English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 4637 - 618 Ytre Hatlem
(Objekt Id: 18602)
(Sist oppdatert: 17.01.2011)

Lokalisering
Fylke: Vestland Kommune: Hyllestad (4637)
Kart 1:50000: Risnesøyna (1117-2) Kart 1:250000: Florø
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 298222 m. Nord: 6792053 m.
Lengdegrad: 5.2429620 Breddegrad: 61.2106670
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kvernstein Ressursundertype: Glimmerskifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 09.jan.2008 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Her finner vi synlige brudd i og rundt en hage, der det er spor etter uttak av handkvernstein. Det er sannsynlig at det finnes flere brudd under dyrka mark ellers i området, da det blant annet er beskrevet at flere emner har kommet til syne under dyrking. Forskningspotensial: Begrenset, bruddene er stort sett forstyrret. Formidlingspotensia: Begrenset.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Heldal, T.; Bloxham, E. , 2008
Kartlegging og karakterisering av kvernsteinsbruddene i Hyllestad
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2007.079;120 s. sider
Abstrakt:
Kvernstein, Steinbrudd I løpet av en to-års periode har NGU kartlagt kvernsteinsbrudd i Hyllestad kommune. Bruddene er kartlagt og registrert i databaser ved hjelp av GPS, og hvert av dem er karakterisert på bakgrunn av geologiske trekk, brytningsmetoder, morfologi og størrelse. Til sammen er 367 steinbrudd og prøveuttak registrert, og disse dekker et område på totalt 0,14 kvadratkilometer. I tillegg er det registrert en rekke arkeologiske punkt. Bruddene er delt inn i undertyper avhengig av hva som er produsert i dem og hvilken teknikk som er brukt. Den tidligste driften i Hyllestad (frem til rundt 1100) omfattet i hovedsak hugging av emner til handkverner i grunne brudd, rett på bergflaten. Deretter ser vi tendenser til etablering av dypere, mer effektive brudd og mer produksjon av vasskvernstein. Trolig før 1600 var det slutt med hugging rett i fjell, og utover 1700-tallet tok sprenging helt over som uttaksteknikk. I flere brudd er det funnet spor etter uttak av steinkors og gravplater. I rapporten er kvernsteinsbruddene beskrevet også i en geologisk kontekst, der kvalitetsvariasjoner settes i sammenheng med produkter og brytningsteknikker.


Faktaarket ble generert 21.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse