English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 4637 - 621 Borsholmen
(Objekt Id: 18605)
(Sist oppdatert: 17.01.2011)

Lokalisering
Fylke: Vestland Kommune: Hyllestad (4637)
Kart 1:50000: Risnesøyna (1117-2) Kart 1:250000: Florø
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 289297 m. Nord: 6793847 m.
Lengdegrad: 5.0752270 Breddegrad: 61.2220330
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kvernstein Ressursundertype: Glimmerskifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 09.jan.2008 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Her finner vi flere uttak, vesentlig i store rasblokker. Kun handkvernsteinsemner er observert. Forskningspotensial: Begrenset – forstyrret av dyrket mark, men det kan være muligheter til å finne flere uttak i området. Formidlingspotensial: Begrenset.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Heldal, T.; Bloxham, E. , 2008
Kartlegging og karakterisering av kvernsteinsbruddene i Hyllestad
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2007.079;120 s. sider
Abstrakt:
Kvernstein, Steinbrudd I løpet av en to-års periode har NGU kartlagt kvernsteinsbrudd i Hyllestad kommune. Bruddene er kartlagt og registrert i databaser ved hjelp av GPS, og hvert av dem er karakterisert på bakgrunn av geologiske trekk, brytningsmetoder, morfologi og størrelse. Til sammen er 367 steinbrudd og prøveuttak registrert, og disse dekker et område på totalt 0,14 kvadratkilometer. I tillegg er det registrert en rekke arkeologiske punkt. Bruddene er delt inn i undertyper avhengig av hva som er produsert i dem og hvilken teknikk som er brukt. Den tidligste driften i Hyllestad (frem til rundt 1100) omfattet i hovedsak hugging av emner til handkverner i grunne brudd, rett på bergflaten. Deretter ser vi tendenser til etablering av dypere, mer effektive brudd og mer produksjon av vasskvernstein. Trolig før 1600 var det slutt med hugging rett i fjell, og utover 1700-tallet tok sprenging helt over som uttaksteknikk. I flere brudd er det funnet spor etter uttak av steinkors og gravplater. I rapporten er kvernsteinsbruddene beskrevet også i en geologisk kontekst, der kvalitetsvariasjoner settes i sammenheng med produkter og brytningsteknikker.


Faktaarket ble generert 18.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse