English version
MALMDATABASEN
 3813 - 046 Bamble Nikkelgruver
(Objekt Id: 18912)
(Sist oppdatert: 08.04.2008)
Tilhører provinsen: Bamble Nikkelgruver

Lokalisering
Fylke: Vestfold og Telemark Kommune: Bamble (3813)
Kart 1:50000: Kilebygd (1713-3) Kart 1:250000: Skien
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 531296 m. Nord: 6543551 m.
Lengdegrad: 9.5452130 Breddegrad: 59.0302770
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Ressursundertype: Nikkel
Element(er): Ni Cu Co
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon: 2 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Ni 1.5 % 10.04.2008

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1875 - 1877 Regulær drift Selskap/Institusjon:Johan Dahll
Bamble Nikkelgruber

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Genese: Ortomagmatisk Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Bamblekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Gabbro noritt Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbronoritt

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
I Skaugenfeltet er det kjent en mindre gruve og tre skjerp. Disse ligger alle på Heivassåsen øst for gårdene Skaugen (eller Skogen), mellom Bamblevann og Flåte. Gruva består av to synker, hvorav den sørligste er den mest betydelige. Den skal være ca. 25 m dyp og ha orter mot sør og nord i bunnen. Om lag 7 meter mot nordvest er en mindre synk. Det mellomliggende partiet er sterkt rustet og forvitret. Lengden på mineraliseringene oppgis til ca. 20 meter, og smalne av mot dypet. Gruva ble drevet av Johan Dahll i 1875 til 1877, og skal ha produsert ca. 2000 t malm med ca. 1.5 % Ni. Forekomsten ligger helt innesluttet i grovkornet gabbro (Skogen-gabbroen). Det nordligste skjerpet i feltet er kjent som Næste skjerp. Det befinner seg 450 meter NNV for Skaugen gruve. I kanten av lia er det inndrevet en dagstrosse med en liten synk. Skjerpet ble drevet av Johan Dahll, samtidig med driften på Skaugen gruve. Bergarten er gabbro, men med innslag av gneiss. Ca. 300 m SØ for Skaugen gruve er det en liten synk med litt magnetkis og svovelkis i gabbro. Driften skal være utført av en ved navn Esmarch, hjemmehørende i Brevik. Det såkalte Skaugen skjerp ligger ca. 250 m NØ for Skaugen gruve. Her er det neddrevet en liten synk, kanskje 4 meter dyp. Dette arbeidet var utført av Esmarch fra Brevik. Det er litt magnetkis å finne i skjerpet. Bergarten er også her gabbro.
Historikk
Nikkelfeltene i Bamble Det finnes en rekke forekomster av nikkelholdig sulfidmalm i Bamble. Disse er tilknyttet kropper med mafiske intrusiver. Det var anlagt flere gruver på disse forekomstene: Meinkjær, Bamble, Nysten, Vissestad, Øvre og Nedre Hansås og Skaugen. Den første driften foregikk i perioden 1859-1884 under navnet Bamble Nikkelverk, med den viktigste driften på Meinkjær. I alt ble det da produsert 37000 tonn skeidet malm med ca. 1.1% nikkel og 0.5% kobber, hvorav 2/3 var fra Meinkjær og 1/4 fra Nysten i den tiden. Nikkelverket ble nedlagt i 1885 på grunn av lave priser på nikkel. Ny drift ble igangsatt igjen fra 1916 til 1919, nå under navnet A/S Bamle Nikkelkompani. I denne perioden ble det produsert ca. 18 000 tonn smeltemalm fra 73 000 tonn uttatt masse fra de tre gruvene Nysten, Vissestad og Meinkjær. Ved feltene i Hansås og Skaugen ble det kun gjort mindre geologiske undersøkelser. Av malmen ble 66 % produsert fra Nysten, 31 % fra Meinkjær og kun 3 % fra Vissestad. Nesten all malmen i denne perioden ble produsert i 1917. Smelteverket lå på det som heter Prisgrunn øst for Brevikstranda. Det var taubane mellom Meinkjær og Nysten til smelteverket. Smeltehytta var i drift inntil 1919. I 1918 ble det installert en elektrisk ovn som var i drift fra mars til juli 1919. Det ble da smeltet 1227 tonn nikkel-kobber malm som lå i opplag. Av dette ble det utvunnet 10 500 kg nikkel-kobber matte med 52.9% Ni og 25.3% Cu. I 1919 var det ikke drift, men ble det gjort oppfaringsarbeider og diamantboringer i Meinkjær, Nysten og Vissestad. Det ble ikke påvist nye drivbare ressurser ved noen av feltene og gruvedriften ble derfor nedlagt i 1920. Norsk Hydro overtok mutinger fra Staten i 1968, og gjorde geofysiske undersøkelser over forekomstene. De geofysiske målingene innbefattet magnetiske og slingram bakkemålinger og motstandsmålinger (resistivitet) med helikopter. Målingene gav ikke noen indikasjoner på større forekomster på grunt dyp (inntil 30 m). Det ble heller ikke funnet nye forekomster. Det ble ikke utført mer dyptgående målinger. I 1973 oppgav Hydro feltene. Gode priser på nikkel har ført til fornyet interesse for nikkel i Bamble og store deler av området ble mutet av Sulfidmalm AS i 2004 og 2005. NGU fløy geofysikk over Bamble og Arendal på oppdrag for selskapene Blackstone og Sulfidmalm i 2006. Det ble videre utført diamantboringer på Meinkjær, Vissestad og Nysten i 2007 av Blackstone. Blackstone har tatt prøver fra de forskjellige forekomstene og har gehalter opp til 5.05% Ni og 0.15% Co i Vissestad, 1.95% Ni, 0.43% Cu, 0.17% Co i Nysten og 2.88% Ni, 0.08% Cu, 0.12% Co, 0.06 g/t Pt og 0.20 g/t Pd i Meinkjær.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vogt, J.H.L. , 1917
A/S Bamble Nikkelkompani.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4497;29 sider
Abstrakt:
Rapporten har følgende inndeling: Geologisk orientation. Om noritfelterne og om malmens optræden i samme. Om nikkelprocenten i den rene kis (samt i skjærstenen og i bessemerstenen). Om produktionen i tidligere dage, 1859 - 84. Produktion av malm i den senere tid (des. 1916 - juli 1917). Malmens gjennomsnitlige nikkelindhold netto. Om "oplagsmalmen". Antal arbeidere. Nysten grube. Vissestad. Meinkjær grube. Geologisk bemerkning. Oversigt. Fem kart- og profilbilag er referert til.

Rosenlund, A. L. , 1917
Bamble nikkelgruber.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4042 B;5 sider
Abstrakt:
Norsk utgave. Det foreligger to versjoner av rapporten: Norsk (Bergarkiv nr. 4042 B) og engelsk (Bergarkiv nr. 4042 A). Den omhandler historikk, malmmengder produsert, gehalter og malmarealer for følgende nikkelgruver og skjerp i Bamle: Bamle grube, Nystein storgrube, Meinkjær grube, Lille Meinkjær og Vissestad grube, øvre og nedre, Hanseås grube, Skogen grube og skjerp. Rapporten konkluderer med at det samlede gabbroareal i feltet er meget lite, maksimum 9000 kvadrat meter. Rapportens siste side gir opplysninger tatt fra avisutklipp om Bamlekompaniet.

Bamble grube. Planskisse over Skaugen grubefelt 1:5 000
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1941

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TE0251.01 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Samleprøve med massiv/semimassiv pyritt-magnetkis, noe kobberkis
Antall registrerte elementanalyser = 1
TE0251.02 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Rik pyrittimpregnasjon i gabbro
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Vestfold og Telemark Kommune: Bamble (3813)
Kart 1:50000: Langesund (1712-1) Kart 1:250000: Arendal
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 534100 m. Nord: 6539141 m.
Lengdegrad: 9.5933850 Breddegrad: 58.9904680
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Ressursundertype: Nikkel
Element(er): Ni Cu Co
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon: 20,7 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Cu 0,44 % 10.04.2008
Ni 1,15 % 10.04.2008

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1859 - 1884 Regulær drift Selskap/Institusjon:Bamble Nikkelverk
1916 - 1919 Regulær drift Selskap/Institusjon:A/S Bamble Nikkelkompani
1960 - 1960 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1969 - 1973 Geofysikk Selskap/Institusjon:Norsk Hydro
1976 - 1976 Befaring Selskap/Institusjon:NGU
2006 - 2006 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
2007 - 2007 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Blackstone Ventures inc.
18 borhull i 2007

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Genese: Ortomagmatisk Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Bamblekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Amfibolittisk gneiss Intrusiv
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Gabbro noritt Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbronoritt

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Nysten var det viktigste gruvefeltet til A/S Bamle Nikkelkompani som var i drift i perioden 1916-1919. Det ble da tatt ut vel 43 000 tonn stein fra gruvene, hvorav ca, 26 500 tonn var malmholdig. Av dette ble det skeidet ut 17 000 tonn malm, hvorav 11 700 tonn ble smeltet. I driftsperioden til Bamble Nikkelverk som var i virksomhet fra 1859 til 1884 ble det produsert ca. 9 000 tonn malm i Nysten. Totalt er det altså produsert 20 700 tonn malm fra Nysten. Nysten gruvefelt innbefatter den gruva som i den eldste driftsperioden var kjent som Bamle grube. Denne lå et godt stykke øst for Nysten grube, men de to ble forbundet under driften i 1916-1919. Mellom de to ble det drevet en ca. 40 m lang, opptil 20 m dyp og 3-4 m bred dagstrosse i vestlig retning. I utgående i øst skal det ha vært en synk, men som ble overdekket av stein fra strossedriften. En annen vannfylt synk skal også finnes noen meter øst for denne driften igjen. Det oppgies at den kan ha vært 6-7 m dyp. Selve Nysten grube bestod etter den gamle drift av en dagstrosse i østlig retning med en ca. 25 m dyp synk i vestenden. En ort skal være drevet mot øst fra bunnen av synken. Ved driften i 1916-1919 ble det drevet inn en stoll, og videre en vertikalsjakt til rundt 100 meters dyp. Det ble i løpet av disse siste år utstrosset rundt 11 500 kbm stein, derav 1195 m i form av stoller, orter og synker. Mineraliseringen i Nysten ligger langs den sørlige kontakten mellom en kropp av gabbro/noritt og amfibolittisk gneiss. Denne gabbrokroppen kan følges over lengde av ca. 150 m og har en bredde på ca. 25 meter. Kontakten og mineraliseringen har et svært uregelmessig forløp. Mineraliseringen består vesentlig av magnetkis og kobberkis.
Historikk
Nikkelfeltene i Bamble Det finnes en rekke forekomster av nikkelholdig sulfidmalm i Bamble. Disse er tilknyttet kropper med mafiske intrusiver. Det var anlagt flere gruver på disse forekomstene: Meinkjær, Bamble, Nysten, Vissestad, Øvre og Nedre Hansås og Skaugen. Den første driften foregikk i perioden 1859-1884 under navnet Bamble Nikkelverk, med den viktigste driften på Meinkjær. I alt ble det da produsert 37000 tonn skeidet malm med ca. 1.1% nikkel og 0.5% kobber, hvorav 2/3 var fra Meinkjær og 1/4 fra Nysten i den tiden. Nikkelverket ble nedlagt i 1885 på grunn av lave priser på nikkel. Ny drift ble igangsatt igjen fra 1916 til 1919, nå under navnet A/S Bamle Nikkelkompani. I denne perioden ble det produsert ca. 18 000 tonn smeltemalm fra 73 000 tonn uttatt masse fra de tre gruvene Nysten, Vissestad og Meinkjær. Ved feltene i Hansås og Skaugen ble det kun gjort mindre geologiske undersøkelser. Av malmen ble 66 % produsert fra Nysten, 31 % fra Meinkjær og kun 3 % fra Vissestad. Nesten all malmen i denne perioden ble produsert i 1917. Smelteverket lå på det som heter Prisgrunn øst for Brevikstranda. Det var taubane mellom Meinkjær og Nysten til smelteverket. Smeltehytta var i drift inntil 1919. I 1918 ble det installert en elektrisk ovn som var i drift fra mars til juli 1919. Det ble da smeltet 1227 tonn nikkel-kobber malm som lå i opplag. Av dette ble det utvunnet 10 500 kg nikkel-kobber matte med 52.9% Ni og 25.3% Cu. I 1919 var det ikke drift, men ble det gjort oppfaringsarbeider og diamantboringer i Meinkjær, Nysten og Vissestad. Det ble ikke påvist nye drivbare ressurser ved noen av feltene og gruvedriften ble derfor nedlagt i 1920. Norsk Hydro overtok mutinger fra Staten i 1968, og gjorde geofysiske undersøkelser over forekomstene. De geofysiske målingene innbefattet magnetiske og slingram bakkemålinger og motstandsmålinger (resistivitet) med helikopter. Målingene gav ikke noen indikasjoner på større forekomster på grunt dyp (inntil 30 m). Det ble heller ikke funnet nye forekomster. Det ble ikke utført mer dyptgående målinger. I 1973 oppgav Hydro feltene. Gode priser på nikkel har ført til fornyet interesse for nikkel i Bamble og store deler av området ble mutet av Sulfidmalm AS i 2004 og 2005. NGU fløy geofysikk over Bamble og Arendal på oppdrag for selskapene Blackstone og Sulfidmalm i 2006. Det ble videre utført diamantboringer på Meinkjær, Vissestad og Nysten i 2007 av Blackstone. Blackstone har tatt prøver fra de forskjellige forekomstene og har gehalter opp til 5.05% Ni og 0.15% Co i Vissestad, 1.95% Ni, 0.43% Cu, 0.17% Co i Nysten og 2.88% Ni, 0.08% Cu, 0.12% Co, 0.06 g/t Pt og 0.20 g/t Pd i Meinkjær.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Rosenlund, A. L. , 1917
Bamble nikkelgruber.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4042 B;5 sider
Abstrakt:
Norsk utgave. Det foreligger to versjoner av rapporten: Norsk (Bergarkiv nr. 4042 B) og engelsk (Bergarkiv nr. 4042 A). Den omhandler historikk, malmmengder produsert, gehalter og malmarealer for følgende nikkelgruver og skjerp i Bamle: Bamle grube, Nystein storgrube, Meinkjær grube, Lille Meinkjær og Vissestad grube, øvre og nedre, Hanseås grube, Skogen grube og skjerp. Rapporten konkluderer med at det samlede gabbroareal i feltet er meget lite, maksimum 9000 kvadrat meter. Rapportens siste side gir opplysninger tatt fra avisutklipp om Bamlekompaniet.

Vogt, J.H.L. , 1917
A/S Bamble Nikkelkompani.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4497;29 sider
Abstrakt:
Rapporten har følgende inndeling: Geologisk orientation. Om noritfelterne og om malmens optræden i samme. Om nikkelprocenten i den rene kis (samt i skjærstenen og i bessemerstenen). Om produktionen i tidligere dage, 1859 - 84. Produktion av malm i den senere tid (des. 1916 - juli 1917). Malmens gjennomsnitlige nikkelindhold netto. Om "oplagsmalmen". Antal arbeidere. Nysten grube. Vissestad. Meinkjær grube. Geologisk bemerkning. Oversigt. Fem kart- og profilbilag er referert til.

, 1927
Bamble nikkelverk.
;Norges geologiske undersøkelse;OFFENTLIG PUBLIKASJON; RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6630;15 sider
Abstrakt:
Dokumentet består av bergmesterberetningene for årene 1880-1885 og 1915-1927 fra annalene " Norges bergverksdrift". A/S Bamle Nikkelkompani innstilte drift 21.2.1920. Likvidasjon av selskapet begynte i 1922 og endte i 1927. Forekomstnr.: 10552.

Bugge, Arne , 1920
II. Nikkelgruber i Bamble
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.87;14 sider
Abstrakt:
In the present paper the author treats the geology of some deposits of nickelferous pyrrhotite in archean west of the Oslofjord in southern Norway. The deposits, which have been known for a long time, and have been subject to considerable mining operations, are situated shortly west of the fault, which separates the archean region in the west from the unmetamorphosed palaeozoic sedimentary and eruptive rocks of the "Oslo field" in the east. The archean rocks of the district have not up to the present time been adequately mapped or investigated, and the map accompanying this paper is the first result of a detailed mapping in the district. The region is considered to belong to the northern extremity of the so-called "Bamble formation", a complex of archean rocks, which has long ago been given this separate name on account of its containing unquestionable sedimentary rocks, such as quartzite, cordierite- and silimanite gneisses.

Bugge, Arne , 1936
Ang. værdien av nikkelmalmen ved Nystein og Vissestad.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4498;1 sider
Abstrakt:
Dokumentet er et brev adressert Arthur Gurholt & Co., Oslo, og som omhandler verdien av nikkelmalmen ved Nystein og Vissestad i Bamble. Forekomstnr. forts.: 10552.

Mathiesen, C. O. , 1977
Ang. nikkelforekomstene i Bamble.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/6A;14 sider
Abstrakt:
I Bamble kommune finnes mange gamle gruber og skjerp på massiv Ni- og Cu- førende magnetkismalm tilknyttet små norittinstrusjoner og situerte i tektoniskinfluerte partier av grensene mellom disse og sidefjellet. Drift ffant sted mellom 1859 og 1884 og igjen mellom 1916 og 1920, med ent total- produksjon av ca. 55 000 tonn skeidet malm med rundt 1,1 % Ni og 0,5 % Cu. De viktigste forekomster var Meinkjær og Nysten, tilknyttet intrusjoner 3- 4 000 m2 i areal. De øvrige er langt mindre, likeså de tilhørende intrusjoner. I 1968 fikk Norsk Hydro A/S håndgivelse på Statens 43 mutinger i kommunen. Deres undersøkelser resulterte i en negativ vurdering av feltets malmpotensial og avtalen gikk ut i 1973. Feltet ble befart og vurdert av USB i 1976. Som tidligere påpekt av Vogt (1905), kan så små intrusjoner neppe gi opphav til større malmforekomster, og lite taler for at forholdene endrer seg vesentlig med dyp. Selve noritten fører bare svak sulfiddisseminasjon. Dessuten ville et konsentrat av malmen ikke føre stort over 3 % Ni og ha dårlig salgsverdi i dag. Videre under- søkelse av Statens rettigheter i feltet anbefales ikke.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TE0252.01 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Rik kobberkis-magnetkis impregnasjon i amfiboldominert matriks
Antall registrerte elementanalyser = 1
TE0252.02 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Rik kobberkis-magnetkis impregnasjon i amfiboldominert matriks
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Vestfold og Telemark Kommune: Bamble (3813)
Kart 1:50000: Langesund (1712-1) Kart 1:250000: Arendal
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 534352 m. Nord: 6539419 m.
Lengdegrad: 9.5978050 Breddegrad: 58.9929360
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Ressursundertype: Nikkel
Element(er): Ni Co
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1875 - 1876 Regulær drift Selskap/Institusjon:Johan Dahll
Bamble Nikkelverk

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Genese: Ortomagmatisk Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Bamblekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Amfibolittisk gneiss Intrusiv
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Gabbro noritt Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbronoritt

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Hansås gruve ligger ca. 400 m nord for Nysten gruvefelt, i lia ned mot Nysteintjernet. Forekomsten ligger langs kontakten mellom gabbro og amfibolittisk gneiss. Gruva består av en 8-10 m dyp synk med et gjennomslag til dagen mot syd 4-5 meter lavere. Gruva ble drevet av Johan Dahll i 1875-1876 under ledelse av stiger Chr. Næss. 30 meter mot vest fra dagåpningen er det et skjerp. Dette består av en dagstrosse med NV-SØ strøk som er drevet i gabbro. Det skal være tatt ut et lite part i med rik Ni-malm (4 %) fra dette skjerpet som var i drift i 1884.
Historikk
Nikkelfeltene i Bamble Det finnes en rekke forekomster av nikkelholdig sulfidmalm i Bamble. Disse er tilknyttet kropper med mafiske intrusiver. Det var anlagt flere gruver på disse forekomstene: Meinkjær, Bamble, Nysten, Vissestad, Øvre og Nedre Hansås og Skaugen. Den første driften foregikk i perioden 1859-1884 under navnet Bamble Nikkelverk, med den viktigste driften på Meinkjær. I alt ble det da produsert 37000 tonn skeidet malm med ca. 1.1% nikkel og 0.5% kobber, hvorav 2/3 var fra Meinkjær og 1/4 fra Nysten i den tiden. Nikkelverket ble nedlagt i 1885 på grunn av lave priser på nikkel. Ny drift ble igangsatt igjen fra 1916 til 1919, nå under navnet A/S Bamle Nikkelkompani. I denne perioden ble det produsert ca. 18 000 tonn smeltemalm fra 73 000 tonn uttatt masse fra de tre gruvene Nysten, Vissestad og Meinkjær. Ved feltene i Hansås og Skaugen ble det kun gjort mindre geologiske undersøkelser. Av malmen ble 66 % produsert fra Nysten, 31 % fra Meinkjær og kun 3 % fra Vissestad. Nesten all malmen i denne perioden ble produsert i 1917. Smelteverket lå på det som heter Prisgrunn øst for Brevikstranda. Det var taubane mellom Meinkjær og Nysten til smelteverket. Smeltehytta var i drift inntil 1919. I 1918 ble det installert en elektrisk ovn som var i drift fra mars til juli 1919. Det ble da smeltet 1227 tonn nikkel-kobber malm som lå i opplag. Av dette ble det utvunnet 10 500 kg nikkel-kobber matte med 52.9% Ni og 25.3% Cu. I 1919 var det ikke drift, men ble det gjort oppfaringsarbeider og diamantboringer i Meinkjær, Nysten og Vissestad. Det ble ikke påvist nye drivbare ressurser ved noen av feltene og gruvedriften ble derfor nedlagt i 1920. Norsk Hydro overtok mutinger fra Staten i 1968, og gjorde geofysiske undersøkelser over forekomstene. De geofysiske målingene innbefattet magnetiske og slingram bakkemålinger og motstandsmålinger (resistivitet) med helikopter. Målingene gav ikke noen indikasjoner på større forekomster på grunt dyp (inntil 30 m). Det ble heller ikke funnet nye forekomster. Det ble ikke utført mer dyptgående målinger. I 1973 oppgav Hydro feltene. Gode priser på nikkel har ført til fornyet interesse for nikkel i Bamble og store deler av området ble mutet av Sulfidmalm AS i 2004 og 2005. NGU fløy geofysikk over Bamble og Arendal på oppdrag for selskapene Blackstone og Sulfidmalm i 2006. Det ble videre utført diamantboringer på Meinkjær, Vissestad og Nysten i 2007 av Blackstone. Blackstone har tatt prøver fra de forskjellige forekomstene og har gehalter opp til 5.05% Ni og 0.15% Co i Vissestad, 1.95% Ni, 0.43% Cu, 0.17% Co i Nysten og 2.88% Ni, 0.08% Cu, 0.12% Co, 0.06 g/t Pt og 0.20 g/t Pd i Meinkjær.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Rosenlund, A. L. , 1917
Bamble nikkelgruber.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4042 B;5 sider
Abstrakt:
Norsk utgave. Det foreligger to versjoner av rapporten: Norsk (Bergarkiv nr. 4042 B) og engelsk (Bergarkiv nr. 4042 A). Den omhandler historikk, malmmengder produsert, gehalter og malmarealer for følgende nikkelgruver og skjerp i Bamle: Bamle grube, Nystein storgrube, Meinkjær grube, Lille Meinkjær og Vissestad grube, øvre og nedre, Hanseås grube, Skogen grube og skjerp. Rapporten konkluderer med at det samlede gabbroareal i feltet er meget lite, maksimum 9000 kvadrat meter. Rapportens siste side gir opplysninger tatt fra avisutklipp om Bamlekompaniet.

, 1927
Bamble nikkelverk.
;Norges geologiske undersøkelse;OFFENTLIG PUBLIKASJON; RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6630;15 sider
Abstrakt:
Dokumentet består av bergmesterberetningene for årene 1880-1885 og 1915-1927 fra annalene " Norges bergverksdrift". A/S Bamle Nikkelkompani innstilte drift 21.2.1920. Likvidasjon av selskapet begynte i 1922 og endte i 1927. Forekomstnr.: 10552.

Vogt, J.H.L. , 1917
A/S Bamble Nikkelkompani.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4497;29 sider
Abstrakt:
Rapporten har følgende inndeling: Geologisk orientation. Om noritfelterne og om malmens optræden i samme. Om nikkelprocenten i den rene kis (samt i skjærstenen og i bessemerstenen). Om produktionen i tidligere dage, 1859 - 84. Produktion av malm i den senere tid (des. 1916 - juli 1917). Malmens gjennomsnitlige nikkelindhold netto. Om "oplagsmalmen". Antal arbeidere. Nysten grube. Vissestad. Meinkjær grube. Geologisk bemerkning. Oversigt. Fem kart- og profilbilag er referert til.

Bugge, Arne , 1920
II. Nikkelgruber i Bamble
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.87;14 sider
Abstrakt:
In the present paper the author treats the geology of some deposits of nickelferous pyrrhotite in archean west of the Oslofjord in southern Norway. The deposits, which have been known for a long time, and have been subject to considerable mining operations, are situated shortly west of the fault, which separates the archean region in the west from the unmetamorphosed palaeozoic sedimentary and eruptive rocks of the "Oslo field" in the east. The archean rocks of the district have not up to the present time been adequately mapped or investigated, and the map accompanying this paper is the first result of a detailed mapping in the district. The region is considered to belong to the northern extremity of the so-called "Bamble formation", a complex of archean rocks, which has long ago been given this separate name on account of its containing unquestionable sedimentary rocks, such as quartzite, cordierite- and silimanite gneisses.

Mathiesen, C. O. , 1977
Ang. nikkelforekomstene i Bamble.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/6A;14 sider
Abstrakt:
I Bamble kommune finnes mange gamle gruber og skjerp på massiv Ni- og Cu- førende magnetkismalm tilknyttet små norittinstrusjoner og situerte i tektoniskinfluerte partier av grensene mellom disse og sidefjellet. Drift ffant sted mellom 1859 og 1884 og igjen mellom 1916 og 1920, med ent total- produksjon av ca. 55 000 tonn skeidet malm med rundt 1,1 % Ni og 0,5 % Cu. De viktigste forekomster var Meinkjær og Nysten, tilknyttet intrusjoner 3- 4 000 m2 i areal. De øvrige er langt mindre, likeså de tilhørende intrusjoner. I 1968 fikk Norsk Hydro A/S håndgivelse på Statens 43 mutinger i kommunen. Deres undersøkelser resulterte i en negativ vurdering av feltets malmpotensial og avtalen gikk ut i 1973. Feltet ble befart og vurdert av USB i 1976. Som tidligere påpekt av Vogt (1905), kan så små intrusjoner neppe gi opphav til større malmforekomster, og lite taler for at forholdene endrer seg vesentlig med dyp. Selve noritten fører bare svak sulfiddisseminasjon. Dessuten ville et konsentrat av malmen ikke føre stort over 3 % Ni og ha dårlig salgsverdi i dag. Videre under- søkelse av Statens rettigheter i feltet anbefales ikke.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TE0253.01 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Rik pyritt-impregnasjon i amfibolmatriks, samleprøve
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Vestfold og Telemark Kommune: Bamble (3813)
Kart 1:50000: Kragerø (1712-4) Kart 1:250000: Arendal
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 533772 m. Nord: 6538818 m.
Lengdegrad: 9.5876200 Breddegrad: 58.9875850
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Ressursundertype: Nikkel
Element(er): Ni Cu Co
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon: 3 tusen tonn


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1859 - 1884 Regulær drift Selskap/Institusjon:Bamble Nikkelverk
1916 - 1919 Regulær drift Selskap/Institusjon:A/S Bamle Nikkelkompani
2007 - 2007 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Blackstone Ventures inc.
10 borhull i 2007

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Genese: Ortomagmatisk Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Bamblekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Amfibolitt Intrusiv
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Gabbro noritt Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbronoritt

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Vissestad gruve ligger om lag 670 m SV for Nysten gruve (TE 0252). Gruva består av to drifter, kalt Øvre og Nedre Vissestad. Den øvre driften bestod av en synk, mens den nedre er en dagskjæring og med dypere strosser på tre etasjer – 25 m, 37 m og 49 m under dagen. I driften under Bamble Nikkelverk i perioden 1859 til 1884 ble det produsert 2 500 tonn malm, mens produksjonen under A/S Bamle Nikkelkompani i 1916-1919 ble produsert 466 tonn smeltemalm. Den totale produksjonen fra Vissestad gruver er altså knapt 3 000 tonn. Totalt ble det i den siste driftsperioden tatt ut ca. 8 400 tonn stein, hvorav knapt 3 500 tonn var malmholdig. Av dette ble 2 018 tonn skeidet, som altså gav kun 466 tonn smeltemalm. Den nedre gruva har vært den viktige i Vissestad i begge driftsperiodene. En kropp av gabbro/noritt ligger i åssiden nordvest for gruva, hvor den kan følges over en lengde på ca. 40 meter. Bredden er minst 30 meter. Forekomsten ligger langs kontakten mellom gabbrokroppen og amfibolitt på sørsiden. Det er imidlertid også noe malm inne i gabbroen i forbindelse med granittiske pegmatittganger. Den eldste delen av driften lå på grensen mellom de to bergartene med nesten vertikalt fall (85 grader mot sørøst med stupning 70 grader mot sørvest). Driften var kontinuerlig fra dagen ned til 53 meters dyp med en horisontal lengde på ca. 20 m nær dagen til ca. 15 m i bunnen. Bredden på driften var 2-4 meter, i gjennomsnitt kanskje 2.5-3 meter. Etter den gamle driften stod det fremdeles malm igjen i bunnen av gruva. Driften i perioden 1916-19, bestod i stor grad å finne fortsettelse av de kjente mineraliseringene, både ved ort- og synkdrift, men også ved diamantboringer. En del gode skjæringer ble funnet, blant annet på 70 meters dyp, hvor man skar over en sone med 2 m bred og minst 14 m lang mineralisering, som ble karakterisert som god malm. Det ble imidlertid ikke funnet nok sammenheng i mineraliseringene til drift, og når heller ikke Meinkjær og Nysten gav malm av betydning ble driften oppgitt.
Historikk
Nikkelfeltene i Bamble Det finnes en rekke forekomster av nikkelholdig sulfidmalm i Bamble. Disse er tilknyttet kropper med mafiske intrusiver. Det var anlagt flere gruver på disse forekomstene: Meinkjær, Bamble, Nysten, Vissestad, Øvre og Nedre Hansås og Skaugen. Den første driften foregikk i perioden 1859-1884 under navnet Bamble Nikkelverk, med den viktigste driften på Meinkjær. I alt ble det da produsert 37000 tonn skeidet malm med ca. 1.1% nikkel og 0.5% kobber, hvorav 2/3 var fra Meinkjær og 1/4 fra Nysten i den tiden. Nikkelverket ble nedlagt i 1885 på grunn av lave priser på nikkel. Ny drift ble igangsatt igjen fra 1916 til 1919, nå under navnet A/S Bamle Nikkelkompani. I denne perioden ble det produsert ca. 18 000 tonn smeltemalm fra 73 000 tonn uttatt masse fra de tre gruvene Nysten, Vissestad og Meinkjær. Ved feltene i Hansås og Skaugen ble det kun gjort mindre geologiske undersøkelser. Av malmen ble 66 % produsert fra Nysten, 31 % fra Meinkjær og kun 3 % fra Vissestad. Nesten all malmen i denne perioden ble produsert i 1917. Smelteverket lå på det som heter Prisgrunn øst for Brevikstranda. Det var taubane mellom Meinkjær og Nysten til smelteverket. Smeltehytta var i drift inntil 1919. I 1918 ble det installert en elektrisk ovn som var i drift fra mars til juli 1919. Det ble da smeltet 1227 tonn nikkel-kobber malm som lå i opplag. Av dette ble det utvunnet 10 500 kg nikkel-kobber matte med 52.9% Ni og 25.3% Cu. I 1919 var det ikke drift, men ble det gjort oppfaringsarbeider og diamantboringer i Meinkjær, Nysten og Vissestad. Det ble ikke påvist nye drivbare ressurser ved noen av feltene og gruvedriften ble derfor nedlagt i 1920. Norsk Hydro overtok mutinger fra Staten i 1968, og gjorde geofysiske undersøkelser over forekomstene. De geofysiske målingene innbefattet magnetiske og slingram bakkemålinger og motstandsmålinger (resistivitet) med helikopter. Målingene gav ikke noen indikasjoner på større forekomster på grunt dyp (inntil 30 m). Det ble heller ikke funnet nye forekomster. Det ble ikke utført mer dyptgående målinger. I 1973 oppgav Hydro feltene. Gode priser på nikkel har ført til fornyet interesse for nikkel i Bamble og store deler av området ble mutet av Sulfidmalm AS i 2004 og 2005. NGU fløy geofysikk over Bamble og Arendal på oppdrag for selskapene Blackstone og Sulfidmalm i 2006. Det ble videre utført diamantboringer på Meinkjær, Vissestad og Nysten i 2007 av Blackstone. Blackstone har tatt prøver fra de forskjellige forekomstene og har gehalter opp til 5.05% Ni og 0.15% Co i Vissestad, 1.95% Ni, 0.43% Cu, 0.17% Co i Nysten og 2.88% Ni, 0.08% Cu, 0.12% Co, 0.06 g/t Pt og 0.20 g/t Pd i Meinkjær.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Rosenlund, A. L. , 1917
Bamble nikkelgruber.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4042 B;5 sider
Abstrakt:
Norsk utgave. Det foreligger to versjoner av rapporten: Norsk (Bergarkiv nr. 4042 B) og engelsk (Bergarkiv nr. 4042 A). Den omhandler historikk, malmmengder produsert, gehalter og malmarealer for følgende nikkelgruver og skjerp i Bamle: Bamle grube, Nystein storgrube, Meinkjær grube, Lille Meinkjær og Vissestad grube, øvre og nedre, Hanseås grube, Skogen grube og skjerp. Rapporten konkluderer med at det samlede gabbroareal i feltet er meget lite, maksimum 9000 kvadrat meter. Rapportens siste side gir opplysninger tatt fra avisutklipp om Bamlekompaniet.

Vogt, J.H.L. , 1917
A/S Bamble Nikkelkompani.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4497;29 sider
Abstrakt:
Rapporten har følgende inndeling: Geologisk orientation. Om noritfelterne og om malmens optræden i samme. Om nikkelprocenten i den rene kis (samt i skjærstenen og i bessemerstenen). Om produktionen i tidligere dage, 1859 - 84. Produktion av malm i den senere tid (des. 1916 - juli 1917). Malmens gjennomsnitlige nikkelindhold netto. Om "oplagsmalmen". Antal arbeidere. Nysten grube. Vissestad. Meinkjær grube. Geologisk bemerkning. Oversigt. Fem kart- og profilbilag er referert til.

, 1927
Bamble nikkelverk.
;Norges geologiske undersøkelse;OFFENTLIG PUBLIKASJON; RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6630;15 sider
Abstrakt:
Dokumentet består av bergmesterberetningene for årene 1880-1885 og 1915-1927 fra annalene " Norges bergverksdrift". A/S Bamle Nikkelkompani innstilte drift 21.2.1920. Likvidasjon av selskapet begynte i 1922 og endte i 1927. Forekomstnr.: 10552.

Mathiesen, C. O. , 1977
Ang. nikkelforekomstene i Bamble.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/6A;14 sider
Abstrakt:
I Bamble kommune finnes mange gamle gruber og skjerp på massiv Ni- og Cu- førende magnetkismalm tilknyttet små norittinstrusjoner og situerte i tektoniskinfluerte partier av grensene mellom disse og sidefjellet. Drift ffant sted mellom 1859 og 1884 og igjen mellom 1916 og 1920, med ent total- produksjon av ca. 55 000 tonn skeidet malm med rundt 1,1 % Ni og 0,5 % Cu. De viktigste forekomster var Meinkjær og Nysten, tilknyttet intrusjoner 3- 4 000 m2 i areal. De øvrige er langt mindre, likeså de tilhørende intrusjoner. I 1968 fikk Norsk Hydro A/S håndgivelse på Statens 43 mutinger i kommunen. Deres undersøkelser resulterte i en negativ vurdering av feltets malmpotensial og avtalen gikk ut i 1973. Feltet ble befart og vurdert av USB i 1976. Som tidligere påpekt av Vogt (1905), kan så små intrusjoner neppe gi opphav til større malmforekomster, og lite taler for at forholdene endrer seg vesentlig med dyp. Selve noritten fører bare svak sulfiddisseminasjon. Dessuten ville et konsentrat av malmen ikke føre stort over 3 % Ni og ha dårlig salgsverdi i dag. Videre under- søkelse av Statens rettigheter i feltet anbefales ikke.

Bugge, Arne , 1920
II. Nikkelgruber i Bamble
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.87;14 sider
Abstrakt:
In the present paper the author treats the geology of some deposits of nickelferous pyrrhotite in archean west of the Oslofjord in southern Norway. The deposits, which have been known for a long time, and have been subject to considerable mining operations, are situated shortly west of the fault, which separates the archean region in the west from the unmetamorphosed palaeozoic sedimentary and eruptive rocks of the "Oslo field" in the east. The archean rocks of the district have not up to the present time been adequately mapped or investigated, and the map accompanying this paper is the first result of a detailed mapping in the district. The region is considered to belong to the northern extremity of the so-called "Bamble formation", a complex of archean rocks, which has long ago been given this separate name on account of its containing unquestionable sedimentary rocks, such as quartzite, cordierite- and silimanite gneisses.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TE0254.01 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Vestfold og Telemark Kommune: Bamble (3813)
Kart 1:50000: Kragerø (1712-4) Kart 1:250000: Arendal
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 533684 m. Nord: 6538764 m.
Lengdegrad: 9.5860980 Breddegrad: 58.9871070
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Ressursundertype: Nikkel
Element(er): Ni Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Genese: Ortomagmatisk Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Bamblekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Gabbro noritt Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbronoritt

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Vissestad gruve ligger om lag 670 m SV for Nysten gruve (TE 0252). Gruva består av to drifter, kalt Øvre og Nedre Vissestad. Den øvre driften bestod av en synk. Denne var antakelig kun i drift under Bamble Nikkelverk 1859-1884.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Rosenlund, A. L. , 1917
Bamble nikkelgruber.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4042 B;5 sider
Abstrakt:
Norsk utgave. Det foreligger to versjoner av rapporten: Norsk (Bergarkiv nr. 4042 B) og engelsk (Bergarkiv nr. 4042 A). Den omhandler historikk, malmmengder produsert, gehalter og malmarealer for følgende nikkelgruver og skjerp i Bamle: Bamle grube, Nystein storgrube, Meinkjær grube, Lille Meinkjær og Vissestad grube, øvre og nedre, Hanseås grube, Skogen grube og skjerp. Rapporten konkluderer med at det samlede gabbroareal i feltet er meget lite, maksimum 9000 kvadrat meter. Rapportens siste side gir opplysninger tatt fra avisutklipp om Bamlekompaniet.

Vogt, J.H.L. , 1917
A/S Bamble Nikkelkompani.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4497;29 sider
Abstrakt:
Rapporten har følgende inndeling: Geologisk orientation. Om noritfelterne og om malmens optræden i samme. Om nikkelprocenten i den rene kis (samt i skjærstenen og i bessemerstenen). Om produktionen i tidligere dage, 1859 - 84. Produktion av malm i den senere tid (des. 1916 - juli 1917). Malmens gjennomsnitlige nikkelindhold netto. Om "oplagsmalmen". Antal arbeidere. Nysten grube. Vissestad. Meinkjær grube. Geologisk bemerkning. Oversigt. Fem kart- og profilbilag er referert til.

Lokalisering
Fylke: Vestfold og Telemark Kommune: Bamble (3813)
Kart 1:50000: Kragerø (1712-4) Kart 1:250000: Arendal
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 530074 m. Nord: 6535124 m.
Lengdegrad: 9.5227770 Breddegrad: 58.9546880
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Ressursundertype: Nikkel
Element(er): Ni Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Genese: Ukjent Form: Uregelmessig
Hovedtekstur: Strukturløs Min. fordeling:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Bamblekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Biotitt-kvarts-feltspat gneiss Sedimentær
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Granitt pegmatitt Intrusiv
Sidebergart Gabbro Intrusiv

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Dette er en liten gruve som ligger rett øst for husene på Midre Hartveit. Den består av en ca. 30 m lang stoll som går inn i nord-østlig retning. Den går inn langs foliasjonen i en lys biotittrik kvarts-feltspat gneiss og pegmatitt. I tilknytning til pegmatitten er det en del uregelmessige store aggregater av sulfider i fjellveggen rett ved åpningen. Det er også opptil cm-store flak av grafitt i ytterkanten av pegmatitten. Det er svært lite mineraliserte prøver å finne på den dels overgrodde 150 kbm tipphaugen. Det som finnes består av massiv magnetkis med små mengder kobberkis. Sannsynligvis var det prøvedrift her samtidig og i tilknytning med driften på Meinkjær.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bugge, Arne , 1920
II. Nikkelgruber i Bamble
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.87;14 sider
Abstrakt:
In the present paper the author treats the geology of some deposits of nickelferous pyrrhotite in archean west of the Oslofjord in southern Norway. The deposits, which have been known for a long time, and have been subject to considerable mining operations, are situated shortly west of the fault, which separates the archean region in the west from the unmetamorphosed palaeozoic sedimentary and eruptive rocks of the "Oslo field" in the east. The archean rocks of the district have not up to the present time been adequately mapped or investigated, and the map accompanying this paper is the first result of a detailed mapping in the district. The region is considered to belong to the northern extremity of the so-called "Bamble formation", a complex of archean rocks, which has long ago been given this separate name on account of its containing unquestionable sedimentary rocks, such as quartzite, cordierite- and silimanite gneisses.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TE0256.01 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 1
Kommentar: Samleprøve av sulfider fra overgrodd tipphaug
Antall registrerte elementanalyser = 2
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Vestfold og Telemark Kommune: Bamble (3813)
Kart 1:50000: Kragerø (1712-4) Kart 1:250000: Arendal
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 531061 m. Nord: 6536466 m.
Lengdegrad: 9.5401280 Breddegrad: 58.9666690
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Ressursundertype: Nikkel
Element(er): Ni Co
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon: 34 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Cu 0,46 % 11.04.2008
Ni 1,12 % 11.04.2008

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1859 - 1884 Regulær drift Selskap/Institusjon:Bamble Nikkelverk
1916 - 1919 Regulær drift Selskap/Institusjon:A/S Bamble Nikkelkompani
1960 - 1960 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
Magnetiske flymålinger
1969 - 1973 Geofysikk Selskap/Institusjon:Norsk Hydro
Flymålinger og bakkemålinger
1976 - 1976 Befaring Selskap/Institusjon:NGU
2006 - 2006 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
Flymålinger på oppdrag for Blackstone Ventures inc.
2007 - 2007 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Blackstone Ventures Inc.
11 borhull i 2007

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Genese: Ortomagmatisk Form: Uregelmessig
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Bamblekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Gabbro noritt Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbronoritt
Sidebergart Amfibolitt Intrusiv
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Granittisk gneiss Intrusiv
Opprinnelig bergart :Granitt
Metamorf fase :Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Meinkjær var den viktigste forekomsten til Bamble Nikkelverk som var i virksomhet i perioden 1859 til 1884. Av i alt ca. 37 000 tonn nikkel-kobber malm som ble tatt ut fra gruvene Meinkjær, Nysten og Vissestad, kom 2/3 fra Meinkjær. Ny gruvedrift ble startet opp under navnet A/S Bamle Nikkelkompani i november 1915. Denne driften varte fram til 1920 da aktiviteten ble nedlagt fordi det ikke ble funnet mer driv¬verdig malm. I denne perioden ble det tatt ut 21 500 tonn stein ut av gruvene på Meinkjær, hvorav 17700 tonn var malmholdig. Av dette ble det skeidet ut vel 9 000 tonn malm, hvorav 5 595 tonn ble smeltet. Totalt er det altså tatt ut ca. 34 000 tonn malm fra Meinkjær (25 000 + 9 000 tonn). Meinkjær Gruver består av en rekke dagstrosser og synker, som omkranser et sentralt gabbro/noritt massiv. Dette massivet har i dagen en strøklengde på ca. 100 m i SV-NØ retning og en største bredde på 50-55 m. 25-30 m NØ for Meinkjær-gabbroen er det en annen kropp av gabbro/noritt i størrelse mer 100 x 30 m. 10-20 m NV for denne igjen er en tredje mindre gabbrokropp. I sørkanten av denne befinner det seg en liten gruve; Stolz gruva. Mineraliseringene i Meinkjær opptrer for det meste langs kontakten mellom gabbro-kroppen og de omgivende gneissene. Gabbrokroppen har et fall på ca. 30-40 grader mot nordvest, og de viktigste mineraliseringene befinner seg i liggen på østsiden av gabbroen. Gruva her er kjent som sjaktgruben og har en lengde langs fallet på 75-80 m og en bredde på 35-40 m. Høyden på gruverommene varierer fra 2.5-3 m til 4-6 m. Ut fra driftene må malmen ha vært sammenhengende. I bunnen støtte man i 1917 på en 5-10 m mektig, gjennomsettende pegmatitt¬gang. Det ble i 1918 funnet malm i et borhull på sørsiden av denne pegmatitt¬gangen (1.20 m med 1.82% Ni og 1.32% Cu) , men videre boring kunne ikke påvise noen fort¬settelse. Den vestlige gruva er kjent som Kirken og Sakristiet. Den var forbundet med sjaktgruben via en 30 m lang stoll på 20 meters dyp. Driften i vest var ca. 40 m lang, drevet til ca. 20 meters dyp? Under driften i siste periode ble det skeidet en del malm fra det som lå igjen i gruva fra den gamle driften i perioden 1859-1884.
Historikk
Nikkelfeltene i Bamble Det finnes en rekke forekomster av nikkelholdig sulfidmalm i Bamble. Disse er tilknyttet kropper med mafiske intrusiver. Det var anlagt flere gruver på disse forekomstene: Meinkjær, Bamble, Nysten, Vissestad, Øvre og Nedre Hansås og Skaugen. Den første driften foregikk i perioden 1859-1884 under navnet Bamble Nikkelverk, med den viktigste driften på Meinkjær. I alt ble det da produsert 37000 tonn skeidet malm med ca. 1.1% nikkel og 0.5% kobber, hvorav 2/3 var fra Meinkjær og 1/4 fra Nysten i den tiden. Nikkelverket ble nedlagt i 1885 på grunn av lave priser på nikkel. Ny drift ble igangsatt igjen fra 1916 til 1919, nå under navnet A/S Bamle Nikkelkompani. I denne perioden ble det produsert ca. 18 000 tonn smeltemalm fra 73 000 tonn uttatt masse fra de tre gruvene Nysten, Vissestad og Meinkjær. Ved feltene i Hansås og Skaugen ble det kun gjort mindre geologiske undersøkelser. Av malmen ble 66 % produsert fra Nysten, 31 % fra Meinkjær og kun 3 % fra Vissestad. Nesten all malmen i denne perioden ble produsert i 1917. Smelteverket lå på det som heter Prisgrunn øst for Brevikstranda. Det var taubane mellom Meinkjær og Nysten til smelteverket. Smeltehytta var i drift inntil 1919. I 1918 ble det installert en elektrisk ovn som var i drift fra mars til juli 1919. Det ble da smeltet 1227 tonn nikkel-kobber malm som lå i opplag. Av dette ble det utvunnet 10 500 kg nikkel-kobber matte med 52.9% Ni og 25.3% Cu. I 1919 var det ikke drift, men ble det gjort oppfaringsarbeider og diamantboringer i Meinkjær, Nysten og Vissestad. Det ble ikke påvist nye drivbare ressurser ved noen av feltene og gruvedriften ble derfor nedlagt i 1920. Norsk Hydro overtok mutinger fra Staten i 1968, og gjorde geofysiske undersøkelser over forekomstene. De geofysiske målingene innbefattet magnetiske og slingram bakkemålinger og motstandsmålinger (resistivitet) med helikopter. Målingene gav ikke noen indikasjoner på større forekomster på grunt dyp (inntil 30 m). Det ble heller ikke funnet nye forekomster. Det ble ikke utført mer dyptgående målinger. I 1973 oppgav Hydro feltene. Gode priser på nikkel har ført til fornyet interesse for nikkel i Bamble og store deler av området ble mutet av Sulfidmalm AS i 2004 og 2005. NGU fløy geofysikk over Bamble og Arendal på oppdrag for selskapene Blackstone og Sulfidmalm i 2006. Det ble videre utført diamantboringer på Meinkjær, Vissestad og Nysten i 2007 av Blackstone. Blackstone har tatt prøver fra de forskjellige forekomstene og har gehalter opp til 5.05% Ni og 0.15% Co i Vissestad, 1.95% Ni, 0.43% Cu, 0.17% Co i Nysten og 2.88% Ni, 0.08% Cu, 0.12% Co, 0.06 g/t Pt og 0.20 g/t Pd i Meinkjær.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bugge, Arne , 1920
II. Nikkelgruber i Bamble
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.87;14 sider
Abstrakt:
In the present paper the author treats the geology of some deposits of nickelferous pyrrhotite in archean west of the Oslofjord in southern Norway. The deposits, which have been known for a long time, and have been subject to considerable mining operations, are situated shortly west of the fault, which separates the archean region in the west from the unmetamorphosed palaeozoic sedimentary and eruptive rocks of the "Oslo field" in the east. The archean rocks of the district have not up to the present time been adequately mapped or investigated, and the map accompanying this paper is the first result of a detailed mapping in the district. The region is considered to belong to the northern extremity of the so-called "Bamble formation", a complex of archean rocks, which has long ago been given this separate name on account of its containing unquestionable sedimentary rocks, such as quartzite, cordierite- and silimanite gneisses.

Vogt, J.H.L. , 1917
A/S Bamble Nikkelkompani.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4497;29 sider
Abstrakt:
Rapporten har følgende inndeling: Geologisk orientation. Om noritfelterne og om malmens optræden i samme. Om nikkelprocenten i den rene kis (samt i skjærstenen og i bessemerstenen). Om produktionen i tidligere dage, 1859 - 84. Produktion av malm i den senere tid (des. 1916 - juli 1917). Malmens gjennomsnitlige nikkelindhold netto. Om "oplagsmalmen". Antal arbeidere. Nysten grube. Vissestad. Meinkjær grube. Geologisk bemerkning. Oversigt. Fem kart- og profilbilag er referert til.

Rosenlund, A. L. , 1917
Bamble nikkelgruber.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4042 B;5 sider
Abstrakt:
Norsk utgave. Det foreligger to versjoner av rapporten: Norsk (Bergarkiv nr. 4042 B) og engelsk (Bergarkiv nr. 4042 A). Den omhandler historikk, malmmengder produsert, gehalter og malmarealer for følgende nikkelgruver og skjerp i Bamle: Bamle grube, Nystein storgrube, Meinkjær grube, Lille Meinkjær og Vissestad grube, øvre og nedre, Hanseås grube, Skogen grube og skjerp. Rapporten konkluderer med at det samlede gabbroareal i feltet er meget lite, maksimum 9000 kvadrat meter. Rapportens siste side gir opplysninger tatt fra avisutklipp om Bamlekompaniet.

, 1927
Bamble nikkelverk.
;Norges geologiske undersøkelse;OFFENTLIG PUBLIKASJON; RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6630;15 sider
Abstrakt:
Dokumentet består av bergmesterberetningene for årene 1880-1885 og 1915-1927 fra annalene " Norges bergverksdrift". A/S Bamle Nikkelkompani innstilte drift 21.2.1920. Likvidasjon av selskapet begynte i 1922 og endte i 1927. Forekomstnr.: 10552.

, 1887
Befaring av Bamble Verks gruber og skjærp.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4494;6 sider
Abstrakt:
Dokumentet er en rapport fra befaringene i 1887 av nikkelgruvene Meinkjær, Vissestad, Nystein, Bamble, Hansås og Skaugen, og av tilstøtende skjerp. Informasjon er gitt for de individuelle gruver om beliggenhet og historikk, og om observasjoner gjort i gruveåpningene og på tippene under befaringen. Forekomstnr. forts.: 10552.

R.K. , 1916
Meinkjær grube, utsigter for fremtidig produktion.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4495;5 sider
Abstrakt:
Rapporten opplyser om Meinkjærforekomstens anstående malmarealer og gehalter i øst- og vestdriftens bunn og lengderetning. Den anslår produksjonsevne og fremlegger forslag til oppfaring. Forekomstnr. forts.: 10552.

Mathiesen, C. O. , 1977
Ang. nikkelforekomstene i Bamble.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/6A;14 sider
Abstrakt:
I Bamble kommune finnes mange gamle gruber og skjerp på massiv Ni- og Cu- førende magnetkismalm tilknyttet små norittinstrusjoner og situerte i tektoniskinfluerte partier av grensene mellom disse og sidefjellet. Drift ffant sted mellom 1859 og 1884 og igjen mellom 1916 og 1920, med ent total- produksjon av ca. 55 000 tonn skeidet malm med rundt 1,1 % Ni og 0,5 % Cu. De viktigste forekomster var Meinkjær og Nysten, tilknyttet intrusjoner 3- 4 000 m2 i areal. De øvrige er langt mindre, likeså de tilhørende intrusjoner. I 1968 fikk Norsk Hydro A/S håndgivelse på Statens 43 mutinger i kommunen. Deres undersøkelser resulterte i en negativ vurdering av feltets malmpotensial og avtalen gikk ut i 1973. Feltet ble befart og vurdert av USB i 1976. Som tidligere påpekt av Vogt (1905), kan så små intrusjoner neppe gi opphav til større malmforekomster, og lite taler for at forholdene endrer seg vesentlig med dyp. Selve noritten fører bare svak sulfiddisseminasjon. Dessuten ville et konsentrat av malmen ikke føre stort over 3 % Ni og ha dårlig salgsverdi i dag. Videre under- søkelse av Statens rettigheter i feltet anbefales ikke.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TE0257.01 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Uregelmessige aggregater av magnetkis, noe kobberkis og spredt pyritt i amfiboldominert matriks
Antall registrerte elementanalyser = 1
TE0257.02 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: M. rik impregnasjon av magnetkis/pentlanditt og enkelte aggregater av kobberkis i amfibolmatriks
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Vestfold og Telemark Kommune: Bamble (3813)
Kart 1:50000: Kragerø (1712-4) Kart 1:250000: Arendal
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 531609 m. Nord: 6538014 m.
Lengdegrad: 9.5498720 Breddegrad: 58.9805300
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Ressursundertype: Nikkel
Element(er): Ni Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)


Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Genese: Ortomagmatisk Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Bamblekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Lokalisering
Fylke: Vestfold og Telemark Kommune: Bamble (3813)
Kart 1:50000: Kragerø (1712-4) Kart 1:250000: Arendal
Fylke: (Ingen koordinater)

Ressurs
Ressurstype: Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Ressursundertype: Nikkel
Element(er): Ni Cu


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Det finnes en rekke forekomster av nikkelholdig sulfidmalm i Bamble. Disse er tilknyttet kropper med mafiske intrusiver. Det var anlagt flere gruver på disse forekomstene: Bamble, Nysten, Meinkjær, Vissestad, Øvre og Nedre Hansås og Skaugen. Den første driften foregikk i perioden 1859-1884 under navnet Bamble Nikkelverk, med den viktigste driften på Meinkjær. I alt ble det da produsert 37000 tonn skeidet malm med ca. 1.1% nikkel og 0.5% kobber, hvorav 2/3 var fra Meinkjær og 1/4 fra Nysten i den tiden. Ny drift ble igangsatt igjen fra 1916 til 1919, nå under navnet A/S Bamle Nikkelkompani. I denne perioden ble det produsert ca. 18 000 tonn smeltemalm fra 73 000 tonn uttatt masse fra de tre gruvene Nysten, Vissestad og Meinkjær. Av malmen ble 66 % produsert fra Nysten, 31 % fra Meinkjær og kun 3 % fra Vissestad. Nesten all malmen i denne perioden ble produsert i 1917. Smelteverket lå på det som heter Prisgrunn øst for Brevikstranda. Det var taubane mellom Meinkjær og via Nysten til smelteverket. Smeltehytta var i drift inntil 1919. I 1918 ble det installert en elektrisk ovn som var i drift fra mars til juli 1919. Det ble da smeltet 1227.1 tonn nikkel-kobbermalm som lå i opplag. Av dette ble det utvunnet 10 500 kg nikkel-kobbermatte med 52.9% Ni og 25.3% Cu. I 1919 ble det gjort oppfaringsarbeider og diamantboringer i Meinkjær, Nysten og Vissestad. Ved feltene i Hansås og Skaugen ble det kun gjort mindre geologiske undersøkelser. Det ble ikke påvist nye drivbare ressurser i noen av feltene og gruvedriften ble derfor nedlagt i 1920. Norsk Hydro overtok mutinger fra Staten i 1968, og gjorde geofysiske undersøkelser over forekomstene. De geofysiske målingene innbefattet magnetiske og slingram bakkemålinger og motstandsmålinger (resistivitet) med helikopter. Målingene gav ikke noen indikasjoner på større forekomster på grunt dyp (inntil 30 m). Det ble heller ikke funnet nye forekomster. Det ble ikke utført mer dyptgående målinger. I 1973 oppgav Hydro feltene. Gode priser på nikkel har ført til fornyet interesse for nikkel i Bamble og store deler av området ble mutet av Sulfidmalm AS i 2004 og 2005. NGU fløy geofysikk over Bamble og Arendal på oppdrag for selskapene Blackstone og Sulfidmalm i 2006. Det ble videre utført diamantboringer på Meinkjær, Vissestad og Nysten i 2007 av Blackstone. Blackstone har tatt prøver fra de forskjellige forekomstene og har gehalter opp til 5.05% Ni og 0.15% Co i Vissestad, 1.95% Ni, 0.43% Cu, 0.17% Co i Nysten og 2.88% Ni, 0.08% Cu, 0.12% Co, 0.06 g/t Pt og 0.20 g/t Pd i Meinkjær.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Mathiesen, C. O. , 1977
Ang. nikkelforekomstene i Bamble.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/6A;14 sider
Abstrakt:
I Bamble kommune finnes mange gamle gruber og skjerp på massiv Ni- og Cu- førende magnetkismalm tilknyttet små norittinstrusjoner og situerte i tektoniskinfluerte partier av grensene mellom disse og sidefjellet. Drift ffant sted mellom 1859 og 1884 og igjen mellom 1916 og 1920, med ent total- produksjon av ca. 55 000 tonn skeidet malm med rundt 1,1 % Ni og 0,5 % Cu. De viktigste forekomster var Meinkjær og Nysten, tilknyttet intrusjoner 3- 4 000 m2 i areal. De øvrige er langt mindre, likeså de tilhørende intrusjoner. I 1968 fikk Norsk Hydro A/S håndgivelse på Statens 43 mutinger i kommunen. Deres undersøkelser resulterte i en negativ vurdering av feltets malmpotensial og avtalen gikk ut i 1973. Feltet ble befart og vurdert av USB i 1976. Som tidligere påpekt av Vogt (1905), kan så små intrusjoner neppe gi opphav til større malmforekomster, og lite taler for at forholdene endrer seg vesentlig med dyp. Selve noritten fører bare svak sulfiddisseminasjon. Dessuten ville et konsentrat av malmen ikke føre stort over 3 % Ni og ha dårlig salgsverdi i dag. Videre under- søkelse av Statens rettigheter i feltet anbefales ikke.

, 1927
Bamble nikkelverk.
;Norges geologiske undersøkelse;OFFENTLIG PUBLIKASJON; RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6630;15 sider
Abstrakt:
Dokumentet består av bergmesterberetningene for årene 1880-1885 og 1915-1927 fra annalene " Norges bergverksdrift". A/S Bamle Nikkelkompani innstilte drift 21.2.1920. Likvidasjon av selskapet begynte i 1922 og endte i 1927. Forekomstnr.: 10552.

Bugge, Arne , 1920
II. Nikkelgruber i Bamble
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.87;14 sider
Abstrakt:
In the present paper the author treats the geology of some deposits of nickelferous pyrrhotite in archean west of the Oslofjord in southern Norway. The deposits, which have been known for a long time, and have been subject to considerable mining operations, are situated shortly west of the fault, which separates the archean region in the west from the unmetamorphosed palaeozoic sedimentary and eruptive rocks of the "Oslo field" in the east. The archean rocks of the district have not up to the present time been adequately mapped or investigated, and the map accompanying this paper is the first result of a detailed mapping in the district. The region is considered to belong to the northern extremity of the so-called "Bamble formation", a complex of archean rocks, which has long ago been given this separate name on account of its containing unquestionable sedimentary rocks, such as quartzite, cordierite- and silimanite gneisses.

Bugge, C. , 1918
Rapport over Bamble Nikkelverks grubefelter.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 42;2 sider
Abstrakt:
Forts. Forekomstens navn og koordinater: Bamble 531.80-653580/531.35- 6543.80 Lok. nr. 10549-10552 Rapporten gir informasjon om bergartene i norittfeltene ved Nysteinen og Vissestad i Bamble, og om deres innbyrdes aldersrelasjon.

Rosenlund, A. L. , 1917
Bamble nikkelgruber.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4042 B;5 sider
Abstrakt:
Norsk utgave. Det foreligger to versjoner av rapporten: Norsk (Bergarkiv nr. 4042 B) og engelsk (Bergarkiv nr. 4042 A). Den omhandler historikk, malmmengder produsert, gehalter og malmarealer for følgende nikkelgruver og skjerp i Bamle: Bamle grube, Nystein storgrube, Meinkjær grube, Lille Meinkjær og Vissestad grube, øvre og nedre, Hanseås grube, Skogen grube og skjerp. Rapporten konkluderer med at det samlede gabbroareal i feltet er meget lite, maksimum 9000 kvadrat meter. Rapportens siste side gir opplysninger tatt fra avisutklipp om Bamlekompaniet.


Faktaarket ble generert 21.01.2022

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2022 Norges geologiske undersøkelse