English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 4637 - 607 Stigedalen
	(Objekt Id: 18591) (Sist oppdatert: 17.01.2011)

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

I nedre del av Stigedalen er det lite brudd å se i fast fjell, men det er mye skrotmasser som antyder til dels store brudd i området. Det har foregått utskipning fra sjøkanten like nedenfor. Lengre oppe i Stigedalen finner vi et lite brudd på kløvlag med spor etter handkvernstein, og videre opp mer moderne drift på Vasskvernstein og uttak av plater/heller; sistnevnte kan trolig relateres til driften som ble utført av Mattias Stigedal. Vi har ikke sett direkte sprengningsspor her, men det ser ut til at blokker delvis ble tatt fra ur og delvis ble splittet som tykke plater fra fast fjell. Området er blant de mest "forstyrrete" bruddområder i Hyllestad, grunnet veibygging. Forskningspotensial: Trolig begrenset, siden massene er sterkt forstyrret. Formidlingspotensial: Begrenset, det er få steder man faktisk ser tydelige uttaksspor.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Emner og tomter etter handkvernstein i Stigedalen."

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Heldal, T.; Bloxham, E. , 2008

	Kartlegging og karakterisering av kvernsteinsbruddene i Hyllestad

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2007.079;120 s. sider

Abstrakt:

Kvernstein, Steinbrudd I løpet av en to-års periode har NGU kartlagt kvernsteinsbrudd i Hyllestad kommune. Bruddene er kartlagt og registrert i databaser ved hjelp av GPS, og hvert av dem er karakterisert på bakgrunn av geologiske trekk, brytningsmetoder, morfologi og størrelse. Til sammen er 367 steinbrudd og prøveuttak registrert, og disse dekker et område på totalt 0,14 kvadratkilometer. I tillegg er det registrert en rekke arkeologiske punkt. Bruddene er delt inn i undertyper avhengig av hva som er produsert i dem og hvilken teknikk som er brukt. Den tidligste driften i Hyllestad (frem til rundt 1100) omfattet i hovedsak hugging av emner til handkverner i grunne brudd, rett på bergflaten. Deretter ser vi tendenser til etablering av dypere, mer effektive brudd og mer produksjon av vasskvernstein. Trolig før 1600 var det slutt med hugging rett i fjell, og utover 1700-tallet tok sprenging helt over som uttaksteknikk. I flere brudd er det funnet spor etter uttak av steinkors og gravplater. I rapporten er kvernsteinsbruddene beskrevet også i en geologisk kontekst, der kvalitetsvariasjoner settes i sammenheng med produkter og brytningsteknikker.

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse