen som alle står vertikalt og har Ø-V strøk. Mineraliseringen består av kobberkis og en god del pyritt i form av uregelmessige aggregater i kvarts. Henholdsvis om lag 90 og 80 m mot NØ er det en mindre skjæring og en kort stoll på kartet til Tollerud (1943). Stollen fører inn til en kvartsgang som også er brutt på i skjæringen. Disse driftene er ikke befart. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Vogt, J.H.L. , 1886 |
| Norske ertsforekomster. III-IV |
| ;Alb. Cammermeyer;ARTIKKEL;Archiv for Mathematik og Naturvidenskab; No.10;s. 16-73 sider |
| Abstrakt: | |
| III: Om den Thelemark-Sæterdal'ske ertsformation IV: De sølvertsførende gange ved Svenningdalen (Vefsn) |
| Christiansen, A.; Mortenson P.; Wattne B. , 1911 |
| Rapport over Aamdals verk. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4112;26 sider |
| Abstrakt: | |
| I første del av rapporten (A.C. & B.W.) finnes beskrivelse av de ulike gruvene og andre eiendommer ved Åmdals Verk. Som bilag til dette er en liste med prøver og analyser og en oversikt over vannkraft ved verket. Andre del av rapporten (P.M.) gir en vurdering av verket etter befaring (1910). Konklusjonen er at med effektive arbeidsmetoder vil gruva kunne drives med overskudd. Siste del (B.W.) inneholder oversikt over eiendomsforhold, anlegg, beliggenhet og geologiske forhold ved Bandaksli gruver. En kort driftsberegning er også tatt med. |
| Wattne, B. , 1911 |
| The Bandaksli Copper deposits. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4110;10 sider |
| Abstrakt: | |
| Etter kort beskrivelse av området og geologiske forhold gis en detaljert plan med kostnadsoverslag for drift av forekomsten. (Samme rapport i fransk versjon: BA 1656.) |
| Mathiesen, C. O. , 1977 |
| Ang. kobberforekomstene ved Åmdals Verk. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/2A;28 sider |
| Abstrakt: | |
| Forekomstene ved Åmdals Verk, sølvførende kobbermineralisering knyttet til et ca. 1 650 m langt drag med kvartsganger i granitt, ga grunnlag for drift periodevis mellom 1690 og 1945 med en totalproduksjon av ca. 8 400 tonn Cu. Gjennomsnittlig kobbergehalt i utfordret gods lå på rundt 1 % i tidligere tider og 0,6-0,7 % i de siste driftsårene, men avtagende tendens mot dypet. Forekomstens gjenstående tonnasjer må ansees å være uten økonomisk betydning. |
| Smith, H. H. , 1911 |
| Report on the Bandaksli copper deposits, Telemarken, Norway. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2825;4 sider |
| Abstrakt: | |
| Forf. gir som konsulent en generell vurdering av forekomstene og driftsmetodene og konkluderer med at forekomsten er lovende. |
| C. H. ? , 1920 |
| Bandaksli kobbergruber. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2158;2 sider |
| Abstrakt: | |
| Kort beskrivelse av Bandaksli kobberkisforekomst (geologi, eiendoms- forhold, historie og produksjon i perioden 1906 - 15). |
| Tollerud, O.A. , 1943 |
| Kløvereidnuten grube. Geologisk oversiktskart 1:1 000 |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2282 |
| Østlyngen, K. , 1907 |
| Bandaksli. Plankart over malmsoner |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 7 |
| , 1958 |
| Bandaksli. Kartskisse over kobberforekomster 1:2 000 |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 5 |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| TE0167.01 | Tipprøve |
|
||||
| TE0167.02 | Tipprøve |
|
||||
| TE0167.03 | Tipprøve |
|
||||
| TE0167.04 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
| Faktaarket ble generert 26.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |