English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 4637 - 610 Kyrkjefjellet
(Objekt Id: 18594)
(Sist oppdatert: 17.01.2011)

Lokalisering
Fylke: Vestland Kommune: Hyllestad (4637)
Kart 1:50000: Risnesøyna (1117-2) Kart 1:250000: Florø
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 301515 m. Nord: 6787401 m.
Lengdegrad: 5.3090230 Breddegrad: 61.1706750
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kvernstein Ressursundertype: Glimmerskifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 09.jan.2008 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Myklebust, Kvernsteinsparken, Vassenden og Kyrkjefjellet Dette er samlet ett av de største driftsområdene, der vi har 73 bruddregistreringer og 5 enkeltuttak. I hele området finner vi spredte brudd med uttak av handkvernstein langs kløvlag; dette inkluderer små uttak opp mot Kyrkjefjellet. Med unntak av sistnevnte område har vi også et stort antall dype brudd med uttak av vasskvernstein, og vi antar at området var ett av de viktigste produksjonsområder når vasskvernen ble innført. I ett brudd ser vi tydelige uttak av store plater, trolig gravplater. Forskningspotensial: Det er flere store og godt bevarte brudd i området, særlig fra veien og oppover lien på Myklebust. Vi tror flere av disse store bruddene definerer tydelige driftsenheter der det bør være mulig å finne smier, arbeidsplasser og andre spor etter menneskene som arbeidet der. Bruddene på Kyrkjefjellet kan være blant de eldste i området. Formidlingspotensial: Kvernsteinsparken er selvsagt svært egnet for formidling, blant annet siden den definerer et "mikrokosmos" av kvernsteinslandskapet i Hyllestad. Rett over veien fra Kvernsteinsparken ligger et svært interessant brudd, blant annet med gravplate-produksjon. Bruddet vil kunne egne seg godt til å renskes og avdekkes noe. Oppover lien går det gamle bruddveier, og det er mulig å tilrettelegge disse som turstier, der flere store brudd passeres. Noen av disse kan med fordel tilrettelegges ved fjerning av vegetasjon. En tursti kan også fortsette oppover mot Kyrkjefjellet og gå videre over mot Sæsol

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Heldal, T.; Bloxham, E. , 2008
Kartlegging og karakterisering av kvernsteinsbruddene i Hyllestad
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2007.079;120 s. sider
Abstrakt:
Kvernstein, Steinbrudd I løpet av en to-års periode har NGU kartlagt kvernsteinsbrudd i Hyllestad kommune. Bruddene er kartlagt og registrert i databaser ved hjelp av GPS, og hvert av dem er karakterisert på bakgrunn av geologiske trekk, brytningsmetoder, morfologi og størrelse. Til sammen er 367 steinbrudd og prøveuttak registrert, og disse dekker et område på totalt 0,14 kvadratkilometer. I tillegg er det registrert en rekke arkeologiske punkt. Bruddene er delt inn i undertyper avhengig av hva som er produsert i dem og hvilken teknikk som er brukt. Den tidligste driften i Hyllestad (frem til rundt 1100) omfattet i hovedsak hugging av emner til handkverner i grunne brudd, rett på bergflaten. Deretter ser vi tendenser til etablering av dypere, mer effektive brudd og mer produksjon av vasskvernstein. Trolig før 1600 var det slutt med hugging rett i fjell, og utover 1700-tallet tok sprenging helt over som uttaksteknikk. I flere brudd er det funnet spor etter uttak av steinkors og gravplater. I rapporten er kvernsteinsbruddene beskrevet også i en geologisk kontekst, der kvalitetsvariasjoner settes i sammenheng med produkter og brytningsteknikker.


Faktaarket ble generert 21.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse