Norsk versjon
THE NATURAL STONE DATABASE
Occurence 4637 - 611 Myklebust
(Object Id: 18595)
(Last updated: 17.01.2011)

Location
County: Vestland Municipality: Hyllestad (4637)
Map 1:50000: Risnesøyna (1117-2) Map 1:250000: Florø
Coordinate system: EU89-UTM Zone 32
East: 301343 m. North: 6787007 m.
Longitude: 5.3062430 Latitude: 61.1670580
Show on map

Resource
Resource Type: Millstone Resource Subtype: Mica schist
Brickstone(Y/N): N
Importance
Raw material meaning: Little Importance (reg. 18.02.2015)
Historical: Yes , (Confirmed 09.jan.2008 by Leif Furuhaug)

Resources and production
Activity: Stone quarrying Reserves:
Operating method: Open pit mining Historical production:


Deposit rock
Lithology: Weathering colour:
Genesis: Form:
Main texture:
Main grain size: Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Information(s) in free text format
Description
Myklebust, Kvernsteinsparken, Vassenden og Kyrkjefjellet Dette er samlet ett av de største driftsområdene, der vi har 73 bruddregistreringer og 5 enkeltuttak. I hele området finner vi spredte brudd med uttak av handkvernstein langs kløvlag; dette inkluderer små uttak opp mot Kyrkjefjellet. Med unntak av sistnevnte område har vi også et stort antall dype brudd med uttak av vasskvernstein, og vi antar at området var ett av de viktigste produksjonsområder når vasskvernen ble innført. I ett brudd ser vi tydelige uttak av store plater, trolig gravplater. Forskningspotensial: Det er flere store og godt bevarte brudd i området, særlig fra veien og oppover lien på Myklebust. Vi tror flere av disse store bruddene definerer tydelige driftsenheter der det bør være mulig å finne smier, arbeidsplasser og andre spor etter menneskene som arbeidet der. Bruddene på Kyrkjefjellet kan være blant de eldste i området. Formidlingspotensial: Kvernsteinsparken er selvsagt svært egnet for formidling, blant annet siden den definerer et "mikrokosmos" av kvernsteinslandskapet i Hyllestad. Rett over veien fra Kvernsteinsparken ligger et svært interessant brudd, blant annet med gravplate-produksjon. Bruddet vil kunne egne seg godt til å renskes og avdekkes noe. Oppover lien går det gamle bruddveier, og det er mulig å tilrettelegge disse som turstier, der flere store brudd passeres. Noen av disse kan med fordel tilrettelegges ved fjerning av vegetasjon. En tursti kan også fortsette oppover mot Kyrkjefjellet og gå videre over mot Sæsol

Photo(s) from the Deposit area:
Photo no. 1 showing Landskap av brudd og skrothauger, nedre Myklebust."
Photo no. 2 showing Høy, hugget bruddvegg på øvre Myklebust."
Photo no. 3 showing Nedtrappet brudd på Myklebust."
Photo no. 4 showing Vasskvernsteins-emne på øvre Myklebust."
Photo no. 5 showing Lite handkvernsteins-brudd ved Kyrkjefjellet."
Photo no. 6 showing Eksempel på hugget vegg med horisontale skift, Myklebust."
Photo no. 7 showing Redskapsspor"

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Heldal, T.; Bloxham, E. , 2008
Kartlegging og karakterisering av kvernsteinsbruddene i Hyllestad
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2007.079;120 s. pages
Abstract:
Kvernstein, Steinbrudd I løpet av en to-års periode har NGU kartlagt kvernsteinsbrudd i Hyllestad kommune. Bruddene er kartlagt og registrert i databaser ved hjelp av GPS, og hvert av dem er karakterisert på bakgrunn av geologiske trekk, brytningsmetoder, morfologi og størrelse. Til sammen er 367 steinbrudd og prøveuttak registrert, og disse dekker et område på totalt 0,14 kvadratkilometer. I tillegg er det registrert en rekke arkeologiske punkt. Bruddene er delt inn i undertyper avhengig av hva som er produsert i dem og hvilken teknikk som er brukt. Den tidligste driften i Hyllestad (frem til rundt 1100) omfattet i hovedsak hugging av emner til handkverner i grunne brudd, rett på bergflaten. Deretter ser vi tendenser til etablering av dypere, mer effektive brudd og mer produksjon av vasskvernstein. Trolig før 1600 var det slutt med hugging rett i fjell, og utover 1700-tallet tok sprenging helt over som uttaksteknikk. I flere brudd er det funnet spor etter uttak av steinkors og gravplater. I rapporten er kvernsteinsbruddene beskrevet også i en geologisk kontekst, der kvalitetsvariasjoner settes i sammenheng med produkter og brytningsteknikker.


The fact sheet was created on 26.10.2021

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Geological Survey of Norway