English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 4637 - 625 Øynasanden | |||||
(Objekt Id: 18609) (Sist oppdatert: 17.01.2011) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Vestland | Kommune: | Hyllestad (4637) |
Kart 1:50000: | Risnesøyna (1117-2) | Kart 1:250000: | Florø |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 297089 m. | Nord: | 6792714 m. |
Lengdegrad: | 5.2212080 | Breddegrad: | 61.2160020 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Kvernstein | Ressursundertype: | Glimmerskifer | |
Murestein(Y/N): | N |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Ja , (Stadfestet 10.jan.2008 av Leif Furuhaug) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Forekomstbergart |
Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Her har vi kun registrert ett enkeltuttak og ett vasskvernsteinsemne. Forskningspotensial: Begrenset. Formidlingspotensial: Begrenset. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Heldal, T.; Bloxham, E. , 2008 |
Kartlegging og karakterisering av kvernsteinsbruddene i Hyllestad |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2007.079;120 s. sider |
Abstrakt: | |
Kvernstein, Steinbrudd I løpet av en to-års periode har NGU kartlagt kvernsteinsbrudd i Hyllestad kommune. Bruddene er kartlagt og registrert i databaser ved hjelp av GPS, og hvert av dem er karakterisert på bakgrunn av geologiske trekk, brytningsmetoder, morfologi og størrelse. Til sammen er 367 steinbrudd og prøveuttak registrert, og disse dekker et område på totalt 0,14 kvadratkilometer. I tillegg er det registrert en rekke arkeologiske punkt. Bruddene er delt inn i undertyper avhengig av hva som er produsert i dem og hvilken teknikk som er brukt. Den tidligste driften i Hyllestad (frem til rundt 1100) omfattet i hovedsak hugging av emner til handkverner i grunne brudd, rett på bergflaten. Deretter ser vi tendenser til etablering av dypere, mer effektive brudd og mer produksjon av vasskvernstein. Trolig før 1600 var det slutt med hugging rett i fjell, og utover 1700-tallet tok sprenging helt over som uttaksteknikk. I flere brudd er det funnet spor etter uttak av steinkors og gravplater. I rapporten er kvernsteinsbruddene beskrevet også i en geologisk kontekst, der kvalitetsvariasjoner settes i sammenheng med produkter og brytningsteknikker. |
Faktaarket ble generert 28.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |